Boliger i ordinære bomiljø

Vanlige bomiljø

Rapporten Ryktet forteller hvor du bor (IRIS 2012/3016) undersøker botetthet og integrering blant rusavhengige kommunale leietakere.

  • De aller fleste vil bo i vanlige boliger, og drømmer om egen leilighet eller hus.
  • Noen ønsker i en periode å bo i samlokaliserte boliger eller bofelleskap tett på en personalbase.
  • Ett av de største problemene for rusavhengige som bor i kommunale boligkonsentrasjoner, er de uønskete besøkene.

Rapporten Sammen eller hver for seg (IRIS 2013/206) fant at 96% av beboerne som fylte ut spørreskjemaet, svarte at de ikke ville bo i nærheten av andre rusavhengige, dersom de kunne velge kommunal bolig fritt. Ansatte som jobber med bolig og tjenestetilbud i kommunen sier at de aller fleste vil være best tjent med å bo i egne boliger integrert i vanlige bomiljø. 

For de som skal bo, er det viktig at tjenesteutøver er oppmerksom på at behovet kan endre seg og at det gis mulighet for utvikling og selvstendighet i den enkeltes liv.

Når vi vurderer andres bosituasjon og deres oppfatninger om hva et hjem er, preges vi bevisst og ubevisst av hva vi selv har lært, og hvordan vi har valgt å organisere vårt eget hjem. Det som blir oppfattet som normalt og naturlig av de fleste i samfunnet, er ikke nødvendigvis den beste måten å bo på for alle.

  • Behovet for å skape seg et trygt hjem er helt grunnleggende for oss alle, men en del trenger ekstra hjelp på veien dit,
  • Når noen ønsker eller trenger hjelp til å ivareta en bolig eller skape et hjem, er det viktig å skille mellom hva som er uheldige boforhold, og hva som er andre interiørreferanser enn våre egne. Bla. vil en bo-oppfølgers oppgave være å ikke moralisere over valgene som er gjort, men vurdere om boligen eller hjemmet tjener beboerens behov for å bo trygt og godt. (Hjelp til å bo, Aakerholt, Vea og Tønnesen, 2016)

Kommunen som tjenesteyter og boligeier

Kommunene har en nøkkelrolle og et omfattende ansvar for personer med stadig mer sammensatte utfordringer. Skillet mellom lovpålagte tjenester og nødvendig bo-oppfølging kan være uklart. Kommunens rolle som boligeier og tjenesteyter kan være utfordrende.

Kommunale boliger skal forvaltes på en forsvarlig måte, og kommunen må avklare:

  • ansvarsforhold ved skade på bolig og vedlikehold
  • avveininger mellom hensyn til individet/boligsosiale hensyn og det mer tekniske rundt leieforholdet og forpliktelser etter husleieloven
  • hvem gjør hva når det er mange instanser involvert, som oppfølgingstjenester, NAV-veiledere, miljøvaktmester og eiendomsenheten. 

Overfor denne gruppen viser det seg ofte at det er behov for smidighet fra de ulike etatene i kommunen for å klare å opprettholde boforholdet. Helsedirektoratet trekker fram fra evaluering av Opptrappingsplanen for rusfeltet 2018 at:

"det skjer ein auke i årsverka i kommunane innan rus og psykisk helse. Samstundes skjer det ei kompetanseheving ute i kommunane, ved at det vert tilsett fleire med høy utdanning tilpassa rusfeltet. Likevel er det framleis stor kommunal variasjon på rusfeltet. Rapporten peikar på fleire område med behov for særskild merksemd framover, mellom anna meir systematisk involvering av brukarar- og pårørande, gjere tilbodet til personar med ROP-lidingar betre og syte for at fleire med rusmiddelproblem kjem i arbeid og meiningsfull aktivitet".

Forskning og andre referanser som kan gi refleksjoner for nødvendigheten av gode tverrfaglige systemer for å ivareta helheten for innbyggere som har behov for kommunens tjenester.