Brukere som er vanskelige å nå

Kort beskrivelse

Enkelte brukere kan være vanskelige å nå med et tjenestetilbud. Det er ulike årsaker til dette. Høy grad av brukerinvolvering kan øke brukers motivasjon for å ta i mot hjelp. Fokus bør først være på brukers ønsker og behov. Dette kan motivere bruker til å ta i mot videre hjelp og helhetlig utredning, behandling og oppfølging. En god illustrasjon på dette er en historie hentet fra evalueringen av Housing First i Norge hvor behandleren er opptatt av brukerens historikk og problemkompleks (Hva feiler det deg), istedenfor å spørre brukeren om hva han opplever som viktigst her og nå, (Hva er viktig for deg). Les mer om dette her: Housing first i Norge - en kartlegging (Side 13)

Tjenestene må innrettes på en måte som gjør hjelpen tilgjengelig for brukere med ulike utfordringer. Tjenester med lav terskel og som er aktivt oppsøkende har vist seg hensiktsmessige i arbeid med brukere som er vanskelige å nå. En viktig suksessfaktor vil være å opprettholde tett og jevnlig kontakt med både bruker og samarbeidsaktører over tid. Kontaktetableringen kan ta lang tid.

Tverrfaglige team med aktiv oppsøkende virksomhet har vist seg å være en god metodikk i arbeidet med å opprette og opprettholde kontakt med brukere som er vanskelige å nå. Nedenfor følger en oversikt over virksomme modeller som kan vise til gode resultater, f. eks. ACT team, som er evaluert med gode resultater i Norge. For mindre kommuner, som ikke har befolkningsgrunnlag for denne type team, kan opprettelsen av interkommunale tiltak/team være en mulighet for å samle kompetanse.

Eksempler på gode tilnærmingsmåter og modeller:

Lavterskel helsetiltak/skadereduksjonstiltak for personer med rusmiddelproblemer: Kjennetegnes ved at de gir direkte, kompetent og adekvat hjelp uten henvisning, ventetid eller lang saksbehandlingstid, er gratis, har åpningstid tilpasset målgrupper og formål, har høy grad av brukernærhet og aksept for brukerens ønsker og behov. I tillegg til å gi direkte helsehjelp som sårstell, vaksinasjon, utdeling av brukerutstyr mm fungerer tiltakene også i stor grad som en inngangsport til kommunens øvrige tiltak og tjenester. Et eksempel på lavterskel helsetiltak er Straxhuset i Bergen

Frivillige organisasjoner/brukerorganisasjoner m.v. tilbyr en rekke lavterskeltilbud. De kan ha kontakt med brukere de kommunale tjenestene ikke kjenner til eller klarer å nå. Kommunen bør ha et tett og godt samarbeid med frivillige tiltak og aktører som kan bidra til kontaktetablering med utsatte grupper. Organisasjoner som tilbyr likemannsoppfølging kan nyte stor tillit hos brukerne. Et eksempel på likemannsarbeid drives av organisasjonen Wayback hvor tidligere innsatte hjelper løslatte tilbake til samfunnet. Les mer om arbeidet til Wayback.

Bruk av oppsøkende behandlingsteam, slik som f.eks. ACT-team, er viktig for å nå ut til personer med alvorlige psykiske lidelser/ROP-lidelser, som av ulike grunner ikke evner å opprettholde kontakt med hjelpeapparatet, men som har behov for behandling og oppfølging fra både kommune- og spesialisthelsetjenesten. Det kan være utfordrende og tidkrevende å etablere kontakt og en god allianse med mennesker som ikke selv evner å ta imot hjelp. Det er ikke uvanlig at kontaktetableringsfasen varer i 6-12 måneder eller mer. ACT evalueringen viser at tilbudet treffer målgruppen og at brukerne har færre innleggelser og kortere opphold i døgninstitusjon sammenlignet med året før inntak. Brukere i norske ACT-team hadde i evalueringsperioden færre tvangsinnleggelser i psykisk helsevern og mer enn en halvering av antall oppholdsdøgn under tvungent psykisk helsevern. Brukerne var også mer fornøyd med ACT-tilbudet enn tidligere behandling.

Samleside om ACT/FACT modellen på Helsedirektoratets hjemmesider https://helsedirektoratet.no/folkehelse/psykisk-helse-og-rus/act-og-fact-team

Nettside om oppsøkende team http://www.napha.no/content/13921/Oppsokende-team

Housing First modellen: Housing First er en modell for varig bosetting av bostedsløse med rusmiddelavhengighet og/ eller psykiske helseproblemer. Modellen bygger på prinsipper om at tilgang til bolig er en grunnleggende menneskerett og at bruker skal ha reell medbestemmelse knyttet til valg av bolig og hvilken type oppfølging han/hun skal få. Modellen har vist seg særlig egnet overfor langtids bostedsløse og forskning fra flere land har vist evidens for at personer med omfattende tjenestebehov kan oppnå bostabilitet med sosial støtte og tett individuell oppfølging. Les mer om Housing First.

Sluttrapport om Housing First, FAFO http://www.fafo.no/index.php/nb/zoo-publikasjoner/fafo-rapporter/item/housing-first-i-norge-sluttrapport