Innovasjon-i-boligsosialt-arbeid

Innovasjon i boligsosialt arbeid

Fremtidens velferdssamfunn vil kreve fornyelse, forbedring og innovasjon. De nye samfunnsutfordringene vi står overfor krever tverrfaglige samarbeidsarenar og en økt innovasjonstakt innen det boligsosiale området.

Sosial innovasjon

Innovasjoner i form av nye produkter, tjenester og modeller for å møte sosiale behov kalles ofte sosial innovasjon. Innbyggere og tjenestemottakere engasjeres, og det skapes nye samarbeidsformer der alle parters ressurser nyttiggjøres.
Modellen under illustrerer en fremgangsmåte for sosial innovasjon i form av sju trinn (fra Nesta i Storbritannia).


Her kan du se en film laget av Social Innovation Challenge, et nettverk av 500 sosiale innovatører i Canada, som forklarer sosial innovasjon nærmere. Last ned en guide om sosial innovasjon for praktikere er laget av Young Foundation i Storbritannia.

Boligsosial innovasjon i kommunene

Nytenkning og sektorovergripende tiltak kan gi løsninger som har vært vanskelige å få til innenfor etablerte forvaltningsstrukturer. Særlig for å stimulere til utvikling av nye bolig- og tjenestemodeller for utsatte unge og personer som har vært bostedsløse over lang tid og gjentatte ganger. Det er lokale utfordringer i bosetting av sårbare grupper og en kommende eldrebølge. Mer velferd må produseres med mindre ressurser.

I Bolig for Velferd er nytenking og sosial innovasjon er et eget innsatsområde. Og i Meld. St. 29 (2012–2013) Morgendagens omsorg skal det utformes og utprøves nye modeller for framtidas institusjons- og boligløsninger. For å illustrere behovet for sosial innovasjon i kommunene og hva som må til, har KS har laget filmen «Slipp Taket – Fest Grepet». KS har ellers gode veiledningssider om innovasjon i kommunene.

Sosiale medier har skapt nye muligheter for organisering og involvering av innbyggere. Delingsøkonomi skaper muligheter for bedre ressursutnyttelse og næringsvirksomhet for enkeltpersoner, samtidig som arbeidslivs- og skattereguleringer utfordres. Gjennom å involvere innbyggerne og bringe ulike parter sammen, skapes nye relasjoner og partnerskap som kan være utgangspunkt for innovasjonsprosesser. Aktuelle parter kan være

  • kommunens egne avdelinger og ansatte
  • kommersielle og ikke-kommersielle aktører
  • frivillige- og ideelle organisasjoner, velforeninger
  • brukere, pårørende, onlinegrupper og naboer

I en analyse utført av Menon Economics 2018, blir det slått fast at norske kommuner er innovative. Tre av fire kommuner har tatt i bruk en innovasjon i løpet av de siste to årene. Småbyregionene har den høyeste innovasjonsintensiteten, der fire av fem har innført en innovasjon. Prosess- og organisasjonsinnovasjoner er den vanligste formen for innovasjon.

Om sosial innovasjon

Andre relevante kilder

Internasjonalt:

  • MindLab er en tverroffentlig utviklingsenhet i Danmark, som involverer innbyggere og virksomheter i å skape nye løsninger som gir verdi for samfunnet.
  • Mötesplats Social Innovation (MSI) er en nasjonal kunnskapsnode for sosial innovasjon og samfunnsentreprenørskap i Sverige
  • The Young Foundation har vært ledende innen forskning, offentlig debatt og implementering av sosial innovasjon i Storbritannia og i utlandet
  • Nesta er en veldedig organisasjon med et oppdrag om å hjelpe folk og organisasjoner med å bringe gode ideer til overflaten. De har laget en oversikt over ulike kreative konsepter i Storbritannia

Innovasjon
Innovasjon er å fornye eller lage noe nytt som skaper verdi for virksomhet, samfunn eller innbyggere. Formen er eksperimenterende og løsningen er ikke kjent på forhånd.
Sosiale entreprenører
Handler om aktørene som rendyrker det sosiale entreprenørskapet og tilbyr en tjeneste eller produkt som gir en sosial effekt og en bærekraftig virksomhet. Effektene er sosial verdi og sosial innovasjon.
I Nordisk Ministerråds rapport om «Sosialt entreprenørskap og sosial innovasjon» fra 2015  trekkes det fram fem kjennetegn ved sosiale entreprenører: 1. er rettet mot et sosialt formål der det er et udekket behov, 2. bidrar med nye løsninger på utfordringene, 3. involverer brukerne for arbeidet, medarbeiderne og andre sentrale interessenter, 4. drives av de sosiale resultatene, men også av en forretningsmodell som kan gjøre virksomheten levedyktig og bærekraftig og 5. samarbeider på tvers av fagfelt og virksomhetsmodeller. Sosiale entreprenører kan gjennom erfaringsbasert kunnskap, praktiske erfaringer og egne nettverk ha fortrinn framfor tradisjonelle offentlige løsninger.
Sosialt entreprenørskap

Handler om aktivitetene som skal til for å skape noe nytt for å møte et sosialt problem. Sosialt entreprenørskap handler om å ta i bruk nye løsninger på sosiale, samfunnsmessige eller miljømessige utfordringer.  Det handler om å utvikle nye nettverk på tvers av fagfelt og virksomhetsmodeller og om å samarbeide på nye måter. Se også sosiale entreprenører.

Tjenestedesign

Er en brukersentrert måte å utvikle tjenestene på. Grunntanken er å sette brukeren i sentrum for utviklingsprosessen og se hele tjenestetilbudet fra brukerens perspektiv. På den måten kan tjenestedesignerne utvikle og organisere mer verdifulle, effektive og helhetlige tjenester, som svarer på reelle brukerbehov. Det gir helt andre løsninger enn dersom vi hadde tatt utgangspunkt i forvaltningens behov.

