Kort om arbeidsprosessen
Kommunen må skaffe seg oversikt over den kommunale boligmassen sin standard/kvalitet, bomiljø, tomgangsleie og behov for oppgradering. Dette for å kunne planlegge tiltak for at den kommunale boligmassen skal kunne benyttes effektivt og målrettet i en boligsosial sammenheng, og for å opprettholde boligmassens verdi som kommunal realkapital.
Arbeidsprosessen omhandler de boligsosiale sidene ved forvaltningen. Kommunalteknisk Forening (NKF) og Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) har bygningsteknisk kompetanse og gode nettsider med veiledning om bolig- og eiendomsforvaltning som ivaretar veiledning på de tekniske spørsmålene.
Bakgrunn
Kommunen trenger en plan for kontinuerlig vedlikehold av den kommunale boligmassen, for å unngå etterslep i. I tillegg vil ustabile husleieforhold, urolige bomiljø eller høy tomgangsleie, er det avgjørende å raskt kartlegge situasjonen, foreslå og gjennomføre tiltak for forbedring.
Faser i arbeidsprosessen
Velg fase for å se beskrivelse og hva som skjer i hver fase.
- Fase 1
- Kartlegge og utarbeide oppgraderings- og vedlikeholdsplaner
- Fase 2
- Utarbeide forslag til tiltak
- Fase 3
- Gjennomføring og oppfølging
- Balansert leiekontrakt
- Leiekontrakt som er balansert i forhold til rettigheter og plikter for utleier og leietaker.
- Beboerinvolvering
- Involvere beboere i utvikling av gode nærmiljø.
- Bolig
- En selvstendig bolig er en bolig som inneholder alle sentrale boligfunksjoner som kjøkken, stue, soverom, bad og wc innenfor boligens privatdel. Med unntak av institusjon og midlertidig botilbud, regnes alle andre botilbud som boliger.
- Bomiljø
Den nære fysiske-, sosiale- og organisatoriske strukturene i menneskers liv. Bomiljø er mindre enn nærmiljø, og ofte uten organiserte virksomheter som butikker og servicefunksjoner. Naboer i et bomiljø har interaksjon og fellesskap på ulikt nivå, og beboerne selv setter ofte en sosial avgrensning på bomiljøet.
- Bomiljøarbeid
- Bomiljøarbeid har som hensikt å utvikle bomiljøer som fremmer integrering, trivsel, trygghet, stabilitet og delaktighet i eget nærmiljø hos beboerne.
- Bo-oppfølging
- Bo-oppfølging innebærer at en gjennom individuelt tilpassede tiltak skal gjøre den enkelte mest mulig i stand til å ta ansvar for sitt boforhold og kunne bo trygt. Arbeidet er primært knyttet opp mot boforholdet, men kan også omfatte andre forhold i beboerens liv. Oppfølgingen omfatter veiledning, opplæring og ferdighetstrening gjennom deltakelse i beboerens hverdag.
- Driftsbudsjett for utleieprosjekt
- Skal inneholde: Forventede husleieinntekter, antatt ledighet, kostnader til forvaltning, drift og vedlikehold, kommunale avgifter og forsikring, skatt, renter og avdrag på lån.
- Husholdning
- En husholdning består av personer som er fast bosatt i samme bolig (boenhet) eller institusjon. En privathusholdning består av personer som er fast bosatt i samme bolig, der denne boligen ikke er en institusjon. Privathusholdninger deles inn i bo- og kosthusholdninger. Bohusholdninger består av personer som er fast bosatt i samme bolig, mens kosthusholdning består av personer som er fast bosatt i samme bolig og har felles kost. En felleshusholdning består av personer som er fast bosatt, og får dekket sine behov for kost, pleie og omsorg, på en institusjon.
- Husleiekontrakt
- En husleiekontrakt definerer skriftlig det rettslige forholdet mellom leier og utleier og er et sett med regler, som partene signerer på som bindende.
