Kort om arbeidsprosessen
Kommunen skal sørge for nødvendige helse- og omsorgstjenester til personer som trenger bistand til å mestre eget liv og eget boforhold. Tjenestene skal dekke de samlede behovene som brukeren har rett til å få dekket, basert på en individuell kartlegging og en rettighetsvurdering etter pasient- og brukerrettighetsloven. Tjenestene skal ytes med respekt og verdighet og skal ivareta brukerens ønsker og behov så langt det er mulig og forsvarlig.
En trygg og forutsigbar bosituasjon er en forutsetning for god livsmestring, håndtering av helseutfordringer, deltakelse i samfunnet og forebygging av sosiale problemer.
Arbeidsprosessen gjelder alle målgrupper, men retter seg særlig mot personer med rus og/eller psykisk helseproblematikk.
Bakgrunn
Informasjon til kommunen om hjelpebehov kan komme fra:
- søknad eller annen type formell/uformell henvendelse fra bruker eller fullmektig
- bekymringsmelding fra pårørende, naboer, fastlege, instanser i kommunen eller spesialisthelsetjenesten eller andre
- bekymringsmelding/informasjon fra frivillige organisasjoner/brukerorganisasjoner
- informasjon fra spesialisthelsetjenesten eller kommunal institusjon om utskrivningsklar pasient
- informasjon om løslatelse fra fengsel
- informasjon via øvrig formalisert eller uformelt samarbeid
- annet/andre
Faser i arbeidsprosessen
Velg fase for å se beskrivelse og hva som skjer i hver fase.
- Fase 1
- Kontaktetablering og kartlegging
- Fase 2
- Utmåling og tildeling av tjenester
- Fase 3
- Helhetlig oppfølging
- Bruker
- I vid forstand er bruker en person som benytter seg av offentlige tjenester/tilbud i en eller annen form. I helseprofesjonenes forståelse har brukerbegrepet kommet som en del av utviklingen av det psykiske helsearbeidet med et mangfold av tjenester som gjelder både det psykiatriske behandlingstilbudet, men også sosiale og økonomiske ytelser, bolig og fritidstilbud mm. Brukere er ikke bare psykiatriske pasienter, men brukere av tjenester på ulike nivåer, i helseforetak, i kommuner og i det private helsetilbudet.
- Brukermedvirkning
Brukermedvirkning er en betegnelse for beslutningsprosesser og utforming av tjenestetilbud hvor brukeren har innflytelse. Dette innebærer at mottakere av tjenester og ytelser (brukere) selv aktivt skal medvirke og ta beslutninger i forhold som angår dem. Brukermedvirkning skjer når brukeren på individnivå og brukerorganisasjonene eller brukerrepresentanter på systemnivå får delta i planleggingen, gjennomføringen og evalueringen av tiltak.
Bistand i forhold til bolig og tjenester må ta utgangspunkt i brukers egne ønsker og behov. Bruker skal informeres om sine rettigheter og muligheter og involveres i hele prosessen ut fra sine forutsetninger og behov. Brukeren må møtes på egne premisser, med respekt og verdighet. Pårørende bør involveres i prosessen etter samtykke fra bruker.
Metoder og verktøy:
- Temasider i Veiviseren: Individuell Plan
- Helsedirektoratet: Om individuell plan og koordinator
- Kompetansesenter for brukererfaring og tjenesteutvikling: Hvor skjer brukermedvirrning for voksne?
- Helsebiblioteket: Om fokusgruppeintervju
- NAPHA: Nettverksmøter som metode
- Kommunetorget: Introduksjon til motiverende samtale
-
Dette huset er ikke som alle andre hus
- Utgivelsesår
- 2008
- Forfatter
- M. Flåto
- Type publikasjon
- Masteroppgave
-
Bokvalitet og verdighet
- en evaluering av boliger for mennesker med rus- og psykiske lidelser
- Utgivelsesår
- 2019
- Forfatter
- Solvår Wågø, Karin Høyland og Lars Arne Bø
- Type publikasjon
- Rapport
-
"Vi ønsker å bli sett, men ønsker ikke å bli sett rart på"
- Utgivelsesår
- 2015
- Forfatter
- T. H. Eidså og E. A. Haraldstad
- Type publikasjon
- Masteroppgave
-
Bolig for personer med psykisk lidelse og rusproblematikk
- Utgivelsesår
- 2007
- Forfatter
- I.L. S. Hansen og S. Øverås
- Type publikasjon
- Bokkapittel
-
Economic Strategies among Long-Term Homeless People: The concept of Harvesting Economy.
