I Norge har Regjeringen gitt norske kommuner og fylkeskommuner en sentral rolle i arbeidet med bærekraftsmålene. I «Nasjonale forventingene til kommunal og regional planlegging 2019-2023» fremheves kommuner og fylkeskommuner som nøkkelaktører for å realisere en bærekraftig samfunnsutvikling og bærekraftsmålene blir beskrevet som det politiske hovedsporet for å ta tak i vår tids største utfordringer. Regjeringen forventer at bærekraftsmålene legges til grunn både for lokal og regional areal- og samfunnsplanlegging.
FN har anslått at som 2/3 av de 169 delmålene forutsetter handling fra lokale aktører, og kommunene er sentrale for å få til samarbeid mellom næringsliv, frivillige organisasjoner og innbyggere for å ta tak i lokale utfordringer og samtidig bidra til å håndtere de globale utfordringene.
Bærekraftbegrepet blir gjerne operasjonalisert gjennom de tre dimensjonene økologisk, sosial og økonomisk bærekraft. Disse illustreres i figuren under. Bærekraftsmålene kan også relateres til disse tre dimensjonene for å synliggjøre sammenhengen mellom dem. Den økonomiske dimensjonen må bygge på den sosiale og økologiske dimensjonen, og figuren illustrerer dessuten en tyngdepunktsforskyvning i hvilke hensyn som må vektlegges for å skape en mer bærekraftig samfunnsutvikling. I tråd med tanken om at bærekraftig utvikling ligger i overlappingen mellom de tre dimensjonene, tydeliggjør modellen at innsats for å nå enkeltmål bare svarer til en av dimensjonene. En bærekraftig samfunnsutvikling forutsetter at målene sees i sammenheng.
Bærekraftsmålene er globale og det er derfor nødvendig å relatere disse til en norsk kontekst for at de skal kunne omsettes til handling. I slike prosesser, er det likevel viktig at de grunnleggende prinsippene i Agenda 2030 blir ivaretatt. Prinsippet om at ingen skal utelates - eller «leavning no one behind» - understreker at bærekraftsmålene ikke er nådd før de er nådd for de mest sårbare og marginaliserte menneskene og gruppene i samfunnet.