Arbeid med barne- og ungdomsråd i Lindesnes kommune

Lindesnes kommune er ansvarlig for eksempelet.
Jente som henge er opp lapper på forslagstavle i ungdomsrådet
Oppsummert

Beskrivelse av eksempelet

Alle kommuner er pålagt å ha et medvirkningsorgan for barn og unge. Lindesnes kommune har to, et barne- og et ungdomsråd. Kommunen har utarbeidet gode strukturer for å gi unge både en mulighet til å si sin mening, men også å bli inkludert og hørt i prosesser, beslutninger og planer. 

Bakgrunn

Lindesnes kommune ble sammenslått i 2019 og består av de tidligere kommunene Lindesnes, Mandal og Marnardal. Alle disse kommunene hadde medvirkningsorgan for barn og unge fra før, men Mandal kommune hadde lengst erfaring og hadde flest etablerte strukturer for medvirkning. Det var derfor Mandal sine strukturer det ble tatt utgangspunkt i da nye medvirkningsstrukturer i Lindesnes kommune ble etablert.

Da Mandal kommune startet arbeidet med medvirkningsarbeid skjedde det som resultat av et omfattende kommuneplanarbeid. I forarbeidet til kommuneplanen ble det bestemt at barn og unge skulle involveres og at det skulle hentes innspill fra barn og unge. Dette ble organisert gjennom workshop på skoler og gjennom at alle barn fikk med seg et lite hefte hjem med utvalgte spørsmål knyttet til temaer for kommuneplanen. Arbeidet med å implementere barnekonvensjonen i kommuneplanen ble organisert som et prosjekt hvor Redd Barna og Arkivet Kristiansand også deltok. Resultatene av alle innspillene ble gjort tilgjengelig i et hefte som ble et viktig grunnlagsdokument for kommuneplanen. Det var  gjennom dette arbeidet det ble avdekket et behov for et barne- og ungdomsråd.

Som et tiltak i kommuneplanen ble det opprettet en arbeidsgruppe bestående av politikere, ungdommer og administrasjon. Disse fikk ansvaret for å foreslå organisering. På denne måten sikret man forankring i alle de delene hvor man virkelig trenger forankring. Det ble opprettet en prosjektstilling på 50% for arbeidet. Arbeidet resulterte i et forslag på et barne- og ungdomsråd, forslag til vedtekter og forslag på administrativ ressurs.

Viktige prinsipper var:

  • Barn og unge selv skulle velge sine representanter. Disse ble valgt gjennom elevrådene sine og ungdomsklubben.
  • Det ble avsatt 50% stillingsresurs.
  • Det ble gitt møte og talerett i alle politiske møter.
Forsider_planer_ Barne og ungdomsmedvirkning_mandal kommune 

Arbeidet med å etablere nytt medvirkningsorgan i ny kommune

Det ble tatt utgangspunkt i erfaringen fra gamle Mandal kommune med at ungdommene må eie og drive arbeidet med å etablere medvirkningsorgan. Balansekunsten viste seg å være å finne riktig balanse mellom ivrige/ikke fullt så ivrige politikere, restriktiv/byråkratisk administrasjon og ungdommer med ulike erfaringer i å ta plass. Arbeidet ble organisert i et prosjekt og knyttet opp til kommuneplanarbeidet (prosjektrapporten for dette arbeidet er lenket opp lengre nede i eksempelet). 

Oppsummert ble ungdommene samlet i de tre medvirkningsorganene for kommunen og gitt frie tøyler til å arbeide med kommuneplaninnspill. Gjennom dette arbeidet avdekket de også hvordan de ville fortsette å være med å medvirke og hva de trengte for å lykkes. Noen samlinger ble lagt til dagtid, men kommunen lyktes først skikkelig da de dro på hyttetur med hele gjengen og gav dem mulighet til å bli både godt kjent og ha tid og rom til både humor og alvor. Ungdom trenger god tid og god relasjon for å yte.

Valg

Barnerådet velger sine representanter fra barneskolene. De store skolene bruker den demokratiske linja med representativt valg, mens de små skolene bruker allmøter. Ungdomsrådet henter sine representanter fra styrene i de kommunale ungdomsklubbene, 4 representanter fra Mandal videregående og to representanter fra hver ungdomsskole. Ungdomsskolene velger vanligvis en fra elevrådet og en som fritt kan stille seg til valg og åpent valg blant elevmassen.

Det er skolene og elevrådene som har ansvar for gjennomføring av valg. Kriteriet de får er at valg er hemmelig, det skal være demokratisk og det er elevene selv som velger hvem de vil skal representere seg.

I forkant av valg får alle skolene tilbud om at koordinator besøker dem og informerer om barnekonvensjonen, muligheten de har til å mene noe om det som foregår i lokalsamfunnet og hvordan alt rundt oss er styrt av politiske valg. Som utgangspunkt må ingen av deltagerne ha noe kunnskap om demokrati eller politikk, men de må ha lyst å lære. På den måten har kommunen lagt lista lavt for deltagelse og ser at dette bidrar til at det blir et godt mangfold i bakgrunnen til deltagerne. I informasjonen til skolene legges det vekt på at det må jobbes med å sikre deltagelse fra begge kjønn og fra ulik bakgrunn. Noen vil trenge ekstra oppmuntring for å tørre å stille til valg. Koordinator viser til forskningsbasert kunnskap for å understreke dette.

