ARBEIDSPROSESS

Etterinstallering av heis i eksisterende boligmasse

Kort om arbeidsprosessen

I 2040 vil om lag 24 prosent av boligene være bebodd av personer over 70 år, og frem mot 2060 vil antallet eldre over 80 år tredobles. Samtidig har personer under 67 år som har behov for hjemmetjeneste økt fra 25 000 i 1992 til 65 000 i 2005, en utvikling som forventes å fortsette de neste tiårene.

En stor del av de boligene som ikke har god nok tilgjengelighet ligger i lavblokkbebyggelsen som ble oppført før det ble krav om heis. Ved siste folke- og boligtelling i 2011 bodde 12 prosent av befolkningen, eller 600 000 personer, i boliger i andre etasje eller høyere uten heis. Av disse er 25 000 over 80 år og ytterlige 25 000 mellom 70 og 79 år. Dette betyr at 50 000 eldre, som ofte har større utfordringer med å forsere trapper, må gå trapper for å komme seg til og fra sin egen bolig. Etterinstallering av heis er derfor et viktig satsingsområde for Husbanken.

Tilskudd til heis legger til rette for at borettslag, sameier og liknende kan etterinstallere heis. Gode prosjekt får fullfinansiering gjennom Husbanken ved hjelp av tilskudd og grunnlån, med gunstige betingelser.

Viktige grunnprinsipp for tilskudd til heis:

  • Kan gis til eiere av eksisterende boligeiendommer med minst tre etasjer
  • Tilskuddet er avgrenset til maksimalt 50 prosent
  • Kan ikke gis til utskifting av eksisterende heiser eller igangsette/ferdige prosjekt

Bakgrunn

Boligbyggelag , sameier eller borettslag som ser behovet for etterinstallering av heis i sine lavblokker.

Faser i arbeidsprosessen

Velg fase for å se beskrivelse og hva som skjer i hver fase.

Fase 1
Fra ide om heis til vedtak om prosjektering
Fase 2
Fra prosjektering til vedtak om etterinstallering av heis
Fase 3
Etterinstallering av heis
Boligbyggelag
Lag/organisasjon med varierende antall andelseiere. Har som mål å skaffe og forvalte boliger på vegne av andelseierne.
Boligselskap
En samlebetegnelse for borettslag, boligaksjeselskap og boligsameie.
Byggelån
Byggelånet er kreditt som kan brukes til å dekke løpende utgifter i byggeperioden. Når prosjektet er ferdigstilt erstattes byggelånet av et vanlig lån med pant i eiendommen. Byggelån har høyere renter enn vanlig lån.
Byggesøknad
Søknad til kommunen om tillatelse til å oppføre bygg og anlegg, samt utføre visse andre typer tiltak. Etterinstallering av heis er et så pass stort tiltak at det krever byggesøknad.
Generalforsamling
Er et borettslags øverste organ og kan ta beslutninger i alle saker. Behandler regnskap, årsmelding og velger styrerepresentanter. I tillegg behandler den andre saker som er sendt til styret, eller saker som styret selv legger frem. Dette inkluderer for eksempel vedtak om installering av heis. Ordinær generalforsamling må avholdet innen utløpet av juni.
Miljø- og energitiltak
Utskifting av kledning og/eller tak med etterisolering, fjerning av kuldebroer og vindtetting eller utskifting av gamle vinduer nye og med mer energieffektive vinduer.
NAV tilskudd til etterinstallering av heis
Dette tilskuddet er rettighetsbasert og blir gitt uavhengig om prosjektet får tilskudd fra Husbanken. Om en person i en oppgang har krav på trappeheis, eller om det kan sannsynliggjøres at noen får behov innen 3-4 år, kan en få innvilget inntil kr. 200 000 per oppgang.
Norsk heiskontroll
Godkjenner på vegne av kommunen at ferdigstilt heis er i henhold krav. En heis kan ikke settes i drift før den er godkjent av heiskontrollen.
Sameiemøte
Ordinært sameiermøte avholdes årlig innen utgangen av april. Her behandles regnskap og årsberetning.