- Utgivelsesår
- 2010
- Forfatter
- M. Flåto og K. Johannessen
- Type publikasjon
- Artikkel
-
En verdig bosituasjon innen psykisk helsearbeid
- Oppdragsutfører
- NIBR
- Utgivelsesår
- 2012
- Forfatter
- A. Holm
- Type publikasjon
- Rapport
-
Helhetlige tjenestetilbud med basis i bolig
- Utgivelsesår
- 2013
- Forfatter
- G. V. Hansen
- Type publikasjon
- Artikkel
-
Ikke bare bare å bo
- Oppdragsutfører
- Fafo og NOVA
- Utgivelsesår
- 2007
- Forfatter
- Inger Lise Skog Hansen, Heidi Gautun, Åsmund Langsether og Hans Christian Sandlie
- Type publikasjon
- Rapport
-
Kommunale leieboeres boligkarrierer 2001-2005
- Oppdragsutfører
- SINTEF Byggforsk og NOVA
- Utgivelsesår
- 2010
- Forfatter
- L. Gulbrandsen og T. Hansen
- Type publikasjon
- Rapport
-
Min bolig - Mitt hjem
- Oppdragsutfører
- Diakonhjemmet sykehus, Vinderen DPS, TEDD og Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo, ByBo
- Utgivelsesår
- 2011
- Forfatter
- C. Frantzen og E. M. N. Karagøz
- Type publikasjon
- Rapport
-
Samlokaliserte boliger og store bofellesskap
- Utgivelsesår
- 2012
- Forfatter
- I. L. S. Hansen og A. S. Grødem
- Type publikasjon
- Rapport
-
Sosialt arbeid med personer som trenger booppfølging
- Oppdragsutfører
- Diakonhjemmet Høgskole
- Utgivelsesår
- 2011
- Forfatter
- Rita Elisabeth Eriksen
- Type publikasjon
- Rapport
-
Meeting the needs of homeless people
- Oppdragsutfører
- NIBR, Diakonhjemmet University College, University of Stirling
- Utgivelsesår
- 2012
- Forfatter
- I. Anderson, E. Dyb og S. Ytrehus
- Type publikasjon
- Rapport
-
Erfaringer med å bo i egen bolig ved langvarige psykiske helseproblemer
- Utgivelsesår
- 2013
- Forfatter
- E. Andvig, A. Lyberg og M. T. Gonzales
- Type publikasjon
- Artikkel
-
Husrom uten hjerterom. Kan bolig motvirke marginaliseringsprosesser?