I forbindelse med valget lager kommunen filmsnutter for Facebook og reklamerer for valg på Facebook-siden og på Instagram. Valget må gjennomføres innen de to første ukene av september. Innen medio september inviteres alle nyvalgte representanter til en obligatorisk oppstartssamling. Samlingen legges til et sted som ligger passelig langt unna til at deltagerne ikke kan reise hjem, i hyggelige omgivelser.

Oppstart barneråd

Kommunen starter med Barnerådet. De hentes etter skolen dag 1 og kjøres til Havhotellet hvor ettermiddagen og kvelden blir brukt til å bli kjent. Mange leker og øvelser blir brukt for å utvikle kjennskap til hverandre og for å utvikle eget engasjement. Kommunen/koordinator legger vekt på at det skal være trygt og preges av lek. Innen middagen om kvelden er stemningen stort sett løs og god.

Ordfører og varaordfører kommer på besøk og representantene får stille akkurat de spørsmålene de har lyst til å spørre dem om. Representantene overnatter i leiligheter. Erfaringen har vist at de synes det er bedre å sove flere sammen i leiligheter enn på hvert sitt rom. Det gjør det nok også ekstra sosialt og det er lettere å bli bedre kjent med hverandre.

Dag to får barna en liten innføring i hva en kommune er og hvilke ansvar en kommune har. Koordinator identifiserer ulike områder og snakker om hva disse betyr for barn og unge. Videre jobbes det med hvilke saker barna synes er viktige. Barna jobber først individuelt ( «Hva er viktig for deg?»), før de blir satt sammen i grupper og bedt om å lage plakater med felles saker de kan enes om. På plakatene skal de gi saken en overskrift, beskrive sakens innhold, argumentere for hvorfor denne saken må prioriteres og liste opp momenter som kan tale mot saken. Alle plakatene blir hengt opp og presentert,  og så får deltagerne utdelt et visst antall stjerner (klistermerker). Disse fungerer som stemmeseddel og deltagerne stemmer frem hvilke saker de mener er de viktigste å jobbe med for det kommende året. De kan velge å bruke alle stemmene sine på en sak eller fordele dem slik de ønsker.

Samlingen blir avsluttet med valg av leder og nestleder. Kandidatene må presentere seg, valget er hemmelig og en kandidat må være valgt med mer enn 50% av stemmene.

Oppstart ungdomsråd

Neste samling er for ungdomsrådet.  Det blir brukt samme oppskrift som for barnerådet, men mer i dybden. Dag 1 består av en kort innføring i lovverket rundt ungdomsråd, mye bli-kjent øvelser og teamøvelser. Koordinator jobber også med å innstille ungdommene på at i dette rommet må de ta ansvar for felleskapet og bidra til at alle stemmer blir hørt og at det er trygt å ytre seg. Fnising og uheldig kroppsspråk slås umiddelbart nedpå. Det skal være trygt å delta og det er viktig å etablere ungdomsrådet som et fellesprosjekt de alle har ansvar for. Koordinator jobber også med å avdekke motivasjonen for å delta og eventuelt justere motivasjonen. Ordfører og varaordfører møter også denne gjengen og målet er at det opprettes dialog mellom ungdommene og politisk ledelse.

Dag to er det gjennomgang av ansvarsområdet til en kommune og gjennomgang av kommuneplanen og utfordringer ungdommene og kommuneplanleggeren mener kommunen har. Forventninger til ungdomsrådets arbeid gjennomgås, hva vil de bruke sin stemme til?  Det gis også et kort lobbykurs for å snakke om hvordan de får gjennomslag og øver dem på å argumentere for en sak. De jobber også med hvilke saker som er viktig for dem, men i en litt mer nedskalert metode enn barnerådet. Det er og satt av tid til å avklare forventninger mellom koordinator og ungdommene.

Dagen avsluttes med valg av leder, nestleder og et styremedlem. De utgjør det arbeidende utvalget mellom møtene og har ansvar for å møte i politiske møter for å representere ungdomsrådet. På oppstartsturene er det alltid sørget for pressedekning slik at kommunen blir kjent med de nye rådene.

Månedlige møter

Resten av året gjennomføres det månedlige møter. To og en halvtime for barnerådet og tre timer for ungdomsrådet. Møtene gjennomføres i kommunestyresalen og ordfører eller varaordfører deltar alltid.

Møtene består ofte av en miks av saker som kommer fra administrasjonen og egne saker. Saksbehandler for en politisk sak skal tidlig avklare om og når barne- eller ungdomsrådet skal involveres. Sakene blir best når saksbehandler kommer FØR sakene er ferdig innstilt fra rådmannen, det sikrer dem også mest innflytelse. Når sakene kommer til uttalelse etter de er innstilt fra rådmannen, lager ungdomsrådet en egen uttalelse som kan legges som vedlegg til saken, eller ungdommene tar opp saken direkte fra talerstolen i politisk møte.

