Beboere og ansatte på frokostmøte om medvirkning.
Foto: Johanna Engen
- Ansvarlig aktør:
- Oslo kommune ved Bydel Stovner og Leieboerforeningen
- Kommunestørrelse:
- Stor
- Sted:
- Oslo
- Fylke:
- Oslo
Beskrivelse av eksempelet
Bydel Stovner og Leieboerforeningen gjennomførte prosjektet Bedre bomiljø i 2016 for å styrke beboermedvirkningen i en større kommunal blokk i bydelen, for å bidra til et bedre bomiljø. Bydel Stovner har over tid hatt en målrettet satsning mot dette bomiljøet, og samarbeidet med Leieboerforeningen er ett av flere ledd i dette arbeidet.
Resultat
- Beboerrådene ble opplært i styrearbeid.
- Systematisert og mer målretting av nærmiljøskole.
- Medlemmer av beboerrådene opplevde at deres arbeid er meningsfylt.
- Bidratt til større bevissthet rundt egen rolle for medlemmer av beboerrådet.
- Bidratt til større interesse rundt beboerrådet, flere kandidater til å sitte i beboerrådet ved neste valg.
- En håndbok for beboerrådene er blitt utarbeidet, som også er overførbar til andre beboerråd.
- En brosjyre om beboerrådene beregnet på leietakere er laget.
- Bydel Stovner fikk via samarbeidet med Leieboerforeningen mange nye nyttige kontakter og utvidet faglig nettverk.
- Leieboerforeningen fikk økt sin kompetanse på beboermedvirkning og boligsosialt arbeid.
Bakgrunn
Bydelens systematiske bomiljøarbeid:
Blokka har cirka 170 leiligheter. Blant beboerne finner
man en høy andel barnefamilier samt ulike institusjoner, og det er ansatte med
tilhørighet i flere avdelinger. Bomiljøet i blokka er til tider utfordrende, og
Bydel Stovner har på denne bakgrunn hatt fokus på blokka over tid. Fra 2015 har
det pågått ett prosjekt rettet mot bomiljøet med fokus på medvirkning – prosjekt
Mulighetenes Hus.
Det er flere beboerråd i blokka, inndelt etter
oppganger. Beboerrådene fungerer ulikt, avhengig av hvem som til enhver tid deltar. Ansatte i Bydel Stovner har over tid bidratt
inn i beboerrådene der det er behov for det, og vi så et behov for opplæring i
denne type representasjonsarbeid. På denne bakgrunn ble samarbeidet med
Leieboerforeningen igangsatt.
Som beskrevet over er samarbeidet med
Leieboerforeningen er en del av det
systematiske bomiljøarbeidet som har pågått på huset over tid.
Leieboerforeningens utgangspunkt for medvirkningsarbeid i kommunale gårder:
Fram mot andre
verdenskrig var det mange store gårdskompleks i Oslo. Gårdene var bygd for
arbeiderklassen, og standarden var god. Leietakerne hadde tidsubestemte
kontrakter, og dette medførte stor grad av botrygghet. Gårdene var organisert
med gårdsstyrer, der beboere jobbet for bomiljøet i fellesskap. Parallelt med
etterkrigstidens nedbygging av den kommunale boligmassen, har mange av
gårdsstyrene i de kommunale gårdene forsvunnet, uten at dette har direkte
sammenheng. Oslo har siden 1920-tallet hatt en egen interesseorganisasjon som
har jobbet for beboere i kommunale boliger, men organisasjonens aktiviteter
opphørte for et par år siden. Leieboerforeningen har blant annet derfor tatt en
mer aktiv rolle som beboernes representant i kommunale gårder. Foreningen
samarbeider med både bydeler og beboere i kommunale gårder om bistand til
opprettelse av gårdsstyrer, beboerråd og lignende.
Målsettinger
- Styrke beboermedvirkning i en større kommunal blokk i bydelen, og på denne måten å bidra til å styrke bomiljøet.
- Øke beboerrådenes bevissthet og stolthet rundt beboerorganisering og medvirkning, samt å bidra til å øke motivasjonen for videre arbeid.
- Beboerråd og øvrige beboere skulle få økt sine kunnskaper om bomiljøarbeid, og det skulle produseres skriftlig materiale for å sikre overføringsverdien.
- Det skal i samarbeid mellom Bydel Stovner og Leieboerforeningen gjennomføres nærmiljøskoler på adressen.