- Oppdragsutfører
- Agderforskning
- Utgivelsesår
- 2012
- Forfatter
- K. Bakke, I. Kvamme, T. S. Mydland og R. Wærdahl
- Type publikasjon
- Rapport
-
Alle skal bo, det er tjenestene det kommer an på
- Oppdragsutfører
- Fafo
- Utgivelsesår
- 2005
- Forfatter
- I. L. S. Hansen og S. Ytrehus
- Type publikasjon
- Rapport
-
Et trygt sted å bo. Og noe mer
Evaluering av botilbudet til unge som bryter med familien på grunn av tvangsekteskap
- Oppdragsutfører
- Institutt for samfunnsforskning
- Utgivelsesår
- 2008
- Forfatter
- A. Bredal og J. Orupabo
- Type publikasjon
- Rapport
-
Meeting the needs of homeless people: Interprofessional work in Norway and Scotland
- Oppdragsutfører
- NIBR, Diakonhjemmet University College, University of Stirling
- Utgivelsesår
- 2012
- Forfatter
- I. Anderson, E. Dyb og S. Ytrehus
- Type publikasjon
- Rapport
-
Overgang fra barnevern til selvstendig tilværelse
- Utgivelsesår
- 2010
- Forfatter
- Grete Eide Rønningen og Ranveig van der Meij
- Type publikasjon
- Rapport
-
Overgang fra barnevern til selvstendig tilværelse
- Utgivelsesår
- 2010
- Forfatter
- Grete Eide Rønningen og Ranveig van der Meij
- Type publikasjon
- Rapport
-
Evaluering av det nasjonale bo- og støttetilbud for ungdom utsatt for tvangsekteskap. Sluttrapport
- Oppdragsutfører
- Rambøll
- Forfatter
- Rambøll
- Type publikasjon
- Rapport
-
Housing first i Norge – en kartlegging
- Utgivelsesår
- 2014
- Forfatter
- M. I. Snertingdal
- Type publikasjon
- Rapport
-
Rus og bolig
- Oppdragsutfører
- NIBR - Norsk institutt for by- og regionsforskning
- Utgivelsesår
- 2015
- Forfatter
- Evelin Dyb, Arne Holm
- Type publikasjon
- Rapport
-
Bo-oppfølging med elementer fra Housing First Forprosjekt for å undersøke om et Housing First team kan bli et supplement til det allerede eksisterende tilbudet i kommunen. Stavanger kommune gjennomførte, i samarbeid med Helse Stavanger, Avdeling Unge Voksne, et forprosjekt der en kartla målgruppen for et mulig Housing First prosjekt, beskrev samarbeidsmuligheter, ressursbehov og mulige finansieringskilder. Det ble utarbeidet en prosjektrapport (se vedlegg).
Ut fra prosjektrapporten ble der skrevet en politisk sak der forslag til vedtak var å etablere et bo-oppfølgingsteam basert på prinsipper fra Housing first modellen i Stavanger kommune. Forslag til vedtak ble vedtatt, og i 2015 startet Stavanger kommune opp prosjektet. Prosjektet er to-årig.
-
Gjøviks nettløsning med informasjon om tilbud til personer med demens Gjøvik kommune satser på en god demensomsorg fordi demenssykdommer rammer en relativt stor andel av befolkningen. Gjøvik har utviklet en nettside med lett forståelig informasjon om demenssykdommer og Gjøvik kommunes tilbud til personer med demens og deres pårørende. Ulike videosnutter beskriver de ulike tilbudene.
-
Tandem Kristiansand kommune Tandem er et samarbeid mellom Sørlandet sykehus HF og Kristiansand kommune om å yte tjenester til en gruppe mennesker som har samtidige rus og psykiske lidelser. Tjenestetilbudet skal omfatte de brukerne som ikke klarer å nyttiggjøre seg hjelp fra hverken 1. eller 2. linjetjenesten hver for seg.
-
Omsorgsboliger med aktivitetstilbud Botilbudet er 17 småhus inkludert 3 boliger for par, innflyttingsklart i oktober 2013. Bruttoarealet for hver av de ordinære boenhetene er ca. 42 kvadratmeter. Boligene er av type passivhus med fokus på energisparing.
Etableringen har skjedd med en del kontroverser og skepsis. Det var mange, både naboer og fagfolk, som så problemer med å plassere så mange mennesker med rusutfordringer og psykiske plager på ett sted.
Etableringen av disse boligene har blitt til gjennom stor grad av brukermedvirkning. Beboerne har alle et langt rusliv bak seg.
