Husvegg

Organisasjonsmodeller for boligforvaltning

Kommunen vurderer om eksisterende organisering er hensiktsmessig for å oppnå god forvaltning og tildeling av kommunale boliger. Det kan være aktuelt å vurdere andre organisasjonsmodeller. Kommunal erfaring og forskning viser en klar sammenheng mellom en hensiktsmessig organisering og gode resultater.
Organisering av kommunens FDV-arbeid, og samarbeidet mellom kommunale etater, er avgjørende for en effektiv og målrettet bruk av boligene. Kommunen foretar en administrativ vurdering av de ulike modellene for kommunalt eie. Kommunens størrelse og behov kan være avgjørende for valg av organisasjonsmodell. Modellen må ta hensyn til behovene både til strategisk og operativt nivå i kommunen. Valg av organisasjonsmodell må fremmes til politisk behandling.

Resultater

  • Et kunnskapsgrunnlag og analyse for valg av organisasjonsmodell
  • Anbefalt organisasjonsmodell har fått politisk tilslutning.

Ulike organisasjonsmodeller

Det er flere organisasjonsmodeller som kan benyttes. Nedenunder følger en kort gjennomgang av de mest vanlige organisasjonsmodellene.

  • Etat
    (Kommuneloven § 10)
    Opprettelse av en egen kommunal etat/avdeling vil være en del av kommunen som juridisk enhet, plassert innenfor kommunens egen organisasjon, eksempelvis som en etat ledet av en etatssjef. Når kommunen eier boligene kan eksempelvis teknisk etat i kommunen stå som eier ansvarlig for forvaltning, drift og vedlikehold, mens en bolig- eller sosialetat (eller Nav- kontor) kan være ansvarlig for saksbehandling og tildeling (enkeltvedtak) av boligen til kommunens boligsøkere. Teknisk etat kan i en slik modell enten foreta vedlikehold med egne folk, eller kjøpe vedlikeholdstjenester eksternt i den utstrekning det måtte være ønskelig. Kommunen er økonomisk ansvarlig, boligforvaltningen inngår som en del av kommunens virksomhet innenfor de kommunale budsjettrammer. Kommunen har full kontroll med sine prioriteringer og retningslinjer med hensyn til hvilke husstander som skal tildeles bolig.
  • Kommunalt foretak KF
    (Kommunelovens kap. 11)
    Dette er en organisasjonsform som blir vurdert som en hensiktsmessig driftsform for kommunal virksomhet av operativ og forretningsmessig karakter hvor det er mindre behov for direkte politisk og administrativ detaljstyring. Myndigheten til å opprette KF ligger til kommunestyret. Det kommunale foretaket kan gis stor grad av frihet innenfor klart definerte rammer og vedtekter som fastsettes av kommunestyret. Kommunelovens regler om økonomiforvaltning gjelder, og det oppnevnes styre og daglig leder. Kommunestyret har instruksjonsrett som kan delegeres til rådmannen (i Oslo og Bergen byrådet), mens budsjettet behandles i kommunestyret. KF-et kan kjøpe tjenester innenfor forvaltning, tilsyn, omsorg, forretningsførsel med videre. Det er en rekke byer som har opprettet KF (eksempelvis Oslo, Bergen, Stavanger) til å forestå forvaltning av kommunale boliger og bygg. Erfaringene er så langt gode, organisasjonsformen gir klare arbeids- og ansvarsforhold, gode oversikter over kommunens bruk av ressurser innenfor feltet, og en forretningsmessig drift og oppfølgning av boligene som sikrer realverdiene i boligmassen. Kommunen har ved denne modellen god kontroll- og styringsmuligheter.
  • Kommunalt aksjeselskap
    (Aksjeloven ,1997: nr 44)
    Kommunen kan opprette et helt eller delvis kommunalt eid aksjeselskap til å forestå forvaltningen av de kommunale boligene. AS-et er en selvstendig juridisk enhet og ikke en del av kommunen. Også private kan delta, mens kommunens ansvar og risiko er begrenset til aksjekapitalen. AS-et oppretter styre, daglig leder, vedtekter med videre i tråd med aksjelovens bestemmelser. Kommunens mulighet til aktiv eierstyring går gjennom generalforsamlingen og vedtekter. Aksjeloven bygger på en rollefordeling mellom eier og driftsledelse hvor eier kun kan utøve sin myndighet på generalforsamlingen. Forvaltningen av selskapet hører innunder styret og daglig leder. Behov for kommunal/politisk styring og kontroll kan lett komme i konflikt med denne rolledelingen.
  • Stiftelser
    (Stiftelsesloven 2001 nr 59)
    En rekke kommuner opprettet tidligere stiftelser til forvaltning av kommunale boliger til forskjellige prioriterte grupper; eldre, ungdom med videre som ledd i en statlig/ kommunal satsing for prioriterte grupper vanskeligstilte. Flesteparten av disse stiftelsene fungerer som kommunale tjenesteprodusenter. Imidlertid er det viktig å ha klart for seg at stiftelser i juridisk forstand er selvstendige rettssubjekter som verken har eiere eller medlemmer, og som er selveiende med eget styre og egen styringsrett. Kommunen kan formelt sett ikke utøve eierstyring. Stiftelser er som juridisk organisasjonsform ikke tilpasset/ tiltenkt arbeidsoppgaver som fremskaffelse og forvaltning av boliger, den passer dårlig til en operativ virksomhet, videre er den et lite effektiv redskap for utøvelse av politikk og politiske vedtak. En kommune som ønsker å være aktiv innenfor boligpolitikken og som vil opprette et effektivt langsiktig boligpolitisk gjennomføringsorgan bør derfor ikke benytte stiftelsesformen.
  • Interkommunale selskaper
    (IKS-loven av 1999 nr 6) Kommuneloven, Vertskommune
    Interkommunalt samarbeid kan organiseres etter Kommunelovens § 27 med opprettelse av et eget styre til løsning av felles oppgaver for fleire nabo-kommuner. Kommunestyrene i de samarbeidene kommunene utpeker sine styremedlemmer som har myndighet til å treffe avgjørelser om kjøp, salg, forvaltningen, drift og organisering mv. innenfor gitte fullmakter.
    En mer praktisk og operativt hensiktsmessig organisering av et kommunesamarbeid vil være å organisere virksomheten etter reglene om «Vertskommune». Det kan etableres en felles «boligforvaltning» hvor kommunene inngår samarbeidsavtale, jfr Kommuneloven §§ 28 flg.

