Samarbeid mellom skole og bofellesskap for enslige mindreårige flyktninger

Ansvarlig aktør:: Ringsaker kommune
Kommunestørrelse:: Stor
Fylke:: Innlandet

Beskrivelse av eksempelet

Vi er to bofellesskap som har bosatt enslige mindreårige asylsøkere i bofellesskap siden 2004. Vi har hatt ca 40 ungdommer i tiltaket siden starten. Vi har gode resultater med språktrening, arbeid og skole. Vi har to bobaser med 5 ungdommer i hver base (startet med kun 4 ungdommer i ett hus) Vi har 7 medarbeidere i hvert hus, hvorav minimum 1 person er lærer. Vi har to med fagbrev i hver bolig, resten har relevant høgskole (bv. Ped, vernepleier, sosionom).

Resultat

10 med ferdig høgskoleutdanning (1førskolelærer, 3 ingeniør, 2sykepleier, 1 økonom, 1 reiseliv, 1 advokat).
8 i høgskoleutdanning økonomi/ledelse, advokat, sykepleier, spesialisering)
7 med ferdig fagbrev (6 helsefagarbeider, 1 snekker, 1 rørlegger)
1 på ungdomsskole
8 i videregående skole (bilmekk, transport, helsefagarbeider, studiespesialisering)
5 på voksenpedagogisk senter (grunnskole)
1 hjemmeværende med barn (har grunnskole, tar vgs som privatist/deltid)
Frafall ingen.

Gjennomføring

Bakgrunn

Kommunen ble forespurt fra IMDI/BUFETAT om å skape bofellesskap. Startet med et husfarprosjekt som ble sårbart, deretter utviklet vi det til bofellesskap med rullerende bemanning.

Målsettinger

Alle i skole
Alle i biarbeid
Massiv språktrening
God og strukturert døgnstruktur
Tilgjengelighet til voksne
Arbeide målrettet i et fremoverperspektiv
Brukermedvirkning
Lite fokus på traumer
Lite fokus på hjemmland
Høyt fokus på det å bo i Norge
Skape en familiesetting innenfor gitte rammer
Skape en vi-følelse (at ungdom og voksne er på samme lag- familie)
Lang botid. (rulleringsmodeller etc ble raskt forkastet. Vi bruker nødvendig tid (3-4 år for å oppnå gode resultat).

Beskrivelse av hvem som gjorde hva

Trinn 1: Kartlegging av behov, ønsker etc
Trinn 2: Målbare handlingsplaner (1 mnd varighe, ungdommens egen plan))
Trinn 3: Rask skolestart med høg grad av oppfølgimg i minimum ett år, samt ved alle overganger mellom skoler

Verktøy og tips

Sikre brukermedvirkning

Vi har ukentlige samtaler med hver ungdom. Hovedfokus er alltid fremtidsrettet (hvor vil jeg, hva kan jeg, hva må jeg lære) Dette gjelder både psykisk, skolemessig, språkmessig, ADL-ferdigheter, døgnstruktur, praktiske ferdigheter m.m. Disse samtalene munner ut i en ny handlingsplan månedlig. Med nye og gamle mål.

Finansiering

Tiltakene dekkes gjennom tilskudd (ordinære), refusjon fra BUFETAT, samt at kommunen putter inn resterende.

Ringsaker kommune har fokus på å bruke nødvendige midler i første fase av bosettingen for derigjennom å sikre at ungdommene klarer seg på egenhånd senere. Altså bruke nødvendige midler nå for så å spare senere.

Suksessfaktorer

Klare målsettinger
Familielik struktur
Brukermedvirkning
HØYT skolefokus
Språktreningsopplegg
Skaffe biarbeid (språktrening, selvstendighet, nettverk)
Fokus på det å fungere i norsk samfunn
Fokus på det man kan klare, ikke det man ikke klarer

Utfordringer underveis

Vi opplevde at ungdommene svinger i prestasjoner (mye pga av traumer)
Vi opplever at ungdommene har flere faser i oppholdet (først hvetebrødsdager, så protestfase, så en fase med mistillit (hvem er jeg, hva vil disse kommuneansatte, mister jeg min kultur, vil jeg bli norsk), så en tillitsfase (den lengste bolken med arbeid og målbar fremgang), så mot slutten en løsrivingsfase, helt til slutt en fase der de klamrer seg til oss). Disse fasene opplever vi hos alle i et nesten likt mønster. Det er her viktig at vi voksne ikke blir med på opp og nedturer, men klarer å holde fokus på handlingsplansarbeidet.
Somatisering/sykdom. I perioder sliter ungdommen på ulikt vis (mest psykisk) det er her viktig å holde fremtidsperspektivet og ikke grave seg ned i utfordringene. (Bak skyene er himmelen alltid blå)
Vi tenker at selv om ungdommen har en tung bagasje er det viktigere å rette blikket fremover enn bakover. Hvis vi graver i problemene blir de større, hvis vi går fremover kommer problemene frem i mindre og mer hånterbare drypp. Da tar vi en prst og jobber oss gjennom en ting om gangen SAMTIDIG so vi gåt fremover
Manglende læreevne (ungdommene har ofte lite skole og har ikke lært å lære. Studieteknikk og hjelp er viktig fra start.
Manglende fokus hos både ungdom og voksne. Det er lett å falle ut av struktur og bli stående ett sted. Vi har erfart at et mykt press mot fremdrift i livet er viktigere enn det å gjennomarbeide hvert enkelt problem.

Tips til andre

Sett mål sammen med ungdommen
Språket er viktigst (kultur, skole etc kommer sammen med språkopplæring)
Skaff ungdommen en meningsfull hverdag også utenfor skolen (arbeid/trening). Arbeid er viktig de trenger penger og gode papir.
Planlegging og trening (en forutsetning for en meningsfull tid på skole, trening, jobb) er mestring. Vi bruker tid på lekser, men også på hva som skal skje på skolen i morgen slik at de er forberedt og mestrer, tilsvarende trener vi på arbeidsoppgaver de får i en ny jobb, når våre ungdommer får en jobb kan de mye når de møter opp både av ferdigheter, men også om arbeidsgivers forventninger. Skal de begynne på et fotballag snakker vi mye om hva det vil si å spille fotball i Norge. Teknisk (taktikk etc), sosialt (hvordan er norske idrettutøvere, garderobeprat etc,) Struktur (hvilken rolle har trener etc).
Samarbeid med eksterne aktører (tett samarbeid med skole, med arbeidsgiver, med trener) Sikrer at vi kan komme i forskudd (trene), at vi kan løse utfordringer mens de er små)
Deltagelse (Vi skal være gode foresatte både for skolen, laget, arbeidsgiver). Vi er med på dugnader, tar kjøring etc (Gjerne mer enn vi må. Vi blir en ressurs).

Vedlegg

Handlingsplaner
kartleggingsverktøy
Inntaksperm
Økonomiplan
Innkjøpslister.
Klar struktur på døgn
Klare forventninger til avtaler etc

Videreføring av arbeidet

Vi har drevet på siden 2004 og har intensjoner om å fortsette så lenge det er behov.