ARBEIDSPROSESS

Bo-oppfølging og andre typer tjenester i og ved bolig

Kort om arbeidsprosessen

En økende andel av de som trenger hjelp til å skaffe bolig har også behov for andre tjenester. Å kunne bli boende er et viktig innsatsområde i det boligsosiale arbeidet. Kommunene må få på plass helhetlige tilbud til den enkelte med tilstrekkelig bo-oppfølging og medisinsk oppfølging for å få til dette.

Bakgrunn

En stadig større andel av de som ber om hjelp til å skaffe bolig, har også behov for andre tjenester (Strategien Bolig for velferd). Noen trenger praktiske råd og veiledning knyttet til boforholdet, mens andre trenger mer sammensatt og langvarig hjelp. Dette stiller krav til kommunene som skal utforme og gjennomføre veiledning og tjenester, både når det gjelder faglig kompetanse og evne til å se den enkeltes behov og muligheter.

Organiseringen, stillingsbenevnelse og innhold variere imidlertid mye mellom kommunene. I rapporten «Fragmentert og koordinert» kommer det fram at det boligsosiale arbeidet i kommunene er svært ulikt organisert og at det er vanskelig å påvise tydelige modeller. En annen rapport, «Organisering og planlegging av boligsosialt arbeid i norske kommuner», viser til at de fleste vanskeligstilte i boligmarkedet har enkle behov som hjelp til å skaffe bolig og dekke boutgifter. En relativt sett liten gruppe har store utfordringer og krever sammensatte tjenester fra flere kommunale enheter.

Faser i arbeidsprosessen

Velg fase for å se beskrivelse og hva som skjer i hver fase.

Fase 1
Vurdere behov for bo-oppfølgingstjenester i kommunen
Fase 2
Organisering av bo-oppfølgingstjenester
Fase 3
Valg av metoder for bo-oppfølgingen
ACT-team
ACT står for Assertive community treatment, og er en godt dokumentert modell for å gi oppsøkende, samtidige og helhetlige tjenester til mennesker med alvorlige psykiske lidelser, ofte også med rusmiddelproblemer, som i liten grad selv oppsøker hjelpeapparatet.

ACT-teamene er tverrfaglig sammensatt, har en teambasert tilnærming og leverer både kommunale tjenester og spesialisthelsetjenester. Teamet gir alle typer tjenester som brukeren har behov for, blant annet integrert behandling av rus og psykisk lidelse og tett individuell oppfølging rettet mot arbeid, familie, fritid og bolig. Modellen er utprøvd i mange land med gode resultater for målgruppen, også i Norge.
Bo-oppfølging
Bo-oppfølging innebærer at en gjennom individuelt tilpassede tiltak skal gjøre den enkelte mest mulig i stand til å ta ansvar for sitt boforhold og kunne bo trygt. Arbeidet er primært knyttet opp mot boforholdet, men kan også omfatte andre forhold i beboerens liv. Oppfølgingen omfatter veiledning, opplæring og ferdighetstrening gjennom deltakelse i beboerens hverdag.
Bruker
I vid forstand er bruker en person som benytter seg av offentlige tjenester/tilbud i en eller annen form. I helseprofesjonenes forståelse har brukerbegrepet kommet som en del av utviklingen av det psykiske helsearbeidet med et mangfold av tjenester som gjelder både det psykiatriske behandlingstilbudet, men også sosiale og økonomiske ytelser, bolig og fritidstilbud mm. Brukere er ikke bare psykiatriske pasienter, men brukere av tjenester på ulike nivåer, i helseforetak, i kommuner og i det private helsetilbudet.
Brukermedvirkning

Brukermedvirkning er en betegnelse for beslutningsprosesser og utforming av tjenestetilbud hvor brukeren har innflytelse. Dette innebærer at mottakere av tjenester og ytelser (brukere) selv aktivt skal medvirke og ta beslutninger i forhold som angår dem. Brukermedvirkning skjer når brukeren på individnivå og brukerorganisasjonene eller brukerrepresentanter på systemnivå får delta i planleggingen, gjennomføringen og evalueringen av tiltak.

