Faser
Velg fase for å se beskrivelse og hva som skjer i hver fase.
- Fase 1
- NAV gir opplysning, råd og veiledning
- Fase 2
- Tjenesten opplysning, råd og veiledning herunder økonomisk rådgivning
- Fase 3
- Økonomisk rådgivning i komplekse saker og gjeldsrådgivning
Kort beskrivelse av fasen
NAV-kontoret gir råd og veiledning om eget saksområde etter forvaltningsloven § 11. Tjenesten opplysning, råd og veiledning, herunder økonomisk rådgivning i sosialtjenesteloven § 17 går lenger enn forvaltningsloven ved at den innebærer en plikt å bidra til å løse eller forebygge sosiale problemer. Tjenesten skal utformes i samarbeid med bruker for å styrke mestring av egen livssituasjon. Tjenesten er for alle, også de som ikke allerede er tjenestemottakere registrert hos NAV. Tjenesten skal tilpasses den enkeltes behov. Bestemmelsen omfatter alt fra rutinemessige svar av generell karakter til faglige, kvalifiserte råd.
Når det gis individuell råd og veiledning i motivasjons- og endringsarbeid, skal det fattes vedtak etter § 17. Avgjørelser om tildeling av tjenesten kan fattes i eget vedtak eller inngå som del av vedtak på andre tjenester. Tjenesten må tilpasses den enkeltes behov og kan dreie seg om alt fra enklere rådgivning eksempelvis hvordan gå fram for å finne bolig på det lokale utleiemarkedet til mer kompleks veiledning om eksempelvis foreldrerolle, psykisk og fysisk helse, utfordrende overgangs- og etableringsfaser med mer. Vedtaket etter § 17 skal bidra til å sikre tjenestemottaker rettigheter.
NAV-kontoret skal sørge for at alle som kan ha behov for det får informasjon og tilbud om tjenesten opplysning, råd og veiledning, herunder økonomisk rådgivning. Tjenesten skal styrke den enkeltes mulighet for å mestre egen livssituasjon, og baseres på aktiv involvering og deltakelse.
Mange brukere som trenger tjenester og oppfølging fra NAV-kontoret er i en vanskelig livssituasjon, og kan ha sammensatte utfordringer. Det kan være krevende å holde fokus på jobbsøking eller arbeidstrening hvis utfordringer på andre områder oppleves uhåndterlige, eksempelvis ved psykiske og/eller fysiske helseutfordringer, rusmiddelproblemer etc. Det er viktig å få avklart hvilke utfordringer en bruker har for å komme så tidlig som mulig inn med riktige tjenester og tiltak, og å være oppmerksom på at den enkelte kan ha behov for tid, ro og trygghet for å kunne snakke om det vedkommende sliter med. Det er også en forutsetning for god oppfølging at NAV-veilederen kartlegger brukerens helhetlige situasjon, og aktivt spør om for eksempel hjemmesituasjon, omsorgsoppgaver, helse, nettverk, fritid, boligforhold og økonomi. Behov for individuell plan og koordinator må vurderes for brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester.
NAV-kontoret har plikt til å henvise til andre forvaltningsorgan i tilfeller der veiledningsbehovet går ut over NAV-kontorets ansvarsområder, og skal “så vidt mulig” sørge for at andre instanser gir hjelp. Det er ikke meningen at NAV-kontoret skal opptre som alminnelig rådgiver utenfor eget fagområde.
Barn og unge er spesielt sårbare i vanskelige situasjoner. NAV-kontoret må sørge for at deres særskilte behov blir ivaretatt i familiens møte med kontoret. Dette gjelder både i kartleggingen av hjelpebehovet og i utformingen av tjenestetilbudet.
Resultater fra fasen
Det er kartlagt og avklart om tjenestemottaker har behov for tjenesten opplysning, råd og veiledning, herunder økonomisk rådgivning.
NAV-kontoret har kommet til at det må iverksettes tiltak for å ivareta veiledningsplikten gjennom oppsøkende virksomhet basert på samfunnsendringer eller informasjon om utsatte grupper i kommunen.
NAV:
- identifiserer et behov for tjenesten hos bruker
- identifiserer et behov for oppsøkende virksomhet for å ivareta informasjonsplikten overfor utsatte grupper
- oppretter kontakt med bruker(e)/utsatte grupper
- avklarer og kartlegger brukerens behov for NAVs tjenester, som også omfatter tjenesten opplysning, råd og veiledning herunder økonomisk rådgivning
- oppsøkende utsatte grupper
- har plikt til å sørge for at individuell plan utarbeides der brukeren har behov for helhetlig og koordinert bistand og bruker selv samtykker til dette, jfr. sosialtjenestelovens § 28
- Personen/ bruker: Bruker definerer sine hjelpebehov og mål for fremtiden slik at bruker selv er delaktig i løsningsforslag og handlinger som bidrar til at målene nås.