Beskrivelse av hvem som gjorde hva
Leieboerforeningen og bydel Stovner ønsket å etablere et samarbeid for å bistå de etablerte beboerrådene i blokka, og dermed bidra til å bedre bomiljøet. Leieboerforeningen hadde i en periode samarbeidet med bydelen om andre prosjekter, og fattet interesse for bydelens satsing på boligsosialt arbeid i denne spesifikke blokka. Dette arbeidet hadde vist seg å gi svært gode resultater, blant annet fordi bydelen har et spesielt fokus på medvirkning fra beboere i det boligsosiale arbeidet.
Leieboerforeningen ønsket
å få nærmere kjennskap til hvordan bydelen jobbet systematisk med boligsosiale
utfordringer, og samtidig bidra til å øke beboerrådenes kunnskaper om
viktigheten av å organisere seg, samt bistå til å øke de praktiske ferdighetene
til rådsmedlemmene. Etter å ha deltatt på et internt seminar i bydelen der bydelens
bomiljøprosjekt i den aktuelle blokka ble presentert, tok Leieboerforeningen
kontakt med prosjektleder i bydelen for å diskutere samarbeid. Etter et par
møter mellom Leieboerforeningen og prosjektleder i bydel, ble det utarbeidet en
skisse for samarbeid, med en milepælsplan.
Arbeidet ble deretter igangsatt med
kurs og lignende for beboerråd og andre beboere i mai 2016. I løpet av vår/sommer ble
det gjennomført flere samlinger, både for beboerråd og for øvrige beboere i
form av åpent møte/dialogmøte, kurs og verksted for beboerråd, samt to kurs for
øvrige beboere i tema med relevans for bomiljøet (konflikthåndtering med Konfliktrådet, samt rettigheter og plikter med jurist fra Leieboerforeningen).
Høsten 2016 ble det i regi av prosjekt mulighetenes hus arrangert studietur til Århus i Danmark med medlemmer fra beboerrådene, ansatte i bydel, Velferdsetaten, byrådsavdeling for eldre, helse og sosiale tjenester, Leieboerforeningen og representanter fra frivilligheten i bydelen. Studieturen hadde medvirkning og bomiljø i fokus, og i etterkant ble det arrangert et verksted med deltakerne fra turen, der det ble jobbet med ulike ideer, etter inspirasjon fra turen. Mot slutten av prosjektperioden ble det produsert en håndbok og et hefte for beboerrådene, som er vedlagt.
Det ble lagt opp til to parallelle prosesser:
1. Opplæring av beboerrådene gjennom kurs og verksted
De tre beboerrådene i blokka ble invitert til et to-timers kurs i gårdsorganisering i fellesskap i blokkas fellesarealer med påfølgende felles lunsj. Kursets innhold ble planlagt i fellesskap med bydel. Siden beboerrådene hadde eksistert i et par år allerede, var det mindre behov for praktiske kunnskaper om organisering, slik som kunnskaper om møteledelse, innkalling, referatskriving og lignende. Kursets fokus lå derfor på følgende tema:
- historisk kontekst
- viktighet av medvirkning
- gode eksempel på gårdsorganisering i Oslo de siste årene
- generell kunnskap om foreningsliv og lokaldemokrati
- skriftliggjøring av gode rutiner, med oppgave-del under kurset der gårdsstyrene ble enige om et regelsett for god møtekultur
- konflikthåndtering i beboerrådet
- tema og ikke-tema på rådsmøter (f.eks. rutiner dersom rådets medlemmer blir oppmerksom på at andre beboere befinner seg i en vanskelig situasjon)
- usleielovens §6 om beboerrepresentasjon
Som
et resultat av erfaringer fra kurset, ble det gjennomført et verksted for beboerrådene
et par uker senere. På verkstedet skulle rådene i fellesskap utarbeide
skriftlig materiale til et informasjonshefte som skulle deles ut til blokkas
husstander. Heftet inneholdt informasjon om hva et beboerråd er, oppgaver,
leieboernes plikter og kontaktinformasjon til gårdsstyrene, Boligbygg og bydel
mm. Heftet er vedlagt.
