Hender2

Recovery

Recovery er en filosofi eller holdning som vektlegger muligheter.

I tjenester med recovery-orientering innen psykisk helse og rus er tilnærmingen at mennesker kan leve meningsfulle og tilfredsstillende liv, på tross av psykiske helseutfordringer.

Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid (NAPHA) skriver på sine hjemmesider at selvbestemmelse og selvstyring er sentralt i recovery-prosessen. Sentralt i bedringsprosessen er myndiggjøring, tilhørighet, gi håp og optimisme og skape identitet, mening og mål. På engelsk snakker man gjerne om "beeing in recovery" istedenfor "being recovered".

Personsentrert hjelp

Tjenesteapparatet skal bevege seg fra en «pasientsentrert» til en «personsentrert» rolle. Fagpersoner og familie må støtte opp under personens recovery-prosess. Holdningen til tjenestestedet og den enkelte fagpersonen er derfor veldig viktig, og det er sentralt at fagpersonene har tro på at mennesker med psykiske lidelser kan utvikle seg og få et bedre liv. Relasjonen skal være basert på åpenhet og tillit.

Målet er at personen skal ha nok ferdigheter, nettverk og støtte slik at han eller hun så langt det lar seg gjøre kan ta ansvar for eget liv.

Recovery i Norge

Flere norske kommuner jobber nå recovery-orientert i sitt arbeid med personer som utfordringer innen rus og psykisk helse.

ACT-team
ACT står for Assertive community treatment, og er en godt dokumentert modell for å gi oppsøkende, samtidige og helhetlige tjenester til mennesker med alvorlige psykiske lidelser, ofte også med rusmiddelproblemer, som i liten grad selv oppsøker hjelpeapparatet.

ACT-teamene er tverrfaglig sammensatt, har en teambasert tilnærming og leverer både kommunale tjenester og spesialisthelsetjenester. Teamet gir alle typer tjenester som brukeren har behov for, blant annet integrert behandling av rus og psykisk lidelse og tett individuell oppfølging rettet mot arbeid, familie, fritid og bolig. Modellen er utprøvd i mange land med gode resultater for målgruppen, også i Norge.
Boenhet
Betegnelse på det som kan betraktes som beboerens private arena. Dette må minimum være et oppholdsrom og bad.
Bofelleskap
I et bofellesskap bor flere mennesker sammen uten å være samboere eller familie. Boligen har noen fellesfunksjoner, som kjøkken og bad.
Bolig
En selvstendig bolig er en bolig som inneholder alle sentrale boligfunksjoner som kjøkken, stue, soverom, bad og wc innenfor boligens privatdel. Med unntak av institusjon og midlertidig botilbud, regnes alle andre botilbud som boliger.
Bo-oppfølging
Bo-oppfølging innebærer at en gjennom individuelt tilpassede tiltak skal gjøre den enkelte mest mulig i stand til å ta ansvar for sitt boforhold og kunne bo trygt. Arbeidet er primært knyttet opp mot boforholdet, men kan også omfatte andre forhold i beboerens liv. Oppfølgingen omfatter veiledning, opplæring og ferdighetstrening gjennom deltakelse i beboerens hverdag.
Bostedsløse
Personer som ikke disponerer egen eid eller leid bolig, men som er henvist til tilfeldige eller midlertidige boalternativer, bor midlertid hos nær slektning, med venner eller kjente, personer som befinner seg under kriminalomsorgen eller institusjon og skal løslates eller utskrives innen to måneder og ikke har bolig. Som bostedsløs regnes også personer uten ordnet oppholdssted kommende natt. Som bostedsløs regnes ikke personer som bor i framleid bolig eller bor varig hos pårørende eller nær slektning.
Bruker
I vid forstand er bruker en person som benytter seg av offentlige tjenester/tilbud i en eller annen form. I helseprofesjonenes forståelse har brukerbegrepet kommet som en del av utviklingen av det psykiske helsearbeidet med et mangfold av tjenester som gjelder både det psykiatriske behandlingstilbudet, men også sosiale og økonomiske ytelser, bolig og fritidstilbud mm. Brukere er ikke bare psykiatriske pasienter, men brukere av tjenester på ulike nivåer, i helseforetak, i kommuner og i det private helsetilbudet.
Brukermedvirkning

Brukermedvirkning er en betegnelse for beslutningsprosesser og utforming av tjenestetilbud hvor brukeren har innflytelse. Dette innebærer at mottakere av tjenester og ytelser (brukere) selv aktivt skal medvirke og ta beslutninger i forhold som angår dem. Brukermedvirkning skjer når brukeren på individnivå og brukerorganisasjonene eller brukerrepresentanter på systemnivå får delta i planleggingen, gjennomføringen og evalueringen av tiltak.

Brukerorganisasjoner
Brukerorganisasjoner eller pårørendeorganisasjoner er interesseorganisasjoner og frivillige organisasjoner. Disse organisasjonene representerer brukergrupper i samfunnsdebatten og i møte med det offentlige. 
BrukerPlan
BrukerPlan er et verktøy for kommuner som ønsker å kartlegge omfanget og karakteren av rus- og/eller psykiske helseproblem. Verktøyet er utviklet av Helse Stavanger, og kan brukes til kartlegging, kvalitetssikring, utvikling og planlegging av tjenester.
Dagaktivitetssenter

Et dagtilbud med planlagte og tilrettelagte aktiviteter for personer som bor på institusjon og personer som bor hjemme. Helse- og omsorgsdepartementet anbefaler at et dagaktivitetssenter har entré med garderobe, kjøkken med spiseplass, stue/oppholdsrom, toalett, kontor til personalet og lager og tilgang til uteplass/terrasse. For eldre/demente godkjenner Husbanken et areal på om lag 10 m2 per bruker som har vedtak om dagaktiviteter.