- NAV-kontoret skal ivareta den enkeltes helhetlige behov for hjelp, og tilby en individuelt tilpasset oppfølging med de tjenester, tiltak og virkemidler kontoret rår over. Hva den enkelte kan ha rett til er regulert i lover som NAV-loven, folketrygdloven, arbeidsmarkedsloven og sosialtjenesteloven.
- Andre forvaltningsorganer: NAV-kontoret har plikt til å henvise til andre forvaltningsorgan i tilfeller der veiledningsbehovet går ut over NAV-kontorets myndighetsområde, og skal “så vidt mulig” sørge for at andre instanser gir hjelp. NAV-kontoret skal ikke opptre som alminnelig rådgiver utenfor eget fagområde.
- Ta tak i gjelda
Røde Kors Nettverk etter soning har laget en pakke om gjeldsarbeid spesielt rettet mot de som sitter eller har sittet i fengsel. Selv om materialet er spesielt rettet mot de som sitter eller har sittet i fengsel, kan det selvsagt brukes av alle som ønsker å vite mer om håndtering av gjeldsproblemer. På dette nettstedet kan du laste ned bok, oppslagshefte, brosjyre, filmer og finne brevmaler og skjemaer som kan brukes.
Sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen – lovens formål § 1
Fra Rundskriv til lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen – lovens formål § 1:
Formålet med loven er å bedre levekårene for vanskeligstilte, bidra til sosial og økonomisk trygghet, herunder at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig, og fremme overgang til arbeid, sosial inkludering og aktiv deltakelse i samfunnet.
Loven skal bidra til at utsatte barn og unge og deres familier får et helhetlig og samordnet tjenestetilbud.
Loven skal bidra til likeverd og likestilling og forebygge sosiale problemer.
Fra Rundskriv lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen – sosialtjenestelovens § 17 Opplysning, råd og veiledning herunder økonomisk rådgivning er en av kjerneoppgavene i NAV-kontoret. Hensikten med tjenesten er å løse eksisterende sosiale problemer, og å forebygge at slike problemer oppstår. Retten til tjenesten er derfor uavhengig av om den som søker råd og veiledning allerede er kommet i en vanskelig situasjon, eller søker eller mottar andre tjenester fra NAV.
Plikten til å gi opplysning, råd og veiledning henger nært sammen med lovens formål.
NAV-kontoret skal vurdere hvilke råd og veiledningsbehov den enkelte har, og tilpasse tjenesten ut fra dette. Hjelp til selvhjelp er et grunnleggende prinsipp for tjenestens innhold.
Tjenesten skal styrke den enkeltes mulighet for å mestre egen livssituasjon, og baseres på aktiv involvering og deltakelse.
Opplysning, råd og veiledning er et viktig virkemiddel for å nå lovens målsetting om å bidra til at utsatte barn og unge og deres familier får et helhetlig og samordnet tjenestetilbud. Kartlegging av barn og unges behov i familier som er mottakere av økonomisk stønad til livsopphold vil være nødvendig for å kunne gi veiledning i den konkrete situasjonen. Behov for deltakelse i skolefritidsordning eller fritidsaktiviteter er eksempler på forhold som kan bli avdekket gjennom en kartlegging.
Loven krever også at NAV gir generell informasjon til befolkningen og oppsøke særskilte grupper når det er behov for det
Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen med rundskriv, §§1, 3, 17 og 42
Veileder til sosialtjenesteloven § 17, Hvordan fatte vedtak på tjenesten opplysning, råd og veiledning?
Forvaltningslovens § 11
Handlingsrom
Eksempler:
Person som ikke har lovlig opphold
- En person som ikke har lovlig opphold i landet, har begrensede rettigheter etter sosialtjenesteloven, og skal ikke avvises av NAV-kontoret. Veiledning knyttet til om hun har rett til tjenester fra NAV vil følge av forvaltningsloven § 11. Hvis personen har spørsmål knyttet til oppholdstillatelse, skal hun henvises videre til utlendingsmyndighetene. Personen kan ha rett til tjenesten opplysning, råd og veiledning ut fra situasjonen hun er i. Mottak av tjenesten vil ikke føre til flere rettigheter enn det som følger av forskriften § 4, se merknadene i rundskrivet til loven.
Sekundærbosetter
- En person som er bosatt i en kommune som mottar integreringstilskudd for vedkommende, har rett til sosiale tjenester fra denne kommunen. Hvis personen flytter til en annen kommune i tilskuddsperioden uten at dette er avtalt, kan tilflyttingskommunen avslå søknad om tjenester med henvisning til bosettingskommunens ansvar, med mindre dette er åpenbart urimelig. Hvis personen klarer seg selv og kun søker om tjenesten opplysning, råd og veiledning i tilflyttingskommunen, kan situasjonen tilsi at hun har rett på tjenesten og at det vil være åpenbart urimelig å vise henne tilbake til bosettingskommunen.
