Diakonissestiftelsens Hospice i København

SINTEF Byggforsk har beskrevet eksempelet.
fasade
Bildet viser bygget fra gaten. Foto: Adam Mørk (med tillatelse fra Diakonissestiftelsen)
Ansvarlig aktør:
Diakonissestiftelsen, København
Ansvarlig enhet:
Frederiksberg kommune
Kommunestørrelse:
Stor
Sted:
Internasjonalt
Fylke:
Internasjonalt
Oppsummert

Beskrivelse av eksempelet

Uhelbredelig syke kreftpasienter har en lovfestet rett til opphold på hospice i Danmark. Diakonissestiftelsens Hospice i Frederiksberg i København er Danmarks første nybygde byhospice. Tilbudet er for uhelbredelige syke og døende mennesker og deres pårørende. Eksempelet viser hvordan omsorgstilbud og arkitektur til sammen kan gi pasientene lindring og ro. Husbanken mener at eksempelet kan være til inspirasjon for bygging av hospice, helsehus og sykehjemsplasser tilrettelagt for palliativ behandling i Norge. Prosjektet er ikke vurdert etter norske krav og føringer.

Målgruppe: Pasienter ved livets slutt og deres pårørende.
Ferdigstillelse: April 2016
Byggherre: Diakonissestiftelsen
Arkitekt: Nord Architects
Landskapsarkitekt: Masu Planning
Eieform: Diakonissestiftelsen
Kommune: Frederiksberg Kommune

Resultat

  • Størrelse: 2.336 m².
  • Pasientfløyer med totalt 16 sengeplasser fordelt på to etasjer som ligger rundt et stort fellesrom i midten av huset. 
  • Det er ca. 250 innleggelser i løpet av et år. I tillegg har hospicet et utgående team som yter palliativ pleie og behandling til cirka 20 pasienter som bor hjemme.
  • Arkitektonisk- og interiørmessig uttrykk skaper omgivelser som gir lindring og ro og med plass til pårørende. 

Bakgrunn

Uhelbredelig syke kreftpasienter har en lovfestet rett til opphold på hospice i Danmark. Det arbeides for å doble antallet hospiceplasser, slik at alvorlig hjerte- og lungesyke pasienter også kan få rett til opphold. I Danmark har arkitekter, pasienter, pårørende og fagfolk sammen skapt  modellen for «Det Gode Hospice i Danmark». Vi har få slike tilbud i Norge, og stadig flere (ca. 48 %) avslutter livet på sykehjem/helsehus her til lands. 

Målsettinger

  • Skape lindrende og gode omgivelser for mennesker som er uhelbredelig syke og døende og deres pårørende. 
  • Hospicet skulle ikke være for stort, men bevare intimiteten, hjertevarmen og nærheten som kjennetegnet det tidligere hospicet. 
  • Det arkitektoniske og estetiske uttrykket skal understøtte den lindrende behandlingen. 
  • Unngå lys, lyder, lukter og utstyr som minner om sykehus. 
  • Hospicet skulle være godt planlagt og tilrettelagt for en effektiv arbeidshverdag. Innredningen skal understøtte et godt arbeidsmiljø. 
  • Arealeffektiv bygning med meget lavt energiforbruk. 
  • Materialer av høy kvalitet slik at drift og vedlikehold blir enkelt og billig, og huset får lang levetid.
  • Bygget skulle respektere kvartalets bygningsmessige skala og speile karaktertrekk fra omkringliggende bebyggelse.
  • Frodige og sanselige uterom. Det nye huset er tilrettelagt for byboere med byens lyder, tempo og tetthet. 
  • Sentrumsplassering gjør det enkelt for pårørende å komme på besøk. 
  • Det er viktig at når begravelsesbyrået har lagt dem i kisten, skal pasientene bli båret ut samme vei som de kom inn. Det var et mål at "de blir ikke kjørt ut fra en kjeller gjennom bakveien. Dette skal være et sted der en ikke gjemme bort døden."

Beskrivelse av hvem som gjorde hva

Om bygget

Det var en kompleks oppgave å skape et nytt hospice i to etasjer midt inne i byen. Mange fysiske og estetiske hensyn måtte tas, slik som hensynet til naboer, skjerpede brannkrav, kulturmiljø med mer. Det har vært viktig å balansere mellom ønsket om å åpne huset mot bylivet omkring, og ønsket om at huset skal gi den enkelte pasient ro, gode sanseopplevelser og rom for ettertanke.  

