Innovasjon-i-boligsosialt-arbeid

Innovasjon i boligsosialt arbeid

Fremtidens velferdssamfunn vil kreve fornyelse, forbedring og innovasjon. De nye samfunnsutfordringene vi står overfor krever tverrfaglige samarbeidsarenar og en økt innovasjonstakt innen det boligsosiale området.

Sosial innovasjon

Innovasjoner i form av nye produkter, tjenester og modeller for å møte sosiale behov kalles ofte sosial innovasjon. Innbyggere og tjenestemottakere engasjeres, og det skapes nye samarbeidsformer der alle parters ressurser nyttiggjøres.
Modellen under illustrerer en fremgangsmåte for sosial innovasjon i form av sju trinn (fra Nesta i Storbritannia).


Her kan du se en film laget av Social Innovation Challenge, et nettverk av 500 sosiale innovatører i Canada, som forklarer sosial innovasjon nærmere. Last ned en guide om sosial innovasjon for praktikere er laget av Young Foundation i Storbritannia.

Boligsosial innovasjon i kommunene

Nytenkning og sektorovergripende tiltak kan gi løsninger som har vært vanskelige å få til innenfor etablerte forvaltningsstrukturer. Særlig for å stimulere til utvikling av nye bolig- og tjenestemodeller for utsatte unge og personer som har vært bostedsløse over lang tid og gjentatte ganger. Det er lokale utfordringer i bosetting av sårbare grupper og en kommende eldrebølge. Mer velferd må produseres med mindre ressurser. I rapporten Boligsosiale utfordringer og sosial innovasjon fra FAFO (rappport 2013:49) hevdes det at innovasjonstakten har gått ned i det boligsosiale feltet.

I Bolig for Velferd er dette tatt inn, der nytenking og sosial innovasjon er et eget innsatsområde. Og i Meld. St. 29 (2012–2013) Morgendagens omsorg skal det utformes og utprøves nye modeller for framtidas institusjons- og boligløsninger. For å illustrere behovet for sosial innovasjon i kommunene og hva som må til, har KS har laget filmen «Slipp Taket – Fest Grepet». KS har ellers gode veiledningssider om innovasjon i kommunene.

Sosiale medier har skapt nye muligheter for organisering og involvering av innbyggere. Delingsøkonomi skaper muligheter for bedre ressursutnyttelse og næringsvirksomhet for enkeltpersoner, samtidig som arbeidslivs- og skattereguleringer utfordres.Gjennom å involvere innbyggerne og bringe ulike parter sammen, skapes nye relasjoner og partnerskap som kan være utgangspunkt for innovasjonsprosesser. Aktuelle parter kan være

  • kommunens egne avdelinger og ansatte
  • kommersielle og ikke-kommersielle aktører
  • frivillige- og ideelle organisasjoner, velforeninger
  • brukere, pårørende, onlinegrupper og naboer

Eksempler på sosial innovasjon og verktøy

Andre relevante kilder

Midler til innovasjonsprosjekt i offentlig sektor

Forskningsrådet lyser ut midler til innovasjonsprosjekter i offentlig sektor. Søknadsfrist er 25. september. Støttegrenser er fra kr. 3.000.000 til kr 7.000.000, og prosjektvarigheten 24 - 48 måneder. Se mer informasjon på Forskningsrådets hjemmeside

Innovasjon
Innovasjon er å fornye eller lage noe nytt som skaper verdi for virksomhet, samfunn eller innbyggere. Formen er eksperimenterende og løsningen er ikke kjent på forhånd.
Sosiale entreprenører
Handler om aktørene som rendyrker det sosiale entreprenørskapet og tilbyr en tjeneste eller produkt som gir en sosial effekt og en bærekraftig virksomhet. Effektene er sosial verdi og sosial innovasjon.
I Nordisk Ministerråds rapport om «Sosialt entreprenørskap og sosial innovasjon» fra 2015  trekkes det fram fem kjennetegn ved sosiale entreprenører: 1. er rettet mot et sosialt formål der det er et udekket behov, 2. bidrar med nye løsninger på utfordringene, 3. involverer brukerne for arbeidet, medarbeiderne og andre sentrale interessenter, 4. drives av de sosiale resultatene, men også av en forretningsmodell som kan gjøre virksomheten levedyktig og bærekraftig og 5. samarbeider på tvers av fagfelt og virksomhetsmodeller. Sosiale entreprenører kan gjennom erfaringsbasert kunnskap, praktiske erfaringer og egne nettverk ha fortrinn framfor tradisjonelle offentlige løsninger.
Sosialt entreprenørskap

Handler om aktivitetene som skal til for å skape noe nytt for å møte et sosialt problem. Sosialt entreprenørskap handler om å ta i bruk nye løsninger på sosiale, samfunnsmessige eller miljømessige utfordringer.  Det handler om å utvikle nye nettverk på tvers av fagfelt og virksomhetsmodeller og om å samarbeide på nye måter. Se også sosiale entreprenører.