Kommunen jobber med å lage egne maler for sakspapirer til rådene ettersom erfaring viser at det krever et annet og mer tilgjengelig språk, en mer målrettet henvendelse og en bedre beskrivelse av hva man ønsker å få tilbakemelding på fra rådene.

Ikke alle politiske saker går til behandling i ungdomsrådet. Da ville ikke ungdommene fått tid til egne saker. For øyeblikket er saken de jobber med på selvstendig initiativ en hatpratkonferanse.

Sikre brukermedvirkning

For å sikre at flest mulig stemmer blir hørt i møter bruker Lindesnes kommune ulike metoder for å sikre medvirkning.

  • Kaféborddialog: Ulike problemstillinger på ulike bord og hvor deltagerne rullerer på bordene.
  • Gule lapper: A) Skriv ned 3/ 5 ting du mener er viktig. Sett dere sammen tre og tre og prioriter 3 saker i felleskap. B) Skriv et innspill på en gul lapp, skriv så mange lapper du vil. Henges opp på en tavle. Så systematiseres lappene i felleskap.
  • "Where do you stand?": Koordinator lager påstander i forkant med saksbehandler og presenterer dem for rådet. Ungdommene må velge om de er enig eller uenig og diskuterer og argumentere hvorfor. Debatten noteres ned.
  • Kart: Store kart blir printet ut. Representanter tegner og skriver ned innspill, ideer, hva de synes er bra, hva de synes er farlig, dårlig osv. Alt er lov. Kartene tas bilde av og legges ved som dokumentasjon.

I større planarbeid eller saker som mange unge engasjerer seg i, får ungdommene lede medvirkningsprosessen. Siden det er representanter i alle elevråd lar det seg gjøre å iverksette medvirkningsarbeid på hver skole. Hittil er det to ganger blitt laget spørreskjema som ungdommene har tatt med seg tilbake til skolene og klassene sine. De har fått stor oppslutning på dette og det gir dem et godt grunnlag til å jobbe videre med uttalelser på. Da må de selv gå igjennom og kategorisere svarene og identifisere hva ungdommene er opptatt av. I kommuneplanarbeidet foretok også ungdomsrådet en egen prioritering av hvilke saker de ville prioritere etter en demokratisk prosess.

Suksessfaktorer

  • Stabil koordinator med erfaring fra administrasjon og politikk i tillegg til barnefaglig kompetanse. Du må like ungdommer!
  • Oversette «byråkratisk» til «ungdomsk», bidra til å identifisere interessemotsetninger og prinsipper i sakene.
  • At koordinator deltar i politiske møter sammen med ungdommene slik at de alltid har noen de er trygg på, de kan spørre og som kan avslutte om det skal bli for voldsomt/ubehagelig (det finnes en viss grad av hersketeknikker ungdommer kan utsettes for som man skal spare dem for).
  • At ungdommene har møte-, tale- og forslagsrett i alle politiske møter.
  • Gode rutiner i administrasjonen som innlemmer ungdommen som en naturlig faktor for å opplyse sakene tilstrekkelig.
  • Gode ambassadører i alle områder av organisasjonen som fremsnakker ungdomsrådet.
  • God kompetanse på hva ungdomsmedvirkning er.

Utfordringer underveis

  • At det blir for mange saker fra administrasjonen som ikke oppfattes viktige for ungdommene.
  • At de ikke får tilbakemelding på hvordan innspillene deres er blitt hensyntatt.
  • At det blir mye informasjon og enveis dialog – det er kjedelig.
  • At ungdommene kommer for sent inn til å ha reell innflytelse. Heller få saker med høy innflytelse enn mange med «sandpåstrøelse».
  • At det blir for lite tid til deres eget engasjement.
  • Barne- og ungdomsrådet blir lite synlig.
  • At det er uklare forventninger.

Tips til andre

Eksempler på medvirkningsprosess  (Her finner dere også en grundig beskrivelse av hvordan innspillene ble ivaretatt).

Flere rapporter og informasjon på Lindesnes  barne- og ungdomsråd side nettsider

Barne- og ungdomsrådet har et eget symbol som brukes i alle offentlige dokumenter for å markere barn og unges interesser og/eller innspill fra barn og unge. Det skal gjøre det lett å identifisere for leserne, lett å finne for de som har gitt innspill og er en nyttig påminnelse for saksbehandler om å ivareta barnekonvensjonen.

Hjertesymbol i midten med skriften rundt: Hva barn og unge har på hjertet

Publiserte artikler

Lindesnes barne- og ungdomsråd - Lindesnes kommune

Facebook: Lindesnes barne- og ungdomsråd

Instagram og Snapchat: @lindesnesnesbu 

Nytt barne- og ungdomsråd i ny kommune – Distriktssenteret

Mandal er årets ungdomskommune | Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (ntb.no)