Fasadebilder 

Bildene viser bygget sett ovenfra og inne fra atriet. Foto: Adam Mørk (med tillatelse fra Diakonissestiftelsen)

Beliggenheten var viktig i planleggingen. Pasientene skulle kunne se andre naboer, studenter, barn på vei til barnehagen eller skolen. Elevene går forbi hver dag når de skal til gymsalen som ligger rett nede i veien. Folk som kommer til dette hospicet har levd sitt liv i byen, og de skal også den siste tiden kunne bo et sted der de har byen omkring seg. Pasienter skal kunne ha pårørende tett på og fortsatt få være i kjente omgivelser.

Planløsning

Bygget er organisert slik at man møter mennesker straks man kommer inn. Dette er gjort både fordi man skal føle seg velkommen og at det er noen å spørre når man kommer. Videre bidrar det til at man har kontroll med hvem som kommer inn. Det fungerer godt og i tråd med intensjonen. Bygget gir en følelse av å være i byen, samtidig som de som ønsker skjerming kan finne det, for eksempel i atriet, som er en liten gårdshave. Der kan man være ute helt i fred.

plantegning 

Planløsning 1. etg. Nord Architects

De runde formene i bygget oppleves som en god løsning og bidrar til at funksjonene flyter over i hverandre. Det store fellesrommet ligger i midten og det er åpent mellom 1. og 2. etasje. Dette er viktig for følelsen av at det er ett hus. Fellesrommet er inspirert av en klosterbygning med et åpent fellesskap i 1. etasje og en balkong hele veien rundt i etasjen over. Her kan pasientene velge å være for seg selv, samtidig som de kan følge litt med. Ansatte forteller at "Mange makter ikke å være sammen med andre".

Korridorene er romslige fordi man vil gi også sengeliggende pasienter muligheten til å komme ned hvis hvis det er noe som foregår. Det kan være musikk, feiring av julehøytider eller lignende. Det at stuen ligger åpent til mot korridorene, bidrar til at korridorene oppleves som korte.

fellesareal 

Bildene viser fellerom inn mot atriet. Foto: Adam Mørk (med tillatelse fra Diakonissestiftelsen)

Inntil det store oppholdsrommet ligger det også noen små rom. De kan brukes av pårørende som har behov for å trekke seg litt tilbake og være for seg selv. Rommene brukes også til samtaler og møter. Ansatte forteller at det er mange samtaler i et hus som dette: samtaler med leger, prester eller sykepleiere som skal gi en beskjed til familien osv. Det er viktig at bygget har nok plass til alle disse små møtene.

Videre er man opptatt av å skape en rolig atmosfære. Det skal for eksempel ikke være for mye uro i farger. Det er valgt en del hvitt, men man har brukt bilder og andre ting som bryter det hvite, så det ikke virker for sykehusaktig. På rommene er det valgt tregulv. I fellesarealene er det valgt materialer som ikke krever vedlikehold. Siden det alltid er noen der, vil man ikke kunne slipe og lakkere. Personalet er fornøyd med løsningen. De var redde for at gulvene skulle bli for harde å gå på, men de opplever ikke det.

Hospicet har store gode rom, det er høyt under taket og mye dagslys. Alle rommene har en sovesofa slik at pårørende har mulighet til å overnatte. Det er en av de tingene som personalet understreker som viktig. Tidligere lå pasientene på hospicet i lang tid, nå ligger de i så kort tid at pårørende gjerne flytter med inn og blir her. Den nye teknologien gjør at lyset kan stilles inn på mange ulike måter, både hyggelys og rengjøringslys.

I enden av pasientenes seng er det montert en magnettavle, etter et forslag fra personalet. De vet at det er viktig for pasientene å kunne se på personlige bilder og hilsener når de ligger. Magnettavlen er ifølge de ansatte en genial løsning, siden det er mer praktisk enn å henge opp ting på veggene for en så kort periode.  

Bygningen har takheis, men det er et bevisst valg fra personalet at takheisen ikke kjører helt inn på badet. Pasientene bruker heisen til å komme seg over i en dostol som deretter trilles over toalettet. Dersom det ikke er mulig, er sengevask et alternativ. Det er videre gjort mye for å skjule teknikken slik at den ikke er så synlig. Rommet har ingen integrerte oksygenapparater, i stedet er det valgt å bruke mobile anlegg som er diskre plassert. På denne måten skjules de medisinske innretningene slik at de ikke blir synlige for pasientene. Noe annet som er praktisk, er at rommene kan kjøles ned. Når en pasient dør, kan han/hun dermed ligge i rommet i ca. et døgn med lave temperaturer, slik at pårørende får muligheten til å ta farvel. Muligheten til nedkjøling gjør også at hospicet ikke trenger noe eget kjølerom. Det er dessuten en tilrettelegging som ikke vises.