- Husstandsutvidelse
- Leietakeren har rett til å la visse personer flytte inn i boligen og dele boligen med disse. Dette gjelder leietakerens ektefelle eller samboer, leietakerens egne eller ektefellens/samboerens slektninger i rett opp- eller nedstigende linje samt fosterbarn. Alder er i denne sammenheng uten betydning. Det kreves ikke at husstandsfellesskapet må være varig. Leietakeren trenger ikke utleierens godkjenning, men bør likevel varsle utleieren om hvem som tas opp i husstanden.
- Leieavtale
- Husleieloven bruker begrepet «leieavtale», og definerer dette som en «avtale... om bruksrett til husrom mot vederlag», jf. § 1-1. I dagligtale er trolig «leiekontrakt» mer vanlig. Begge begrep kan brukes.
- Leieboer
- Person som leier en bolig.
- Leiekontrakt
- Husleieloven bruker begrepet leieavtale, og definerer dette som en «avtale... om bruksrett til husrom mot vederlag», jf. § 1-1. I dagligtale er trolig leiekontrakt mer vanlig. Det har ingen betydning hvilket begrep man bruker.
- Leietaker
- Person som leier en bolig.
- Oppsigelsesfrist
- Oppsigelsesfristen i leieforhold skal være tre måneder til opphør ved utløpet av en kalendermåned. Oppsigelse fra utleier skal være skriftlig.
- Tidsbestemt leiekontrakt
- En tidsbestemt leiekontrakt eller leieavtale er en avtale som løper fra en dato til en dato. Dato for når leieforholdet opphører må derfor stå tydelig i leieavvtalen, og avtalen opphører på dette tidspunktet uten forutgående oppsigelse. Leietakeren plikter å flytte og tilbakelevere leiligheten når leieavtalen løper ut. Hovedregelen er at tidsbestemte leiekontrakter skal være på tre år (husleieloven § 9-3). Unntak er ved utleie av lofts- eller sokkelleiligheter i enebolig, eller bolig i tomannsbolig, og utleieren bor i samme hus, kan kontrakten ha en varighet på ett år. Dersom utleier har saklig grunn, kan det også inngås avtale for en kortere tid enn tre eller ett år. I så fall må utleier senest ved inngåelse av leiekontrakt gjøre leietaker skriftlig kjent med grunnen til tidsbegrensningen. Hvis utleieren setter kortere tid enn det som er tillatt etter disse reglene, anses leieforholdet uten videre å være tidsubestemt.
- Tidsubestemt leiekontrakt
- En tidsubestemt leieavtale løper på ubestemt tid, dvs. at den gjelder helt til en av partene avslutter leieforholdet, normalt ved oppsigelse (husleieloven § 9-2). Det kan avtales at bare en part skal ha oppsigelsesadgang, eventuelt at det ikke skal være oppsigelsesgrunn, eller at varianter avtales, eksempelvis bindingstid det første året. Om leietakeren blir boende etter utløpet av leieavtalen, og utleieren ikke sender skriftlig flytteoppfordring innen 3 måneder etter leieavtalens utløp, går avtalen over til å løpe på ubestemt tid.
- Tvangsfravikelse
- Dette innebærer at leiekontrakten fravikes og at rettighetene til utleieboligen tilbakeføres til utleier.
- Uegnet bolig eller bomiljø
- Personer som bor i bolig med dårlig fysisk standard Personer som bor i bolig som ikke er tilpasset deres spesielle behov Personer som bor i for liten bolig Personer som bor hos foreldre/foresatte, og situasjonen er uønsket og til problem for minst en av partene Personer som bor i et belastet bomiljø Når boligen ikke står i forhold til husstanden behov for en stabil bosituasjon som lokalisering og kvalitet. Barnefamilier stiller særlige krav til at boligen ligger i et trygt bomiljø. Dårlig tilgjengelighet kan også gjøre en eid bolig uegnet. Det samme gjelder fukt og råde, og mange eldre boliger kan være vanskelig å varme opp.
- Utkastelse
- Fravikelse eller utkastelse. Gjennomføring av en fravikelse vil si at disposisjonsretten til for eksempel en leid bolig eller et lokale blir tilbakeført fra leietaker til utleier. Kravet kan være fastslått i en dom eller kjennelse. I tillegg regulerer ulike lovbestemmelser retten til fravikelse, forutsatt at bestemte vilkår er oppfylt.
