Hamarøymodellen – samarbeid med privat aktør

Hamarøy kommune er ansvarlig for dette eksemplet.
Bolig fra Hamarøymodellen

Dalheim Park på Innhavet
Foto: Arvid Olsen/Husbanken

Ansvarlig aktør:
Hamarøy kommune
Kommunestørrelse:
Liten
Fylke:
Nordland
Oppsummert

Beskrivelse av eksempelet

Hamarøy-modellen er utviklet av kommunen i samarbeid med en privat utbygger. Med Hamarøy-modellen fikk man løst flere utfordringer; kommunen inngikk leieavtale med utbygger for et antall boliger til sosiale formål mot at utbygger for egen risiko fremskaffet like mange boliger for det ordinære markedet. 

Resultat

  • Siden første anbudsutlysning i 2011 er det etablert langt over hundre nye boenheter i Hamarøy kommune.
  • Flere nye boligprosjekter er blitt til uten kommunens deltagelse.
  • Responsen i markedet viser at det er behov for ytterligere boligetableringer.
  • Med denne modellen har man forsøkt å skape blandede bomiljø med boliger både for vanskeligstilte og for det ordinære utleiemarkedet. Tanken er at det vil kunne gi et mer stabilt og trygt bomiljø, og for bosetting av flyktninger har det vært viktig med et variert bomiljø med også norske personer som bor i nærmiljøet. Evalueringsrapporten fremholder at det har man i stor grad lykkes med.

Bakgrunn

Boligmarkedet i Hamarøy kommune var ganske typisk for en distriktskommune – ensidig boligmarked med eldre eneboliger, få boligomsetninger til lave priser, fraflyttede boliger brukes heller som fritidsboliger, og økonomisk risiko hindrer nybygging. Samtidig var det stort behov for langt flere utleieboliger. Kommunen hadde også behov for flere boliger til sosiale formål, men ønsket ikke å eie og forvalte disse selv. 

Beskrivelse av hvem som gjorde hva

I 2010 var boligmangelen prekær i den lille nordlandskommunen. Kommunen hadde siden 2000 vært bosettingskommune for mindreårige enslige flyktninger. Men nå var det ingen små leiligheter til bosetting av denne gruppa å oppdrive. Kommunen hadde heller ikke boliger å tilby de som skulle jobbe ved det da nyåpna Hamarøy Internasjonale Senter.

Men ingen ville bygge. Nedgang i folketallet og negative medieomtaler bidro til at nybygg ble forbundet med stor risiko. Det ble forventet at kommunen skulle ta alt ansvar og all risiko.

Modellen
Hamarøymodellen grodde frem gjennom samarbeid mellom kommune, private aktører og Husbanken. Den går i grove trekk ut på at kommunen legger et tallfestet behov for boliger til vanskeligstilte ut på anbud. Kommunen forplikter seg til å leie boligene i 10 år, med opsjon på 10 til, og får tildelingsrett til boligene. I tillegg krever kommunen at utbygger leverer et tilsvarende antall boenheter til det ordinære boligmarkedet. Utbygger må selv disponere tomt innenfor definert sentrumsplan for å unngå press mot kommunen og lokalisering langt fra sentrum.

Kommunen går med dette god for boligbehovet, noe som gir private utbyggere anledning til å søke om tilskudd og lån fra Husbanken. Utbygger sikres leieinntekter i 20 år, og kan også søke om tilskudd på inntil 20% av byggekostnadene til halvparten av boligene. Da tør de komme på banen.

Over 100 boliger
Kommunen får tilgang til flere boliger, mer bevegelse i boligmarkedet, men ingen økte utgifter til bygging og drift. I et boligmarked der det før var nesten bare eneboliger, finner vi nå mer varierte bomiljø og økt bevegelse.

Gjennom Hamarøymodellen har kommunen realisert over 100 boenheter og flere er under planlegging. Synkende innbyggertall og fraflyttingstendenser er snudd. Nå peker grafene forsiktig oppover. Bosettingsarbeidet kan ta en del av æren for det, både fordi noen av de unge flyktningene velger å bli, og på grunn av at det internasjonale senteret med sine 28 arbeidsplasser er blitt en viktig arbeidsgiver.

Andre effekter
Gjenbruk og ombygging av eldre bygg til boliger har mange positive effekter. Det vises kanskje best i større byer der tidligere verftsområder er transformert til attraktive bolig- og næringsområder, men mange av de samme effektene kan vi også se i en distriktskommune.

Telegrafbygget lå sentralt i Hamarøy, men bar preg av manglende vedlikehold over mange år. Boligen ble omgjort til syv leiligheter pluss hybler, totalt 17 boenheter for utleie. For Telegrafbygget i Hamarøy vil vi trekke frem følgende effekter: 

  • Boligprosjektet synes vellykket med hensyn til integrering og sosialisering.
  • Transformasjon av et eldre sentrumsbygg kan være vesentlig bidrag til fornyelse i sentrum, og utløse nye prosjekter.
  • Eksteriørmessig er fargepalett og elementer inspirert av det dominerende Hamsun - senteret som ligger i nærheten.


I 2014 inngikk kommunen en avtale med Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) om å ta imot åtte enslige mindreårige flyktninger og åtte voksne flyktninger per år frem til 2017.

Relevant lovverk

Lov om offentlige anskaffelser

Finansiering

Mange boliger er lånefinansiert med Husbankens grunnlån, men utbygger står fritt til å velge finansieringsform. Boliger som kommunen leier for sosiale formål er kvalifisert for Husbankens ordinære Tilskudd til utleieboliger.

Suksessfaktorer

  • En helhetlig boligplan som omfatter både det kommunale ansvarsområdet og det generelle boligtilbudet
  • Kommunen må invitere og legge til rette for samarbeid med private aktører om økt boligfremskaffelse
  • Boliger må etableres på sentrumsnære og attraktive tomteområder 

Utfordringer underveis

  • Dette var en ny samarbeidsform med privat utbygger som ikke var utprøvd tidligere
  • Kommunen måtte selv finne ut hvordan anskaffelsen skulle utlyses gjennom Doffin.no

Tips til andre

  • Beslutningen må være forankret hos den politiske og administrative ledelse.
  • Lag en helhetlig boligplan med kartlegging og analyse av tilbud og behov i det lokale boligmarkedet. 

Rapporter

Brosjyre_Hamaroymodellenhamaroy_kommune Hamaroymodellen et boligpolitsk kinderegg for distriktene Offentlig privat samarbeid i kommuner Rapport_8-2014_Folkestad_og_Linden

Publiserte artikler

NIBR – Sluttrapport helhetlig boligplanlegging
Evaluering av bosettingsarbeidet i Hamarøy kommune i perioden 2010-2014

Videreføring av arbeidet

Hamarøy-modellen har skapt stor interesse landet over, og en rekke kommuner benytter denne som metodikk for økt boligetablering. Kommunene har gjerne laget sin egen variant av modellen, essensen er hvordan kommunen kan få til et godt samarbeid med privat utbygger om boligfremskaffelse.