Tjenestedesign

Er en brukersentrert måte å utvikle tjenestene på. Grunntanken er å sette brukeren i sentrum for utviklingsprosessen og se hele tjenestetilbudet fra brukerens perspektiv. På den måten kan tjenestedesignerne utvikle og organisere mer verdifulle, effektive og helhetlige tjenester, som svarer på reelle brukerbehov. Det gir helt andre løsninger enn dersom vi hadde tatt utgangspunkt i forvaltningens behov.

  • Utenfor-regnskapet er et verktøy for å vise hvor mye samfunnet potensielt kan spare på å forebygge fremfor å reparere, og på å investere i mennesker fremfor å se dem som en utgiftspost. Lansert i mai 2019
  • Gevinstkokebok fra KS for IKT-prosjekter i norske kommuner. Utarbeidet av KommIT i samarbeid med kommuner, Aust-Agder fylkeskommune og Universitetet i Agder. Kokeboken kan gjerne benyttes under alle former for gevinstrealisering, også i prosjekter som ikke har noe med IKT å gjøre.
  • En U-sving til bedre bolig

    I Larvik prøver kommunen og Universitetet i Sørøst-Norge (USN) ut en ny måte å hjelpe vanskeligstilte familier på. I prosjektet «En u-sving til bedre bolig» er familier med varige økonomiske utfordringer invitert til en gruppeprosess for å bevisstgjøre egne verdier og strategier i møte med egne livsutfordringer. Familienes utfordrende boligsituasjon blir vektlagt i gruppeprosessen. 

    Parallelt har tjenesteytere fra NAV, Larvik kommune og Frivilligsentralen vært sammen for å reflektere over egen praksis og utvikle ideer og erfaringer til ny praksis.
    Tre teoretiske modeller har vært brukt og flettet sammen: Theory-U, Diversity Icebreaker og en modell for samhandlende sosial innovasjon.

  • Asker Velferdslab

    Asker Velferdslab handler om hvordan velferdstjenester kan gå fra saker til mennesker, og er en arbeidsform på tvers av kommunens tjenesteområder. Det er ikke en erstatning for de ordinære tjenestene eller en ny tjeneste, men et supplement. Gjennom tidlig investering og koordinert oppfølging skal en familie eller en ungdom få bedre levekår, bedret livskvalitet og på sikt ha behov for mindre tjenester fra det offentlige. Asker kommune har en ambisjon om at framtidens tjeneste som hovedregel skal dreie seg om at «ingen beslutning om meg skal tas uten meg».

    Kommune
    Asker kommune
  • Sarpsborg kommune har en ambisjon om null bostedsløse

    «Hjemveien - Boligsosiale tjenester på brukernes premisser» er et konsept utviklet gjennom tjenestedesign (Comte Bureau), og kan enkelt benyttes av andre kommuner på et mangfold av kommunale tjenester. Verktøy og prosesser fra designfaget tar hensyn til både brukerperspektiv og systemperspektiv.

    De kommunale tjenestene i Sarpsborg kommune er blitt mer målrettet og enklere for brukeren. Kommunen ser på helheten og iverksettes riktige tiltak til rett tid. Det gir motivasjon og interesse til endring for å hjelpe seg selv. Dette er fundamentet for hvordan kommunen nå jobber med de som har behov for bistand til bolig og tjenester.

     

    Kommune
    Sarpsborg kommune
  • Bruk av tjenestedesign i Nittedal kommune

    Nittedal kommune har valgt å benytte tjenestedesign som metode i tre endringsprosesser. Eksempelet det vises til her, gjelder utvikling av boligtjenestene. Formålet var å få innsikt om brukernes behov, og hvilke verdier og arbeidsoppgaver som skal ligge til grunn for framtidig organisering av boligtjenestene. Første gang tjenestedesign som metode ble benyttet i kommunen, så gjaldt det utvikling av forebyggende tjenester i et folkehelseperspektiv. Nylig har kommunen også benyttet tjenestedesign til utvikling av demensplan, og vil i 2018 gjennomføre et fjerde prosjektet som omhandler digitalisering av søknader om hjelp til å skaffe bolig.

    Kommune
    Nittedal kommune
  • Shared Living: Delte boformer i kostnads- og miljøeffektive bygg

    Prosjektet ”Shared Living” tar utgangspunkt i tre konkrete utbyggingsprosjekter for å teste ulike typer delte boformer og kartlegge kvaliteter, barrierer og løsninger. Formålet er å etablere ny kunnskap og nye eksempler som kan bidra til å videreutvikle delte boformer i Norge. De offentlige og private utbyggingsprosjektene representerer muligheter for praktisk utprøving av løsninger og gjennomføringsmodeller.

    Kommune
    Porsgrunn kommune