-
Jegersberg gård rehabiliterings- og kompetansesenter Type tjenestetilbud: Kompetanse og rehabiliteringssenter
Beliggenhet: Kristiansand sentrum, like ved UiA
Målgruppe: Rusavhengige over 18 år
Antall deltagere: 26
Bemanning: 2 sosialfaglige, 2 mentorer, snekker, hestefaglig, næringsansvarlig, kokk, leder
Tilgjengelighet: God, tilrettelagt
Ferdigstillelse: Etablert i 2013. Byggetrinn 2 ferdig, planlegger byggetrinn 3/ utvidelse
Eieform: Jegersberg gård er eid av Kristiansand kommuneJegersberg gård er resultatet av en modellutvikling som ble gjennomført i samarbeid med Sørlandet sykehus HF, Universitetet i Agder, næringslivet og organisasjoner. Jegersberg gård rehabiliterings- og kompetansesenter ble etablert i mai 2013. Senterets overordnede målsetting er å tilby et langsiktig og helhetlig medikamentfritt rehabiliteringstilbud til rusmiddelavhengige.
-
M100. Overgangsbolig etter langtidsbehandling M100 er et botiltak for personer som har gjennomført langtidsbehandling i Tverrfaglig Spesialisert Behandling (TSB). Beboerne skal ha kommet langt i sin rehabiliteringsprosess, men likevel ha behov for noe praktisk bo trening, oppfølging og eventuelt andre tjenester før utflytting til egen bolig. Inntakskriteriene er at søker må ha fylt 18 år. IP og kriseplan skal være utarbeidet før innflytting. M 100 er et hybelhus med 9 hybelleiligheter. Hybelleilighetene er utstyrt med stue/soverom, minikjøkken og bad. I tillegg er det felleskjøkken og oppholdsrom.
-
Bolig for personer med samtidig rusmisbruk og psykiske lidelse i Trondheim Dette eksemplet beskriver hvordan Trondheim kommune etablerte et botilbud for 10 menn med rusproblemer og psykiske utfordringer som har hatt utfordringer med å bo i en vanlig bolig. Målet med etableringen var at beboerne skulle få mer stabile boforhold som legger til rette for skadereduksjon gjennom blant annet gode aktivitetstilbud og gjennom god kost og ernæring.
-
Brukeransettelse i enhet for rus- og psykisk helse Ansettelse av personer med erfaringskompetanse i praktisk tjenesteyting til personer med rusavhengighet i mestringsenhet i Sandnes Kommune
-
Recovery som faglig plattform i rus- og psykisk helse Ulike tiltak for å etablere recovery-tenkning som grunnlag for praksis innen rus- og psykisk helsearbeid i en kommune.
-
Housing First i Sandnes Housing first er en metode og holdning når det gjelder bosetting av mennesker med omfattende problematikk knyttet til rus, psykiske vansker og bostedsløshet. Gjennom bosetting i ordinære boliger i ordinære bomiljø og tilgang til fleksible, tverrfaglige, ambulante tjenester kan bostedsløse oppnå varige boforhold.
- Overordnede prinsipper og modell for varig bosetting av bostedsløse
- Startet i New York – gode evalueringer – spredt internasjonalt
- Valgfrihet - brukerinvolvering – ambulante tjenester
- Motsats til ordinære trappetrinnsmodeller med kvalifisering til bolig
- Rett og slett: Bolig først!
-
Foyer Bodø Foyer Bodø er et tilbud til ungdom mellom 16 og 23 år som er - eller står i fare for å bli - bostedsløse, og har behov for hjelp og veiledning. Foyer Bodø er tilknyttet barneverntjenesten i kommunen. Ungdommene som søkes inn i Foyer er allerede i kontakt med NAV, Flyktningkontoret eller Barneverntjenesten i kommunen. Foyer tilbyr bolig, veiledning og bistand til koordinering, tilrettelagt den enkelte ungdommen, slik at det er lettere for ungdommen å få oversikt og ta styring i eget liv. Det skapes et hjem, og endring i eget liv skapes gjennom trygg og god tverrfaglig oppfølging som bidrar til selvstendige unge voksne.
-
Oppsøkende behandlingsteam Oppsøkende behandlingsteam (OBS) er et samarbeidstiltak mellom Stavanger kommune og Stavanger universitetssykehus. Teamet skal sikre gode og samordnede tjenester for brukere med alvorlige psykiske lidelser med ulik type tilleggsproblematikk, og som gjerne har behov for både oppfølging fra kommune og spesialisthelsetjeneste.