Empowerment
Bygge opp under og styrke lokalbefolkningens engasjement for sitt nærområde. Langsiktig perspektiv.
Oppfølgingstjenester i bolig
Samlebegrep for alle de tjenestene som er nødvendige for å kunne bo.
Recovery

Recovery eller bedringsprosesser er en filosofi eller en holdning som fremmer muligheter og tro på at mennesket kan leve meningsfulle og tilfredsstillende liv, selv om man har psykiske problemer eller lidelser. Det handler om å jakte på ressurser i seg selv, sammen med andre som venner, familie, kollegaer eller fagpersoner. Man vil bygge håp om et bedre liv, og å finne frem til omgivelser som gir næring til og styrker den psykiske helsen. Selv om recovery først og fremst er personens egen prosess og arbeidsinnsats, er andre mennesker rundt og de sosiale betingelsene viktige.

I NOU 2011:15 «Rom for alle» beskrives oppfølging i bolig inn som en del av det boligsosiale arbeidet. Tekst fra NOU, strategi, melding.
  • Boligskolen for flyktninger i Rana

    Målet for prosjektet Boligskole for flyktninger i Rana er å øke kompetansen hos flyktningene i deres boligkarriere, samt å styrke bo-oppfølging og veiledning i bolig. Et annet mål var å øke gjennomstrømningen i Flyktningetjenestens gjennomgangsboliger, slik at de kunne fristilles til nye bosettinger. Tiltak i prosjektet skulle bidra til det boligsosiale arbeidet i kommunen, slik at vi opprettholder Rana kommunes visjon om at ‘’alle skal bo trygt og godt’’.  

  • Boligskolen Hamar

    Mange av Hamar kommunes kommunale leietakere har behov for økt kunnskap i det å bo. Flyktninger som kommer til Hamar er ukjente med norske boligforhold. Av den grunn besluttet Hamar kommune å etablere en boligskole hvor deltakerne skulle lære det mest grunnleggende knyttet til bruk og vedlikehold av bolig.

    Boligskolen har vært et samarbeid mellom Boligsosial avdeling, Hamar læringssenter og Flyktningkontoret. Tiltaket er i dag implementert i undervisningen som blir gitt flyktninger på introduksjonsordning og er en del av den ordinære driften. Hamar kommune jobber i dag med å utvide og tilpasse tiltaket til andre målgrupper.

    Kommune
    Hamar kommune
  • Boligskolen SAFIR

    Boligskolen er et av Safirs tilbud til personer som ønsker å mestre en rusfri hverdag. SAFIR er et sosialt nettverkstilbud der tidligere rusavhengige, frivillige og ansatte skaper et rusfritt miljø. Boligkolen på SAFIR har som mål å gi tidligere rusavhengige mulighet til å få kunnskap og mot til bedre å takle sine boligsosiale utfordringer og dermed også øke sin hverdagsmestring. Dette legges det til rette for i rusfrie rammer på SAFIR. LÆRE, VÆRE, GJØRE sted.

    Kjernen i Boligskolens arbeid og metode er en ressursgruppe satt sammen av 4-5 frivillige med ruserfaring og en ansatt koordinator. Den erfaringskompetansen de frivillige med ruserfaring sitter med er selve suksessfaktoren i alt arbeidet som gjøres. De er med i planlegging, gjennomføring og evaluering av alle boligskolens kurs.

    Les mer om Safir her

    Kommune
    Oslo kommune
  • Vertsfamilieordning i Finnmark

    Mange ungdommer i Finnmark under 18 år må flytte hjemmefra for å gå på skole. I vertsfamilieordningen får eleven egen hybel eller eget rom hos en godkjent vertsfamilie. Eleven må stort sett klare seg selv. Ved behov kan vertsfamilien hjelpe eleven med praktiske ting som klesvask, vekking og gode måltider. Skolen har månedlig kontakt med familien. Formålet med ordningen er å gi borteboende elever et tryggere bomiljø, og forebygge frafall fra videregående skole.