Informasjon om styrets arbeid og at heis vurderes. Ved oppstart av arbeidet bør det holdes et orienteringsmøte for å gi beboerne grunnleggende informasjon om det som skjer. I forkant av generalforsamlingen skal beboerne ha tilstrekkelig informasjon slik at vedtak kan fattes om investeringskostnader og endring av fellesutgifter.

Husbanken har også tilgjengelig personrettede tilskuddsordninger som bostøtte, tilskudd til utredning og prosjektering og tilskudd til tilpasning. Det er viktig at beboerne kjenner til disse ordningene også. Bostøtten kan hjelpe de med dårligst økonomi i tåle en økning i fellesutgiftene, og kan være et viktig bidrag til at de kan støtte en etterinstallering av heis. Tilskudd til utredning og prosjektering, og tilskudd til tilpasning kan hjelpe beboerne å få til tilpassinger inne i leilighetene slik at de blir mer tilgjengelige.

Skriftlig informasjon i postkasse eller per e-post, i tillegg til orienteringsmøter, er viktig. Ved å holde beboerne oppdatert underveis gir en de bedre grunnlag til å uttale seg, og en unngår feilinformasjon. Styret har også lettere muligheten til å justere forslaget før generalforsamlingen/sameiermøtet om de kan få tilbakemeldinger underveis. Det er viktig at styret har en «åpen dør» til spørsmål mens arbeidet med heis pågår.

Underveis i arbeidet er det viktig at beboerne blir løpende informert om prosjektet, både skriftlig og muntlig – og gjerne med bilder. Det kan også innkalles til orienteringsmøter underveis. Selv om en er ferdig med prosjekteringen, så bør det settes av tid til at saken modnes. En prosess som går for fort kan gjøre mange usikre. Om styret møter mye motstand, så ikke vær redd for å utsette prosjektet for å sikre at alle er tilstrekkelig informert.

Mens installeringen pågår er det viktig at beboerne vet når de ulike fasene i etterinstalleringen skal gjennomføres, og om det er flere oppganger, når arbeidet starter for de ulike oppgangene. Før arbeidet settes i gang er det fordelaktig at en innkaller til et informasjonsmøte der de som skal installere heisene og styret informerer om tidsplan for prosjektet og hvordan de ulike fasene påvirker de enkelte oppgangene.
En bør i størst mulig grad tilstrebe at alle kan bli boende under hele byggeprosessen, men det er ikke alltid det lar seg gjøre. I slike situasjoner er det viktig at en vet på god tid i forhånd når det gjelder og hvilke alternativer en har. I mange tilfeller dekker borettslaget/sameiet hotell for de beboerne som må flytte ut i byggeperioden, men mange ønsker også helst å bo hos familie og venner. Om en vet tidlig når dette blir aktuelt, er det lettere for den enkelte å planlegge, noe som også kan spare prosjektet for kostnader.

  • Etterinstallering av heis i Sunndal kommune

    Sunndal er ein mellomstor kommune i Møre og Romsdal, med om lag 7000 innbyggarar,  kommunesenteret Sunndalsøra bur det i overkant av 4000. I Sunndalsøra er det mange lågblokker på tre og fire etasjar som var bygga på 60- og 70-talet, og har difor ikkje eksisterande heis.

    Med tilskot og lån frå Husbanken har Sunndal BBL vore med på etterinstallere 5 heisar i 2015, og held i 2016 på å etterinstallere 7 heisar. Målet er å etterinstallere heis i alle lågblokkene i bygda.  

    Eksempelet er hentet fra første del av heisprosjektet, Kvartal XIX.

    Kommune
    Sunndal kommune

Annet til hele arbeidsprosessen:

Tilskudd til heis skal frembringe flere tilgjengelige boliger i lavblokker. Selv om heis er en god investering både for verdien for leilighetene, livskvalitet og samfunnsøkonomisk, så er ofte kostnaden for stor til at et borettslag eller sameie investerer i en heis. Tilskuddet skal dekke deler av kostnaden og dermed hjelpe med å frembringe heiser der det ikke hadde blir installert uten finansieringshjelp.