2) Dialogmøte og nærmiljøskole for gårdens beboere
Parallelt
med opplæring av beboerrådene i blokka, ble det gjennomført tiltak som alle
blokkas beboere kunne delta på. Det ble først invitert til et dialogmøte der
ulike tema ble tatt opp av beboerne. På bakgrunn av dialogmøtet og bydelens
innspill ble det deretter gjennomført to kurskvelder:
- Kurs om inneklima, sopp og mugg, med jurist fra Leieboerforeningen
- Kurs om konflikthåndtering, med kursleder fra Konfliktrådet
Kursene varte i to timer med en liten pause, og med lett servering. På kurset om inneklima var det også satt av god tid til spørsmål fra beboerne. I tillegg ble det opparbeidet en liten grønnsakshage for gårdens beboere, på dugnad. Organisasjonen Nabolagshager hadde ansvar for grønnsakshagen, og dette prosjektet videreføres i 2017.
Håndbok for beboerrådene
Med
utgangspunkt i prosessen med beboerrådenene, produserte Leieboerforeningen en
håndbok. Håndboken var rettet spesifikt mot beboerrådene, og inneholdt flere av
elementene fra kurs og verksted, i tillegg til basisinformasjon som rådenes
formål, rolle, organisering, gjennomføring av årsmøte, årsmøteprotokoll etc.
Håndboken er vedlagt.
Ulike former for gårdsorganisering
De
tre beboerrådene har organisert seg ulikt, og det finnes ulike modeller.
Leieboerforeningen samarbeider også med andre bydeler i Oslo kommune om
gårdsorganisering. Vi vil her skissere to modeller for gårdsorganisering:
Modell 1 - Selvstendig gårdsstyre
Et
selvstendig gårdsstyre er en ideell modell for organisering, men det
forutsetter et fungerende bomiljø med lavt konfliktnivå og ressurspersoner som
er villige til å bruke tid på arbeidet. Denne modellen kan brukes i gårder med
og uten eksisterende gårdsstyrer. Beboerne eller det eksisterende gårdsstyret
får tilbud om bistand til opplæring i organisasjonsarbeid.
Modellen
er nærmere beskrevet i vedlagte rapport.
Modell 2 - Gårdsstyre med bistand
I gårder med større
utfordringer i bomiljøet har også organiserte beboere en viktig funksjon. Her
kan det imidlertid være større utfordringer knyttet til etableringen av
gårdsstyre, og en modell der f.eks. Leieboerforeningen eller bydelens
bomiljøarbeidere utgjør sekretariat for styret er å foretrekke. Denne modellen
er gjennomført i flere bydeler i Oslo. Informasjons- og valgmøte for beboerne
foretas på samme måte som under modell 1. Det tilbys et kurs for gårdsstyret,
med hovedfokus på demokratiforståelse, enkelt styrearbeid uten
sekretariatsfunksjon, og bomiljø. Sekretariatet tar ansvar for innkalling,
referatskriving og lignende. Styrets medlemmer bestemmer seg for et regelsett
som skal gjelde for styrets arbeid. Sekretariatet eller medlemmer av
gårdsstyret kan eksempelvis lese opp regelsettet innledningsvis på hvert
styremøte. Dette bidrar til å bevisstgjøre styrets medlemmer om god møtekultur.
I gårder der denne modellen velges, bør det også være en større satsing på
bomiljø generelt.
Relevant lovverk
Bomiljøarbeid er ikke lovfestet, men det er bred enighet
om at dette feltet er en viktig faktor i kommunenes boligsosiale arbeid. I
regjeringens boligsosiale strategi, Bolig for velferd (2014-2020), er
medvirkning nevnt som et av seks suksesskriterier for å oppnå gode resultater i
det boligsosiale arbeidet lokalt.
Husleielovens §6 om beboerrepresentasjon er også
aktuell.
Sikre brukermedvirkning
Som nevnt innledningsvis har Bydel Stovner prosjektrettet innsats mot huset hvor medvirkning er sentralt. Det at huset også har flere beboerråd var ett godt utgangspunkt for videre medvirkning.
Beboere som organiserer seg gjennom gårdsstyre eller lignende, har et godt verktøy for å arbeide med sitt eget bomiljø. Fellesskapet som et styre utgjør, styrker beboernes stemme utad, og forutsatt at man oppnår en god styresammensetting, vil styrets medlemmer representere alle beboere i blokka som tillitsvalgte. Beboere som velger å engasjere seg i et styre eller råd, er ofte også interessert i å arbeide for sitt bomiljø, og den organisasjonen som beboerrådet utgjør, kan brukes som et verktøy til mer effektivt arbeid med eget bomiljø, for eksempel ved at beboerrådet tar initiativ til, eller tilrettelegger for bomiljøkafe, leksehjelp eller lignende.