Empowerment
Bygge opp under og styrke lokalbefolkningens engasjement for sitt nærområde. Langsiktig perspektiv.
Ettervern

Tiltak som tilbys personer som oppfølging etter behandling og til barn som har bodd i fosterhjem og i barnevernsinstitusjon. Formålet med å gi ettervernstiltak for personer i aldersgruppa 18-23 år, er for å gi nødvendig hjelp og støtte i overgangsfasen til selvstendige liv som voksne. 

FACT-team

FACT står for Flexible Assertive Community Treatment og kan oversettes til fleksibel aktiv oppsøkende behandling.

FACT-modellen er utviklet gjennom praktisk erfaring med ACT-modellen i Nederland og er i mindre grad fulgt av forskning. FACT benyttes overfor en større gruppe pasienter med et bredere spekter av psykiske lidelser, ofte også med rusmiddelproblemer. De fleste steder vil derfor FACT være den mest hensiktsmessige modellen. 

Housing First

Housing First er en metode for varig bosetting av bostedsløse med rusmiddelavhengighet og/ eller psykiske helseproblemer. Modellen bygger på prinsipper om at tilgang til bolig er en grunnleggende menneskerett. Bruker skal ha reell medbestemmelse og ikke brukermedvirkning knyttet til valg av bolig og hvilken type oppfølging han/hun skal få. Metoden har fokus på bedringsprosessen (recovery). NAPHA (Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid) er med i et Housing First-nettverk for norske kommuner som har tatt i bruk metoden. 

Individuell plan
Den som har behov for langvarig og koordinerte tjenester har rett til å få utarbeidet en individuell plan jfr sosialtjenesteloven § 28. Planarbeidet skal koordineres og det skal kun utarbeides én individuell plan for hver enkelt bruker.
Normalisering og integrering
Målsetningen om at mennesker med behov for tilrettelagte tjenester skal bo i vanlige boliger, i ordinære bomiljø, ha muligheter til å leve selvstendige liv og delta i arbeids- og hverdagsliv.
Pasient
En pasient er en person som får behandling av helsepersonell for psykisk og/eller fysisk sykdom/lidelse eller skade, på sykehus/klinikk og/eller andre behandlingsinstitusjoner.
Pårørende

Pårørende er personer som har rett på informasjon om helsetilstanden til pasienten. I visse tilfeller har pårørende rett til å medvirke. Hvem som er pårørende og hvilke funksjoner pårørende har er lovfestet i pasient og brukerrettighetsloven §§ 1-5. Det er pasienten selv om bestemmer hvem som er pårørende. § 1 beskriver en rekkefølge for å avgjøre hvem som er nærmeste pårørende om pasienten selv ikke er i stand til å si hvem som er pårørende. Om pasienten er under 16 år blir de med foreldreansvar pårørende.

Recovery

Recovery eller bedringsprosesser er en filosofi eller en holdning som fremmer muligheter og tro på at mennesket kan leve meningsfulle og tilfredsstillende liv, selv om man har psykiske problemer eller lidelser. Det handler om å jakte på ressurser i seg selv, sammen med andre som venner, familie, kollegaer eller fagpersoner. Man vil bygge håp om et bedre liv, og å finne frem til omgivelser som gir næring til og styrker den psykiske helsen. Selv om recovery først og fremst er personens egen prosess og arbeidsinnsats, er andre mennesker rundt og de sosiale betingelsene viktige. Bedring involverer utvikling av ny mening og innsikt i eget liv.                                                 

ACT- og FACT-team
Helsedirektoratet har laget en oversikt over rapporter og annen relevant informasjon om temaet.

  • The Living Museum Netherlands - og på Stord

    I Bennebroek utenfor Amsterdam ligger kunststedet The Living Museum hvor mennesker med psykiske utfordringer kan oppleve bedring ved å uttrykke seg gjennom kunst. Prinsippet er at den enkelte eier sin egen bedringsprosess. Gjennom The Living Museum går man fra bruker til kunstner. Stord kommune åpner i disse dager sin versjon av The Living Museum. Dette er beskrevet lengre ned i eksempelet. Stord er blant de første som starter opp The Living Museum i Norge. 

    Kommune
    Internasjonalt kommune
  • Bergen RecoverySkole

    Tilbud: Skole/kurs
    Målgruppe: Personer med erfaring fra psykisk helse og/eller rusutfordringer, deres pårørende, venner og fagpersoner.
    Antall: 15 – 20 deltakere pr kurs
    Bemanning: 1,3 årsverk
    Tilgjengelighet: Dagtid
    Ferdigstillelse: 2019
    Eieform: Samarbeid mellom Bergen kommune og Helse Bergen
    Målet er å fremme likeverd og redskaper for livsmestring ved samskaping og samproduksjon på alle nivåer.

    Kommune
    Bergen kommune