Tilrettegge for godt sosial miljø
ARBEIDSPROSESS

Tilrettelegge for godt sosialt miljø

Kort om arbeidsprosessen

Innsatsen er oppdelt i fire hovedfaser:

  • Kunnskapsgrunnlag og handlingsplan 
  • Beboerinvolvering og medvirkning
  • Samarbeid
  • Videreføring

Fasene henger nøye sammen og vil gå over i hverandre. Eksempelvis vil det å framskaffe kunnskap være en løpende prosess gjennom hele arbeidet, selv om hovedinnsatsen knytter seg til innledende fase av arbeidet. På samme måte er det viktig å legge vekt på videreføring av innsatsen allerede ved oppstarten av arbeidet, og ikke bare i avslutningsfasen. Tiltak er vist under «eksempler».

Bo-oppfølging og andre tjenester i og ved boligen er beskrevet i en egen arbeidsprosess. 

Bakgrunn

Som sosial arena er bo- og nærmiljøet spesielt betydningsfullt for de som av ulike grunner oppholder seg mye i hjemmemiljøet og kanskje er utenfor det organiserte fellesskapet med arbeid og fritid.  Derfor omtaler vi temaet med denne «boligsosiale» vinklingen.

Gode bo- og nærmiljø kan være skjevfordelt mellom ulike inntektsgrupper og føre til sosial ulikhet. Dette gjelder særskilt i våre større byer hvor det kan oppstå spesielle utfordringer i ulike lokalmiljø som krever  en ekstraordinær innsats fra det offentlige. 

Faser i arbeidsprosessen

Velg fase for å se beskrivelse og hva som skjer i hver fase.

Fase 1
Kunnskapsgrunnlag og handlingsplan
Fase 2
Beboerinvolvering og medvirkning
Fase 3
Samarbeid
Fase 4
Videreføring
Bo- og nærmiljø
Bomiljø og nærmiljø er begreper som assosieres med fellesskap, tilhørighet og nærhet som positive verdier, og dekker både samspillet mellom mennesker og samspillet mellom mennesker og deres fysiske omgivelser. Det er ingen omforente definisjoner av begrepene bomiljø og nærmiljø. Som oftest oppfattes bomiljøet som noe mindre og mer bolignært enn nærmiljøet. Bomiljøet vil sjelden ha organiserte virksomheter som butikker, men kan ha organiserte virksomheter iverksatt av beboere, som ulike tilbud til barn, ungdom og eldre.
Governance
Governance, eller samstyring på norsk, handler om samarbeid som har relevans for styring, og som involverer offentlige og private, frivillige eller andre samfunnsaktører.
Handlingsplan
Handlinger som skal gjøre oss i stand til å nå fastsatte mål. Handlingsplanen konkretiseres med aktiviteter, milepæler og en fremdriftsplan. Handlingsplanen kan være årlig eller flerårig. En handlingsplan definerer mål, strategier og tiltak knyttet til innsatsen i området. Strategiene vil, med utgangspunkt i kunnskapsgrunnlaget, peke ut de viktigste grepene for å nå målene. Tiltakene springer ut av strategiene. Mens mål og strategier som regel ligger fast gjennom hele satsingsperioden, vil tiltakslistene revideres fortløpende. Grunnlagsdokumentasjonen for arbeidet og kunnskapen som erverves gjennom oppstartsfasen oppsummere i handlingsplanen. Dette arbeidet vil ofte involvere en rekke ulike enheter og fagområder i kommunen, og er et viktig innledende arbeid. Et kunnskapsgrunnlag og en handlingsplan som hele kommunen har eierskap til, er sentralt for felles forståelse og et godt tverrfaglig samarbeid i arbeidet. Handlingsplanen forankres bredt ut mot befolkning i lokalmiljøet. Dette gjøres gjennom medvirkningsprosesser som idedugnader, seminarer og lignende hvor lokale interssenter og berørte trekkes inn i arbeidet. Det er sentralt at arbeidet springer ut av lokalsamfunnets egne ønsker og behov. Arbeidet med handlingsplanen utløser ofte nye kunnskapsbehov. Innhenting av supplerende kunnskap og utvikling av handlingsplanen videre, er derfor en løpende oppgave.
Mulighetsstudier
I noen tilfeller vil et innhentet kunnskapsgrunnlag i for liten grad gi konkrete ideer og visjoner knyttet til framtidig utvikling av området. Da kan det være ønskelig å supplere materialet med mer dyptgående mulighetsstudier. Slike studier kan peke på utviklingsmuligheter knyttet til et begrenset geografisk område.
Objektiv kunnskap
Objektiv kunnskap er hva som kjennetegner det aktuelle området og dets innbyggere. Her vil befolkningstatistikk inngå, og også fakta om fysiske forhold ved bebyggelsen i området, områdets institusjoner, næringsliv, service, infostruktur, rekreasjonsmuligheter, kommunikasjoner, miljømessige forhold knyttet til trafikk og forurensning, tilknytning til tilstøtende områder mv.
Ressurskartlegging
I kunnskapsgrunnlaget som blir utarbeidet ved oppstart av et arbeid, skal lokale ressurser synliggjøres som kan aktiveres og kobles for å sikre større gjennomføringskraft i arbeidet. Ved å samarbeide aktivt med lokalmiljøet, vil en oppnå økt eierskap til de resultatene som oppnås, og økt bærekraft på sikt. Aktuelle ressurser vil være lokale beboeres ressurser, frivillige organisasjoner, private og offentlige institusjoner og fysiske omgivelser inn- og utendørs. Deres ressurser, planer og potensialer kartlegges for å se på muligheter for å utløse, koble og få til samspill disse imellom.
Sosiokulturell stedsanalyse
Utvikling av et sted berører sosiale grupper ulikt. Det er derfor viktig å kartlegge og analysere beboernes opplevelser, erfaringer og ønsker for stedet, og legge dette som premiss for utviklingsarbeidet. En stedsanalyse kan bidra til å skaffe et bredere kunnskapsgrunnlag, avvikle myter og utfordre etablerte fordommer. Ved hjelp av sosiokulturelle stedsanalyser kan stedsbilder, stedsbruk og stedsinteresser analyseres med tanke på å forstå hva et sted er, og for å gi et bedre grunnlag for beslutninger om utvikling av stedet.
Subjektive vurderinger
Subjektive vurderinger er beskrivelser fra befolkningen i området. Dette kan være oppfatninger knyttet til utfordringer og muligheter med hensyn på trygghet, estetikk, trivsel, omdømme, service, kommunikasjoner, rekreasjonsmuligheter med videre. Denne kunnskapen er viktig for å forstå befolkningens egne opplevelser og meninger om området. For å innhente befolkningens oppfatninger, kan en rekke ulike kartleggingsmetoder, fra mer begrensede temabaserte spørreundersøkelser til omfattende sosiokulturelle stedsanalyser, være aktuelle, alt etter hvilken kunnskap som er ønskelig og påkrevd.
I et  kartleggingsarbeid er det behov for medvirkning fra lokale krefter. Det er for å for å innhente lokalkunnskap om området, og for å forankre arbeidet i befolkningen og engasjere til deltagelse.

