Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven)

Formål med loven eller retningslinjen:

Formålene med loven er særlig å fremme bærekraftig utvikling, samordne offentlige oppgaver, sikre at byggetiltak blir i samsvar med lovgivningen og sikre at saksbehandlingen blir forsvarlig, med blant annet muligheter for medvirkning. Plan- og bygningsloven gir rammer for arealplanlegging i det offentlige og det private og for hva eiere kan sette i gang av bygging og andre tiltak på eiendommene sine. En rekke sektorlover kan også ha betydning, for eksempel veiloven, forurensningsloven og naturvernloven.   

Prinsippet om universell utforming skal bli ivaretatt i planleggingen og kravene til det enkelte byggetiltak. Det samme gjelder hensynet til barn og unges oppvekstvilkår og estetisk utforming av omgivelsene.


Loven eller retningslinjens viktigste reguleringer for bolig- og tjenesteområdet:

Plan- og bygningsloven er en sentral lov på boligområdet. 

Annet om loven eller retningslinjen:

  • Det fremgår av § 1-9 at forvaltningsloven gjelder med de særlige bestemmelsene som er gitt i denne loven.
  • Loven har en første del med alminnelige bestemmelser, så en plandel og deretter en gjennomføringsdel, videre en byggesaksdel, en del med håndhevings- og gebyrregler samt en siste del med diverse bestemmelser.
  • § 3-1 har bestemmelser om oppgaver og hensyn i planlegging etter loven. I første ledd i bestemmelsen fremgår det i bokstav a at planer etter loven skal sette mål for den fysiske, miljømessige, økonomiske, sosiale og kulturelle utviklingen i kommuner og regioner, avklare samfunnsmessige behov og oppgaver, og angi hvordan oppgavene skal løses. Etter bokstav e skal planer etter loven legge til rette for god forming av bygde omgivelser, gode bomiljøer og gode oppvekst- og levekår i alle deler av landet. Det følger av bokstav f at planer etter loven skal fremme befolkningens helse og motvirke sosiale helseforskjeller samt bidra til å forebygge kriminalitet.
  • I § 5-3 er det bestemmelser om regionalt planforum. I hver region bør det være et regionalt planforum. I dette forumet skal statlige, regionale og kommunale interesser blir klarlagt og bli søkt samordnet i forbindelse med arbeidet med regionale og kommunale planer.
  • § 10-1 har sentrale bestemmelser om kommunal planstrategi. Planstrategien er et hjelpemiddel for å avklare hvilke planoppgaver kommunen skal prioritere i valgperioden. Kommunestyret skal minst én gang i hver valgperiode, og senest innen ett år etter konstituering, utarbeide og vedta en kommunal planstrategi. Planstrategien bør omfatte en drøfting av kommunens strategiske valg knyttet til samfunnsutvikling, blant annet langsiktig arealbruk, miljøutfordringer, sektorenes virksomhet og en vurdering av kommunens planbehov i valgperioden. Utviklingstrekk som følge av en befolkningsutvikling og befolkningssammensetning i endring er eksempler på hva som kan inngå i en kommunal planstrategi. Ved behandlingen skal kommunestyret ta stilling til om gjeldende kommuneplan eller deler av denne skal bli revidert. Se § 11-1 nedenfor.
  • I § 11-1 er det bestemmelser om kommuneplan. Kommuneplanen er kommunens overordnede styringsdokument. Kommunen skal ha en samlet kommuneplan som omfatter samfunnsdel med handlingsdel og arealdel. Kommuneplanen skal ivareta både kommunale, regionale og nasjonale mål, interesser og oppgaver, og bør omfatte alle viktige mål og oppgaver i kommunen. Den skal ta utgangspunkt i den kommunale planstrategien og legge retningslinjer og pålegg fra statlige og regionale myndigheter til grunn. Det kan bli utarbeidet kommunedelplan for bestemte områder, temaer eller virksomhetsområder. Kommuneplanen skal ha en handlingsdel som angir hvordan planen skal følges opp de fire påfølgende år eller mer, og revideres årlig. Økonomiplanen etter kommuneloven § 44 kan inngå i handlingsdelen.
  • I resten av kapittel 11 i loven er det nærmere bestemmelser om kommuneplanens samfunnsdel og arealdel.
  • Kapittel 12 har bestemmelser om reguleringsplan. En reguleringsplan er en mer detaljert arealplan.
  • Det fremgår i § 12-1 at reguleringsplan er et arealplankart med tilhørende bestemmelser som angir bruk, vern og utforming av arealer og fysiske omgivelser. Kommunestyret skal sørge for at det blir utarbeidet reguleringsplan for de områder i kommunen hvor dette følger av loven eller av kommuneplanens arealdel. I tillegg skal det bli utarbeidet reguleringsplan der det er behov for å sikre forsvarlig planavklaring og gjennomføring av bygge- og anleggstiltak, flerbruk og vern av hensyn til berørte private og offentlige interesser. Det er krav om reguleringsplan for gjennomføring av større bygge- og anleggstiltak og andre tiltak som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn. Tillatelse til slike tiltak kan ikke bli gitt før det foreligger reguleringsplan.