  • FDV-arbeid i kommunal etat

    Bergen kommune har de siste årene arbeidet med utvikling, organisering og etablering av en kommunal etat hvor alle de kommunale boligene samles og alt FDV-ansvar og arbeid med oppgradering og vedlikehold samles. Dette var fra 1991 til 2014 organisert som et kommunalt foretak (KF). KF-et var et effektivt kommunalt verktøy for gjennomføring av kommunens forvaltning, drift og vedlikehold av alle kommunale boli-ger, både på strategisk og operativt nivå. KF-et var videre ansvarlig for av overordna planer og prioritering av økonomiske virkemidler i budsjett og økonomiplaner. Bergen Bolig og Byfornyelse KF ble fra 2014 omorganisert til Etat for boligforvaltning med samme ansvars- og arbeidsområde. Primæroppgaven er etablering av utleieboliger og andre botilbud, oppgradering, forvaltning, drift og vedlikehold av disse, samt iverksetting av bolig-, bo- og miljøtiltak.

    Kommune
    Bergen kommune
  • FDV-arbeid organisert i KF

    Stavanger kommune har de siste årene arbeidet systematisk med utvikling, organisering og etablering av et kommunalt foretak hvor de kommunale boligene samles og alt FDV-ansvar og arbeid samles. Dette vil bli et effektivt kommunalt verktøy for gjennomføring av kommunens forvaltning, drift og vedlikehold av de kommunale boligene, både på strategisk og operativt nivå. KF-et er videre ansvarlig for av overordna planer og prioritering av økonomiske virkemidler i budsjett og økonomiplaner. 

    Kommune
    Stavanger kommune