-
Tidlig intervensjon – unge og rus (TIUR) Tidlig intervensjon – unge og rus (TIUR) er et samarbeidsmodell mellom Ringsaker kommune og Ringsaker lensmannskontor. Tiltaket har som hovedmål å styrke arbeidet med avdekking, tidlig innsats og oppfølging av ungdom som står i fare for å utvikle problemer knyttet til rus og kriminalitet. Kommunens og politiets virkemidler benyttes i en helhetlig tilnærming gjennom rask reaksjon, tverrfaglig samarbeid og individtilpassede tiltak. Tiltaket er forankret i SLT-modellen. Det er utviklet en egen metodehåndbok «Tidlig intervensjon – unge og rus (TIUR)».
-
Fra bostedsløs til beboer Dette eksempelet er noen år gammelt, men kommuner kan fortsatt lære av prosessen i prosjektet og de erfaringene kommunen deler.
Med prosjektet «Fra bostedsløs til beboer» ønsket Tromsø kommune å styrke det boligsosiale arbeidet overfor bostedsløse i kommunen. Prosjektet skulle bidra til å utvikle gode rutiner for samhandling mellom tjenestene på systemnivå, og styrke den individrettede oppfølgingen av de som søker midlertidig botilbud etter § 27 i Lov om sosiale tjenester i NAV. Dette for å sikre raskere overgang til varig bolig for de med behov for bistand. NAV Tromsø og Boligkontoret var ansvarlige for gjennomføringen av prosjektet.
-
Oppfølgingsrutine rusmiddelavhengige: institusjon-bolig Overgangen mellom institusjon og bolig er sårbar og resulterer ofte i reinnleggelse i institusjon. For å gjøre denne overgangen mindre sårbar og at den enkelte lykkes bedre i bosettingen i egen bolig utviklet Oslo kommune en rutine for hvordan dette arbeidet best ivaretas.
-
Heim: Utvikling av forsterket og tilrettelagt heldøgns bo- og tjenestetilbud Prosjektet «Heim» beskriver utviklingen av et helhetlig bolig- og tjenestetilbud for én tjenestemottaker med behov for et særskilt forsterket og tilrettelagt heldøgns tjenestetilbud. Det stilles store krav til de fysiske omgivelsene, og det vektlegges videre en miljøterapeutisk tilnærming som skal fremme økt livskvalitet samt forebygge adferd og psykiske vansker – alt innenfor de juridiske rammene som foreligger og i tett samarbeid med Nordlandssykehuset/sikkerhetspsykiatrisk avdeling. Det stilles følgelig også store krav til de ansattes sikkerhet.
Annet til hele arbeidsprosessen:
Oppfølgingstjenester i hjemmet, også kalt bo-oppfølgingstjenester, er en samlebetegnelse for alle tjenester, eller profesjonell hjelp, som gis for at brukeren skal kunne leve og bo i egen bolig. En slik bred definisjon av bo-oppfølging vil i tillegg til praktisk bistand i hjemmet også innbefatte behandling, oppfølging og annen type hjelp som brukeren trenger. Dette kan f.eks. være støttesamtaler, angsttrening, hjelp til rusmestring, råd og veiledning m.m. En bo-oppfølger vil nødvendigvis yte tjenester, men i dette ligger også arbeide for endring, mestring og bedring av brukerens livskvalitet. Felles for den hjelpen som gis er at den tar utgangspunkt i brukerens individuelle behov og ytes der brukeren bor. Hovedmålet med hjelpen er stabilitet og mestring av boforholdet.
En helhetlig, systematisk og god oppfølging fra kommunens side tilsier at tjenester fra NAV og tjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven ytes i tett sammenheng, med aktivt samarbeid mellom tjenesteytere og virksomheter. Også andre tjenester er aktuelle samarbeidspartnere, så som spesialisthelsetjenesten.