    Reguleringsplan kan bli utarbeidet som områderegulering, se § 12-2, eller detaljregulering, se § 12-3. Områderegulering blir benyttet der det er behov for avklaringer av arealbruken på særskilte områder. Områderegulering blir vanligvis utarbeidet av kommunen. Detaljregulering blir brukt for å følge opp kommuneplanens arealdel og eventuelt etter krav fastsatt i en vedtatt områderegulering. Detaljregulering kan skje som ut fylling eller endring av vedtatt reguleringsplan. Private aktører kan utarbeide forslag til detaljregulering.

    Reguleringsplan kan bli utarbeidet i sammenheng med kommuneplanens arealdel eller som en egen planprosess.
  • § 12-7 angir hva slags bestemmelser som kan bli gitt i en reguleringsplan. Det fremgår for eksempel i punkt 4 at det kan bli gitt bestemmelser om funksjons- og kvalitetskrav til bygninger, anlegg og utearealer, blant annet krav for å sikre hensynet til helse, miljø, sikkerhet, universell utforming og barns særlige behov for leke- og uteoppholdsareal. I punkt 5 står det at det kan bli gitt bestemmelser i reguleringsplanen om antallet boliger i et område, største og minste boligstørrelse, og nærmere krav til tilgjengelighet og boligens utforming der det er hensiktsmessig for spesielle behov.
  • I kapittel 17 er utbyggingsavtaler regulert. Etter § 17-1 er en utbyggingsavtale en avtale mellom kommunen og grunneier eller utbygger om utbygging av et område. Det fremgår av § 17-2 at utbyggingsavtaler må ha grunnlag i kommunale vedtak truffet av kommunestyret som angir i hvilke tilfeller utbyggingsavtale er en forutsetning for utbygging, og som synliggjør kommunens forventninger til avtalen. Kommunen skal legge til rette for medvirkning av berørte grupper og interesser. § 17-3 har bestemmelser om innholdet i en utbyggingsavtale. For det første kan avtalen gjelde forhold som kommunen har gitt bestemmelser om i arealdelen til kommuneplan eller reguleringsplan. En utbyggingsavtale kan også regulere antallet boliger i et område, største og minste boligstørrelse og nærmere krav til bygningers utforming. Dessuten kan avtalen regulere at kommunen eller andre skal ha fortrinnsrett til å kjøpe en andel av boligene til markedspris. Det kan også bli avtalt at grunneier eller utbygger skal besørge eller helt eller delvis bekoste tiltak som er nødvendige for gjennomføringen av planvedtak.
  • Kapittel 20 har bestemmelser om søknadsplikt.Krav til innhold og behandling av søknader fremgår av kapittel 21.
  • I kapittel 29 er det bestemmelser om kravene til tiltaket. I § 29-3 er det krav til universell utforming og forsvarlighet. Tekniske krav fremgår av § 29-5.
  • I kommunen er det ansatte som har spesialkompetanse på plan- og bygningsloven og byggteknisk forskrift.

Departement (direktorat) som har ansvaret:

Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Link til loven eller retningslinjen:

Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven)

Andre relevante kilder som utdyper loven eller retningslinjen:

Byggteknisk forskrift