  • Veikart for tjenesteinnovasjon KS
  • Utenfor-regnskapet KS 2019, verktøy for å vise hvor mye samfunnet potensielt kan spare på å forebygge fremfor å reparere, og på å investere i mennesker fremfor å se dem som en utgiftspost.
  • Gevinstkokebok fra KS for IKT-prosjekter i norske kommuner. Utarbeidet av KommIT i samarbeid med kommuner, Aust-Agder fylkeskommune og Universitetet i Agder. Kokeboken kan gjerne benyttes under alle former for gevinstrealisering, også i prosjekter som ikke har noe med IKT å gjøre.
  • Pådriv SoCentral - metoden brukes når kommuner og/eller andre aktører skal mobilisere og samarbeide bredt for å skape bærekraftig byutvikling.
  • Veileder for sosial innovasjon, utarbeidet av Oslo kommune
  • Smart Omsorg Bergen kommune har utviklet et program for modernisering av helse- og omsorgstjenester.
  • Om innbyggerpanelet i Bærum kommune for å skape dialog, medvirkning og samskaping mellom kommunen, innbyggere, nærings- og organisasjonsliv.
  • Nabolagsinkubatoren Tøyen Unlimited skaper sosiale foretak i områdeløft-områder

    Tøyen Unlimited (TU) er en nabolagsinkubator - et sted hvor lokale ildsjeler får plass og støtte til å utvikle sine innovative idéer om hvordan sosiale utfordringer kan løses ved å etablere en ideell bedrift. TU er altså en satsing på stedsbasert sosialt entreprenørskap. Tøyen Unlimiteds utgangspunkt er at løsninger på utfordringene i et nabolag nettopp finnes blant innbyggere i det aktuelle nærmiljøet. Inkubatoren ble initiert som en del av områdeløft Tøyen og har siden blitt en uavhengig organisasjon med tilholdssted i Aktivitetshuset K1 på Tøyen. 

    Kommune
    Oslo kommune
  • En U-sving til bedre bolig

     I Larvik har Larvik kommune og Universitetet i Sørøst-Norge (USN) utviklet og prøvd ut en ny måte å hjelpe vanskeligstilte familier på. I prosjektet «En u-sving til bedre bolig» ble i 2018, fem familier med varige økonomiske utfordringer invitert til en gruppeprosess for å bevisstgjøre egne verdier og strategier i møte med egne livsutfordringer. Familienes utfordrende boligsituasjon blir vektlagt i gruppeprosessen – men også deres ressurser. Og det var nettopp det at prosjektet endret fokus fra problemer til ressurser, som ga de tydeligste resultatene. 

    Parallelt med prosessen i brukergruppa, var tjenesteytere fra NAV og ulike deler av Larvik kommune sammen i et arbeid hvor det ble reflektert over egen praksis og hvor det ble utviklet ideer og erfaringer til ny praksis. Tre teoretiske modeller ble brukt og flettet sammen: Theory-U, Diversity Icebreaker og en USN-utviklet modell for samhandlende sosial innovasjon.

  • Asker Velferdslab

    Asker Velferdslab handler om hvordan velferdstjenester kan gå fra saker til mennesker, og er en arbeidsform på tvers av kommunens tjenesteområder. Det er ikke en erstatning for de ordinære tjenestene eller en ny tjeneste, men et supplement. Gjennom tidlig investering og koordinert oppfølging skal en familie eller en ungdom få bedre levekår, bedret livskvalitet og på sikt ha behov for mindre tjenester fra det offentlige. Asker kommune har en ambisjon om at framtidens tjeneste som hovedregel skal dreie seg om at «ingen beslutning om meg skal tas uten meg».

    Kommune
    Asker kommune
  • Det gode nabolag

    For Bærum kommune handler det «Det gode nabolag» om å kombinere omsorgsboliger, boliger for førstegangskjøpere under 35 år, familieboliger for startlånsmottakere og salg til det ordinære markedet. I innovasjonsprosjektet har kommunen i samarbeid med Husbanken tilrettelagt for utbygging av ca. 70 boliger organisert som borettslag. Kommunen har solgt eiendommen med føringer for beboersammensetning til en privat aktør, som utvikler, omregulerer, bygger og selger boligene. I prosjektet legges det til rette for attraktive fellesarealer som fremmer felleskapet mellom beboerne for blant annet å forebygge ensomhet.

  • Sarpsborg kommune har en ambisjon om null bostedsløse

    «Hjemveien - Boligsosiale tjenester på brukernes premisser» er et konsept utviklet gjennom tjenestedesign (Comte Bureau), og kan enkelt benyttes av andre kommuner på et mangfold av kommunale tjenester. Verktøy og prosesser fra designfaget tar hensyn til både brukerperspektiv og systemperspektiv.

    Kommune
    Sarpsborg kommune
  • Bruk av tjenestedesign i Nittedal kommune

    Nittedal kommune har valgt å benytte tjenestedesign som metode i tre endringsprosesser. Eksempelet det vises til her, gjelder utvikling av boligtjenestene. Formålet var å få innsikt om brukernes behov, og hvilke verdier og arbeidsoppgaver som skal ligge til grunn for framtidig organisering av boligtjenestene. Første gang tjenestedesign som metode ble benyttet i kommunen, så gjaldt det utvikling av forebyggende tjenester i et folkehelseperspektiv. Nylig har kommunen også benyttet tjenestedesign til utvikling av demensplan, og vil i 2018 gjennomføre et fjerde prosjektet som omhandler digitalisering av søknader om hjelp til å skaffe bolig.

    Kommune
    Nittedal kommune