Veldig syke pasienter  som får medisiner, kan få hallusinasjoner. Da kan selv et lite hull i taket oppleves som skremmende. Det skal være enkelt å trille sengene ut, slik at man kan legge til rette for spesielle opplevelser som for eksempel det å ligge ute en vinternatt for å se stjernehimmelen fra terrassen. Hvis ikke personalet hadde vært med i planleggingen av hospicet, ville man ikke hatt kunnskap om slike detaljer og innretninger. De vet hvordan hverdagen på hospicet foregår, samtidig som de er flinke til å ha fokuset på hvordan pasientene har det.  
Det nye bygget innebar også en stor forandring for de pårørende. Det ble laget små kjøkken både oppe og nede, der de pårørende selv kan varme seg mat. Slik går de ikke i veien eller blir nødt til å være der på personalets premisser.

Det er mange flere som ønsker å komme på hospice, enn dem som får tilbud om plass. For dem som rekker å komme dit, utgjør oppholdet en stor forskjell. Personalet forteller at pasientene faller til ro. For noen er det mest riktig å dø hjemme, men det gjelder ikke alle og avhenger blant annet av hvordan situasjonen er med pårørende. For noen gir det en veldig trygghet å være et sted der personalet til enhver tid er tilgjengelige og dette kan avlaste de pårørende.

I Norge dør mange på sykehus eller sykehjem mens de blir behandlet for sykdom. Opphold på sykehus ved når man får dramatiske beskjeder som at man nærmer seg livets slutt er ofte forbundet med vonde opplevelser.  Bare det å bli flyttet til et helt annet sted, vekk fra sykehuset, kan noen ganger virke lindrende i seg selv. I motsetning til helsetjenestene på sykehus, er hospice et tilbud som ivaretar hele mennesket. 

materialbruk 

Bildene viser materialbruk i interiøret. Foto: Adam Mørk (med tillatelse fra Diakonissestiftelsen)

Hospicet framstår som et vakkert bygg. Flotte rom og gjennomtenkt materialbruk bidrar til å skape en behagelig og hjemlig atmosfære, med varme og naturlige materialer som er gjenkjennelige for pasienter og pårørende. Man har valgt funksjonelle løsninger som prioriterer hverdagslivet. Til tross for kort botid, er det lagt til rette for at pasienter kan sette sitt eget preg på rommet sitt. Alle rommene har rikelig med dagslys, og utsikt til den nære naturen eller himmelen.

 

Sikre brukermedvirkning

Utviklingen av hospicet har utmerket seg ved et spesielt tett samarbeid mellem arkitekt, byggherre og de ansatte. Prosessen har vært preget av hyppige møter i byggekomiteen, hvor NORD Architects har prøvd ut forskjellige modeller av løsninger, som så har blitt utviklet videre for hver gang ved hjelp av innspill fra ansatte Både ledelsen og medarbeiderne ved Diakonissestiftelsens gamle hospice hadde mye kompetanse innenfor palliativ behandling og behandling av pasienter med kroniske og livstruende sykdommer. Deres faglige praksis er sterkt forankret i det diakonale verdigrunnlaget, som setter hele mennesket i sentrum. Personalets erfaring og kunnskap har vært med på å sikre gjennomtenkte løsninger. Gjennom sine kunnskaper om pasientene har de ansatte vært viktige talsmenn for denne brukergruppen. De har samtidig fått fram viktige perspektiver som angår stedet som arbeidsplass. Pårørendes erfaringer er også trukket inn i prosessen. I tillegg har det vært tett dialog med Frederiksberg kommune om husets utforming og plassering. 

Finansiering

Prosjektet er blitt realiseret blant annet med hjelp av en donasjon på 25 millioner kroner fra Den A.P. Møllerske Støttefond.

Tips til andre

  • Ansatte har nyttig kunnskap om både sin egen arbeidshverdag og om pasientenes behov. Deres innspill er dermed viktige i planleggingen av et prosjekt.
  • Pasientene er på hospice bare en kort periode ved livets slutt. I denne spesielle tiden er det svært viktig å tilby lindrende behandling og et lindrende miljø som gjør at pasientene kan falle til ro.
  • Tekniske hjelpemidler og praktiske løsninger trenger ikke nødvendigvis å være synlige, men kan integreres i bygningen på en diskré måte.
  • Velg et arkitektkontor som tar hensyn til dem som skal bruke bygget, bruk referanseprosjekter for å finne ut dette. (Kommuner må forholde seg til anskaffelsesloven).
  • Lag en tydelig visjon og klare mål for hva bygget skal legge til rette for og hvilke kvaliteter man ønsker.
  • Sett av god tid til prosessen.

Vedlegg