- Utleier
- Eier av bolig som leies ut. Utleiere kan være enkeltpersoner (ikke-profesjonelle aktører), profesjonelle aktører eller offentlig aktør.
- IK-bygg
Norsk kommunalteknisk forening (NKF) tilbyr et lisensbasert internkontrollsystem IK-bygg som synliggjør byggets tilstand og skaderisiko slik at det blir lettere å få politisk støtte til nødvendig vedlikehold. - Mal for kravspesifikasjon for kommunale boliger
Norsk kommunalteknisk forening (NKF) sammen med Husbanken, Difi, Nelfo og Boligprodusentene tilbyr en kravspesifikasjon for kommunale boliger som ivaretar Teknisk forskrift (TEK17), Husbankens krav til støtte og Lov om offentlige anskaffelser - Miljøkrav. En standardisert og gjennomarbeidet kravspesifikasjon vil gi effektivisering både for leverandører og bestillere. Kravspesifikasjonen kan brukes av alle som er opptatt av god bokvalitet, ikke bare kommuner.
-
Spredning av kommunale boliger: En studie av politikk og resultater i Oslo kommune
- Utgivelsesår
- 2014
- Forfatter
- R. Ertshus
- Type publikasjon
- Masteroppgave
-
Kostnadsdekkende husleie?
- Oppdragsutfører
- SINTEF Byggforsk og Catenda AS
- Utgivelsesår
- 2011
- Forfatter
- S. Jerkø og D. F. Edvardsen
- Type publikasjon
- Rapport
-
Langsiktige konsekvenser av å vokse opp i leiebolig.
- Oppdragsutfører
- Fafo
- Utgivelsesår
- 2011
- Forfatter
- R. A. Nielsen
- Type publikasjon
- Notat
-
Når skal jeg flytte hjemmefra?
- Oppdragsutfører
- NIBR
- Utgivelsesår
- 2012
- Forfatter
- M. E. Ruud og S. Nørve
- Type publikasjon
- Rapport
-
Prisdannelse i det norske leiemarkedet
- Oppdragsutfører
- BI
- Utgivelsesår
- 2011
- Forfatter
- E. Røed Larsen og D. E. Sommervoll
- Type publikasjon
- Notat
-
Det hadde vært fint å få være med å velge: Brukerundersøkelse blant flyktninger i bofellesskap.
- Oppdragsutfører
- Samfunnsforskning
- Utgivelsesår
- 2010
- Forfatter
- V. Paulsen, K. Thorshaug og B. Berg
- Type publikasjon
- Rapport
-
Boevne - En kartlegging av ulike klientkategoriers evne til å nyttiggjøre seg tilbudet om kommunal bolig
- Utgivelsesår
- 2011
- Forfatter
- K. H. Olsen
- Type publikasjon
- Masteroppgave
-
Den kommunale utleiesektor. Struktur, forvaltning, husleiefastsettelse
- Oppdragsutfører
- NOVA
- Utgivelsesår
- 2007
- Forfatter
- P. Medby og Å. Langsether
- Type publikasjon
- Rapport
-
Fra vandelsattest til rulleblad: en studie av endringer i bomiljø i kommunale leiegårder på Torshov.
- Utgivelsesår
- 2007
- Forfatter
- Ottesen, Silje Grevle
- Type publikasjon
- Masteroppgave
-
Kommunen som boligeier
- Oppdragsutfører
- NOVA
- Utgivelsesår
- 2007
- Forfatter
- Åsmund Langsether og Anne Skårberg
- Type publikasjon
- Rapport
Lån fra Husbanken
Lån fra Husbanken skal bidra til enten å fremme og utvikle viktige boligkvaliteter i ny og eksisterende bebyggelse, eller et godt boligtilbud for vanskeligstilte på boligmarkedet og studenter. Lån fra Husbanken skal også bidra til finansiering av boliger i distriktene og barnehager.
Tilskudd til tilstandsvurdering
Formålet med tilskuddsordningen er å øke antallet boliger med god tilgjengelighet og lavt energibehov.
Tilskudd til heis
Tilskudd til heis legger til rette for at borettslag, sameier og lignende kan etterinstallere heis. Heistilskudd kan gis til eiere av eksisterende boligeiendommer med minst tre etasjer.
