Oppvekststedets betydning for barn og unge

Forside rapport
Forfattar:
Ingar Brattbakk og Bengt Andersen
Utgivingsår:
2017
Oppdragsgivar:
Bufdir
Oppdragsutførar:
AFI

Kort om publikasjonen

Ett av ti barn i Norge lever i familier som er fattige over tid. Over halvparten av disse barna bor i 29 av landets 426 kommuner, og av disse er det kun tre kommuner som ikke befinner seg på Sør- og Østlandet. Oslo, Drammen og flere av byene i Østfold og Telemark skiller seg ut med høy andel barn som vokser opp i familier med varig lav inntekt. Nesten halvparten av barna i lavinntektsfamilier er etnisk norske.

Barnefattigdommen i storbyene er konsentrert i områder med svake levekår og konsentrasjon av andre nærmiljøbyrder. Forskerne ser på hvilken betydning det har å vokse opp i denne type nabolag på bakgrunn av i norsk og internasjonal kunnskap på feltet.

Oversikt over hovudfunn

  • Barn og unges livssjanser og fremtidsmuligheter påvirkes av nabolaget de vokser opp i, både i positiv og negativ retning. Samtlige norske studier finner tydelige, men moderate, effekter på barn og unges sosiale mobilitet. Den gjennomsnittlige negative effekten fra nabolaget for det enkelte individ er relativt liten eller moderat, men fordi det omfatter så mange barn og unge er samfunnseffekten betydelig. Det er tydelig påvist at mens noen får drahjelp av oppvekststedet sitt får andre redusert sine muligheter.
  • Barn og unge fra familier med lavere sosioøkonomisk posisjon påvirkes sterkere av nabolaget enn de som kommer fra hjem hvor foreldrene har høyere utdanning og inntekt. Mange barn i fattige familier får med seg mindre ressurser hjemmefra er i tillegg ofte utsatt for en høyere grad av kollektiv ressursfattigdom i nærmiljøet sitt.
  • Effektene varierer også med alder: De minste barna påvirkes minst. Aksjonsradiusen utvides fra førskolealder, og utvides ytterligere i tenårene, og dermed blir de også påvirket av nabolag med større utstrekning, noe som er påvist for Oslo.
  • Fattige eller utsatte nabolag er dermed ett av flere elementer som bidrar til reproduksjon av sosial ulikhet i samfunnet ved at det hemmer sosial mobilitet.
  • Samtidig er det viktig å understreke at områdene vi snakker om her ikke nødvendigvis er områder der folk ikke ønsker å bo. Mange trives i sitt område, og enkelte utvikler ulike strategier for å motvirke de uheldige sidene ved nabolaget sitt.
  • I USA er det påvist tydelige positive effekter for barn i fattige familier av å skifte til et bedre nabolag, og jo tidligere barna eksponeres for et bedre nabolag desto sterkere var deres sosiale mobilitet.

    Løsninger
  • Det er behov for tydeligere grep både når det gjelder grunnleggende inntektssikring og en omfordelende velferdspolitikk, og en overordnet bolig-, plan- og byutviklingspolitikk som kan bidra til mer blandede nabolag, bedre boforhold og en jevnere geografisk fordeling av byrder og goder i utgangspunktet, slik at behov for lindrende tiltak reduseres.
  • I tillegg er det behov for steds- og nabolagspolitikk – ofte omtalt som områderettet innsats – som retter seg mot utsatte områder og omfatter barnehager, skoler, fritidstilbud, bomiljø og uterom. 


Lenke til meir informasjon

 Last ned selve rapporten

Artikkel i Aftenposten om Oslos nabolagsforskjeller

Bufdirs nettside om rapporten