    Kommune
    Vadsø kommune
  • Bo-oppfølging med elementer fra Housing First

    Forprosjekt for å undersøke om et Housing First team kan bli et supplement til det allerede eksisterende tilbudet i kommunen. Stavanger kommune gjennomførte, i samarbeid med Helse Stavanger, Avdeling Unge Voksne, et forprosjekt der en kartla målgruppen for et mulig Housing First prosjekt, beskrev samarbeidsmuligheter, ressursbehov og mulige finansieringskilder. Det ble utarbeidet en prosjektrapport (se vedlegg).

    Ut fra prosjektrapporten ble der skrevet en politisk sak der forslag til vedtak var å etablere et bo-oppfølgingsteam basert på prinsipper fra Housing first modellen i Stavanger kommune. Forslag til vedtak ble vedtatt, og i 2015 startet Stavanger kommune opp prosjektet. Prosjektet er to-årig.

    Kommune
    Stavanger kommune
  • Tandem Kristiansand kommune

    Tandem er et samarbeid mellom Sørlandet sykehus HF og Kristiansand kommune om å yte tjenester til en gruppe mennesker som har samtidige rus og psykiske lidelser. Tjenestetilbudet skal omfatte de brukerne som ikke klarer å nyttiggjøre seg hjelp fra hverken 1. eller 2. linjetjenesten hver for seg.

    Kommune
    Kristiansand kommune
  • Topdalsveien 18: Omsorgsboliger med aktivitetstilbud

    Botilbudet er 17 småhus inkludert 3 boliger for par, og det hele ble innflyttingsklart i oktober 2013. Bruttoarealet for hver av de ordinære boenhetene er ca 42 kvadratmeter. Boligene er av type passivhus med fokus på energisparing.

    Etableringen har skjedd med en del kontroverser og skepsis. Det var mange, både naboer og fagfolk, som så problemer med å plassere så mange mennesker med rusutfordringer og psykiske plager på ett sted.

    Etableringen av disse boligene har blitt til gjennom stor grad av brukermedvirkning. Beboerne har alle et langt rusliv bak seg.

    Kommune
    Kristiansand kommune
  • Jegersberg gård rehabiliterings- og kompetansesenter

    Jegersberg gård er resultatet av en modellutvikling som gjennomføres i samarbeid med Sørlandet sykehus HF, Universitetet i Agder, næringslivet og organisasjoner. Jegersberg gård rehabiliterings- og kompetansesenter ble etablert i mai 2013. Senterets overordnede målsetting er å tilby et langsiktig og helhetlig medikamentfritt rehabiliteringstilbud til rusmiddelavhengige.

    Kommune
    Kristiansand kommune
  • M100. Overgangsbolig etter langtidsbehandling

    M100 er et botiltak for personer som har gjennomført langtidsbehandling i Tverrfaglig Spesialisert Behandling (TSB).  Beboerne skal ha kommet langt i sin rehabiliteringsprosess, men likevel ha behov for noe praktisk bo trening, oppfølging og eventuelt andre tjenester før utflytting til egen bolig. Inntakskriteriene er at søker må ha fylt 18 år. IP og kriseplan skal være utarbeidet før innflytting. M 100 er et hybelhus med 9 hybelleiligheter. Hybelleilighetene er utstyrt med stue/soverom, minikjøkken og bad. I tillegg er det felleskjøkken og oppholdsrom.

    Kommune
    Stavanger kommune
  • Rus- og psykiske utfordringer - Søbstadveien Trondheim

    Etablering av bolig for 10 menn med rus- og psykiske utfordringer, som tidligere har hatt vanskeligheter knyttet til sine boforhold. Målsettingen har vært å få et mer stabilt boforhold med fokus på kost, ernæring og aktivitetstilbud som ledd i skadereduksjon.