Hvem, hvor mye, og hvordan vil variere med hva slags kunnskap som kreves og hvilken metode som benyttes.

Hvis kommunen er med  i Husbankens områdeløft, vil tilskuddmidler innenfor denne ordningen være aktuelt. 

  • Områderettet innsats i København

    Områdefornyelsen er en femårig, helhetsorientert innsats, som handler om fysisk, sosial, og kulturell utvikling. Områdets beboere, lokale aktører og kommunen utvikler prosjektene i fellesskap. Men legger sterk vekt på mobilisering og samarbeid. I København kommune har de flere områderettede innsatser i ulike deler av byen. Områdeløft er en relativt ny og billigere form for byfornyelse, hvor sosiale innsatser spiller en stor rolle. Tidligere byfornyelse før år 2000 var dyrere og hadde fokus på de fysiske forbedringer i et område. 

  • Områdeprogram Saupstad-Kolstad 2013-2020

    Trondheim kommune har valgt å satse på områdeløft, en innsats for å utvikle Saupstad-Kolstad på grunn av bydelens levekårsutfordringer. Utviklingsarbeidet startet i 2013 og varer til 2020. Det legges vekt på å benytte og utvikle og metoder for medvirkning og kapasitetsbygging i befolkingen for å nå gode resultater. 

    Kommune
    Trondheim kommune
  • Beboerråd for bedre bomiljø

    Bydel Stovner og Leieboerforeningen gjennomførte prosjektet Bedre bomiljø i 2016 for å styrke beboermedvirkningen i en større kommunal blokk i bydelen, for å bidra til et bedre bomiljø. Bydel Stovner har over tid hatt en målrettet satsning mot dette bomiljøet, og samarbeidet med Leieboerforeningen er ett av flere ledd i dette arbeidet.  

    Kommune
    Oslo kommune
  • Unge flyktninger og studenter sammen i studentbolig

    Siden 2013 har Studentsamskipnaden i Bergen (SiB) og Bergen kommune hatt et samarbeidsprosjekt der de tilbyr boliger for studenter og unge flyktninger i samme bygg. Solheimslien 68 i Bergen er studentboliger, som også huser unge flyktninger som går i introduksjonsprogrammet, videregående skole eller tar høyere utdanning. Her er det nå 29 leiligheter for studenter og 13 leiligheter som disponeres av Bergen kommune. 

    Kommune
    Bergen kommune
  • Innbyggerundersøkelsene i Ytre Arna og Indre Laksevåg

    I forbindelse med Bergen kommune sitt arbeid med områdesatsing, gjennomførte kommunen en større undersøkelse blant innbyggerne i Ytre Arna og i Indre Laksevåg våren 2014. Innbyggerundersøkelsen skal gi et overordnet inntrykk av innbyggernes opplevelse av sitt bosted som et sted å bo og leve. Den skal brukes både som en evaluering av områdesatsingen, og som beslutningsgrunnlag for videre prioriteringer for arbeidet i områdene.

    Kommune
    Bergen kommune