Integration in homeownerland

The Norwegian housing regime and why it matters for immigrants’ social inclusion

Forfattar:
A. S Grødem og I. L. S. Hansen
Publisert av:
Nordic Journal of Migration Research. Vol. 5, nr. 3, s. 117-125
Utgivingsår:
2015

Kort om publikasjonen

Artikkelen fokuserer på familiar med barn og ser på samanhengen mellom bustader og integrering. Den norske bustadmodellen skil seg ut med sitt sterke fokus på det å eige eigen bustad. Ein stor del av innvandrarane bur likevel i leigebustader. Artikkelen spør: Kan aspekt ved bustadmodellen undergrave arbeidet med å fremme reell integrering og sosial inkludering av innvandrarar?

Studien bygger på ein kombinasjon av kvantitative og kvalitative data: Levekårsundersøkinga blant innvandrarar (SSB) og kvalitative intervju med familiar som bur i kommunale leigebustader og familiar med ein ustabil busituasjon.

Oversikt over hovudfunn

  • Den norske bustadmodellen fungerer godt for fleirtalet av innvandrarar.
  • Eit mindre tal har store vanskar.
  • Dårlege og ustabile buforhold utgjer ei utfordring for familieliv og for innvandrarar sin moglegheit til å bygge sosiale nettverk ut over familien.
  • Dei vilkårlege og potensielt diskriminerande utveljingsprosessane i leigemarknaden motverkar utviklinga av generell tillit.

Lenke til meir informasjon

Les heile rapporten «Integration in homeownerland».