Finansiering
Bydel Stovner mottok BOSIN midler i 2016 og BOSO-midler i 2015, utover dette finansierer bydelen prosjektet med egne midler.
Suksessfaktorer
- Bydelens langvarige engasjement og satsing på medvirkning i det boligsosiale arbeidet, som gjenspeiles i beboernes engasjement i blokka.
- Forankring til ledelesnivå og politisk nivå i bydelen er svært viktig, bla.a. for at beboerne opplever at de blir hørt og sett på som ressurspersoner, noe som igjen bidrar til motivasjon blant beboerne.
- Engasjerte «ildsjeler» i blokka.
- Leieboerforeningens engasjement for vanskeligstilte på boligmarkedet.
- Leieboerforeningens kontaktnett, som åpnet for nye samarbeidspartnere for bydelen.
Utfordringer underveis
- Ikke alle medlemmer av beboerrådene hadde anledning til å delta på kurs.
Tips til andre
- Forankring i administrasjon og politisk ledelse er verdifullt.
- Bydel/kommune må prioritere det aktuelle bomiljøet over tid for å oppnå varige endringer.
- Finne ressurspersoner blant beboere.
- Kontakte Leieboerforeningen og/eller Bydel Stovner for tips, bistand og erfaringsutveksling.
- Gjennomføre dialogmøter med åpen struktur for beboere, for å kartlegge utfordringer og forventninger, og for å identifisere ressurspersoner blant beboere.
Vedlegg
Informasjonshefte til beboere om beboerråd
Heftet med informasjon utdelt til beboerne om hva et beboerråd er, oppgaver, leieboernes plikter og kontaktinformasjon.
Håndbok for beboerråd
Håndboken er utarbeidet av Leieboerforeningen i samarbeid med bydel Stovner med informasjon om blant annet beboerrådets formål, rolle, organisering, gjennomføring av årsmøte, årsmøteprotokoll etc.
Leieboerforeningens sluttrapport
Sluttrapporten "Bedre Bomiljø" fra Leieboerforeningen datert 3.10.2016. Rapporten er anonymisert.
Bydel Stovner sin sluttrapport
Sluttrapporten "Prosjekt Mulighetenes hus" fra 2016. Bydel Stovner ved prosjekt Mulighetenes Hus utarbeider årlige prosjektrapporter hvor erfaringer og metoder nedtegnes.
Leieboerforeningen har publisert en artikkel om prosjektet som heter "Beboerne viser vei på Stovner".
Videreføring av arbeidet
Samarbeidet med Leieboerforeningen er en del av Bydel Stovner sitt systematiske bomiljøarbeidet på huset. Bydelens innsats på huset har pågått over tid, og dette arbeidet fortsetter etter at samarbeidet med Leieboerforeningen er avsluttet.Samarbeidet med Leieboerforeningen har gitt Bydel Stovner både nye erfaringer og nye kontakter som vi vil ta med oss i det videre bomiljø- og medvirkningsarbeidet i vår bydel.
Leieboerforeningens arbeid i blokka ble avsluttet høsten 2017, men fortsatte i annen blokk i bydelen, med deler av det samme bomiljøteamet. Der har et beboerråd blitt etablert i januar 2017, og Leieboerforeningen skal følge rådet gjennom hele 2017. Revidert utgave av beboerhåndbok blir brukt til det nye beboerrådet, og det er i ferd med å opprettes et samarbeid mellom beboerrådene i de to gårdene. Samarbeidet går ut på at beboerråd i Mulighetenes Hus skal gi opplæring til det nyetablerte beboerrådet i den andre blokka. Medlemmer av det nye beboerrådet får også mulighet til å delta på månedlige dialogmøter med den første blokka og politiet. Leieboerforeningen bruker også kunnskapen fra prosjektet Bedre bomiljø til å bistå flere andre gårdsstyrer / beboerråd / gårdskomiteer i 2017. I alt skal 8 gårdsstyrer i kommunale gårder i Oslo få bistand fra Leieboerforeningen.
Bydelens satsing på bomiljøet i den aktuelle blokka fortsetter.