-
Brannforebyggende arbeid - boliger for risikoutsatte grupper Det var et større antall branner i kommunale leieboliger i Horten kommune enn i sammenlignbare kommuner for noen år tilbake. I desember 2017 var det en dødsbrann i Horten kommune. Analysen etter brannen viste mangler på flere nivåer og avdekket behov for tettere samhandling mellom eier, brannvesen og kommunen. Arbeidet som ble satt i gang viste også behov for tettere samarbeid mellom kommunalområdene, avklaring av ansvarsforhold og rutinebeskrivelser.
-
Samhandlingsavtale med borettslag Dette eksempelet er noen år gammelt, men det er fremdeles aktuelt. Her får vi høre hvordan Tromsø kommune og BoNord jobbet frem en samhandlingsavtale. Avtalen er fortsatt gjeldende.
I juli 2017 skrev BoNord og Tromsø kommune ved Boligkontoret under på en felles samhandlingsavtale for videre samarbeid. Målsettingen med samhandlingsavtalen er å oppnå en felles forståelse for roller og ansvar tilknyttet boforhold i borettslag. Dette gjøres ved å skape klarhet i ansvarsforhold, samt utvikle hensiktsmessige rutiner som ivaretar en konstruktiv dialog og har fokus på felles løsninger, der hvor det oppstår situasjoner som kan gi grunnlag for konflikt.
I henhold til lov om Bustadsbyggjelag § 4-6 opprettes et samarbeidsutvalg mellom Tromsø kommune og BoNord, med den intensjon at partene får en felles arena for drøfting av utfordringer knyttet til erverv og forvaltning av andelene. Som grunnlag for de videre møtene vedtas samhandlingsavtale mellom partene.
Partene utarbeidet en rutinehåndbok som følger avtalen. De viktigste rutinene er etablert, men håndboken er tenkt som et levende dokument.
-
Retningslinjer for tildeling av kommunal bolig Bergen kommune har utarbeidet retningslinjer for tildeling av ordinær kommunal utleiebolig. Målgruppen er husstander som av ulike årsaker har behov for bistand fra det offentlige til å skaffe seg bolig.
-
FDV-arbeid i kommunal etat Bergen kommune har de siste årene arbeidet med utvikling, organisering og etablering av en kommunal etat hvor alle de kommunale boligene samles og alt FDV-ansvar og arbeid med oppgradering og vedlikehold samles. Dette var fra 1991 til 2014 organisert som et kommunalt foretak (KF). KF-et var et effektivt kommunalt verktøy for gjennomføring av kommunens forvaltning, drift og vedlikehold av alle kommunale boli-ger, både på strategisk og operativt nivå. KF-et var videre ansvarlig for av overordna planer og prioritering av økonomiske virkemidler i budsjett og økonomiplaner. Bergen Bolig og Byfornyelse KF ble fra 2014 omorganisert til Etat for boligforvaltning med samme ansvars- og arbeidsområde. Primæroppgaven er etablering av utleieboliger og andre botilbud, oppgradering, forvaltning, drift og vedlikehold av disse, samt iverksetting av bolig-, bo- og miljøtiltak.
-
FDV-arbeid organisert i KF Stavanger kommune har de siste årene arbeidet systematisk med utvikling, organisering og etablering av et kommunalt foretak hvor de kommunale boligene samles og alt FDV-ansvar og arbeid samles. Dette vil bli et effektivt kommunalt verktøy for gjennomføring av kommunens forvaltning, drift og vedlikehold av de kommunale boligene, både på strategisk og operativt nivå. KF-et er videre ansvarlig for av overordna planer og prioritering av økonomiske virkemidler i budsjett og økonomiplaner.
-
Ny vri - leie av bolig i Trondheim kommune "Ny vri" er et samarbeidstiltak som skal legge til rette for bedre samarbeidsrelasjoner i kommunen, og bedre boforhold for beboere i kommunale boliger. Tiltaket er et samarbeid mellom kommunens team for forvaltning, drift og vedlikehold og teamet som jobber med tildeling og bomiljø.