    Kommune
    Trondheim kommune
  • Foyer Bodø

    Foyer Bodø er et tilbud til ungdom mellom 16 og 23 år som er - eller står i fare for å bli - bostedsløse, og har behov for hjelp og veiledning. Foyer Bodø er tilknyttet barneverntjenesten i kommunen. Ungdommene som søkes inn i Foyer er allerede i kontakt med NAV, Flyktningkontoret eller Barneverntjenesten i kommunen. Foyer tilbyr bolig, veiledning og bistand til koordinering, tilrettelagt den enkelte ungdommen, slik at det er lettere for ungdommen å få oversikt og ta styring i eget liv. Det skapes et hjem, og endring i eget liv skapes gjennom trygg og god tverrfaglig oppfølging som bidrar til selvstendige unge voksne.

    Kommune
    Bodø kommune
  • Oppsøkende behandlingsteam

    Oppsøkende behandlingsteam (OBS) er et samarbeidstiltak mellom Stavanger kommune og Stavanger universitetssykehus. Teamet skal sikre gode og samordnede tjenester for brukere med alvorlige psykiske lidelser med ulik type tilleggsproblematikk, og som gjerne har behov for både oppfølging fra kommune og spesialisthelsetjeneste.

    Kommune
    Stavanger kommune
  • Tidlig intervensjon – unge og rus (TIUR)

    Tidlig intervensjon – unge og rus (TIUR) er et samarbeidsmodell mellom Ringsaker kommune og Ringsaker lensmannskontor. Tiltaket har som hovedmål å styrke arbeidet med avdekking, tidlig innsats og oppfølging av ungdom som står i fare for å utvikle problemer knyttet til rus og kriminalitet. Kommunens og politiets virkemidler benyttes i en helhetlig tilnærming gjennom rask reaksjon, tverrfaglig samarbeid og individtilpassede tiltak. Tiltaket er forankret i SLT-modellen. Det er utviklet en egen metodehåndbok «Tidlig intervensjon – unge og rus (TIUR)».

    Kommune
    Ringsaker kommune
  • Oppfølgingsrutine rusmiddelavhengige: institusjon-bolig

    Overgangen mellom institusjon og bolig er sårbar og resulterer ofte i reinnleggelse i institusjon. For å gjøre denne overgangen mindre sårbar og at den enkelte lykkes bedre i bosettingen i egen bolig utviklet Oslo kommune en rutine for hvordan dette arbeidet best ivaretas.

    Kommune
    Oslo kommune
  • Beboerråd for bedre bomiljø

    Bydel Stovner og Leieboerforeningen gjennomførte prosjektet Bedre bomiljø i 2016 for å styrke beboermedvirkningen i en større kommunal blokk i bydelen, for å bidra til et bedre bomiljø. Bydel Stovner har over tid hatt en målrettet satsning mot dette bomiljøet, og samarbeidet med Leieboerforeningen er ett av flere ledd i dette arbeidet.  

    Kommune
    Oslo kommune
  • Fra bostedsløs til beboer

    Tromsø Kommune vil gjennom prosjektet «Fra bostedsløs til beboer» styrke det boligsosiale arbeidet overfor bostedsløse i kommunen. Prosjektet skal bidra til å utvikle gode rutiner for samhandling mellom tjenestene på systemnivå, og styrke den individrettede oppfølgingen av de som søker midlertidig botilbud etter § 27 i Lov om sosiale tjenester i NAV. Dette skal bidra til raskere overgang til varig bolig for de med behov for bistand. NAV Tromsø og Boligkontoret er ansvarlig for gjennomføringen av prosjektet.

    Kommune
    Tromsø kommune

Annet til hele arbeidsprosessen:

En stadig større del av kommunenes utgifter går til helse- og omsorgstjenester i hjemmet. I 2015 utgjorde dette nær halvparten av kommunenes totale utgifter. Tall fra SSB viser at driftsutgifter til kommunale helse- og omsorgstjenester utgjør over 100 milliarder kroner på 275 000 brukere. Av disse mottok X prosent ( ca.190 000) tjenester i hjemmet. Tallet på hjemmetjenestebrukere er stabilt, men andel yngre brukere øker. Det er ingen datakilde som viser hvor mange av de som mottar omsorgstjenester som kan regnes som vanskeligstilte i boligmarkedet. Totalt er det 135 000 årsverk i kommunene.