Kartlegging av brukere - individ nivå
Behov for kartlegging
Å kartlegge utfordringsbildet og tjenestebehovet hos
personer med ROP-lidelse er nødvendig før man setter i gang tiltak. Uten
kartlegging kan oppfølgingen lett bære preg av prøving og feiling, og man ser
ikke helheten i brukernes behov for oppfølging. Beboerne må ha en aktiv rolle i
kartleggingsarbeidet og utforming av tiltak. Mye kan kartlegges gjennom
ikke-strukturerte samtaler og tilfeldig innhenting av informasjon, men det beste
er å bruke et egnet kartleggingsverktøy (Kap. 10, Hjelp til å bo, Aakerholt,
Vea og Tønnesen).
I kapittel 10 i boken Hjelp til å bo beskrives videre at
brukerne ofte vil oppfatte en systematisk kartlegging som positivt, og kan
bidra til at brukeren ser mer realistisk på egen situasjon. Beboeren må alltid
gi informert samtykke til en systematisk kartlegging, og at resultatene legges
til grunn for bo-oppfølgingen.
Kartleggingen bør bare gjøres dersom tjenesten kan eller vil
tilby hjelp. Kartlegging av problemer uten å gjøre noe kan forsterke brukerens
opplevelse av at alt er håpløst.
Brukeren kan bli oppgitt over å måtte svare på de samme
tingene gang på gang. Derfor bør oppfølgeren sjekke tidligere kartlegginger.
Dette er også omtalt spesielt i ROP-retningslinjene, anbefaling 11.
Hva skal kartlegges og hvordan
Ressurser og interesser kartlegges først. Det er også viktig
å kartlegge somatiske helseplager, ruslidelse, kognitive funksjoner, posisjon i
miljøet/hvem personen kan bo sammen med. Dette er beskrevet i kapittel
10 i Hjelp til å bo. Det er også beskrevet i arbeidsprosessen Oppfølgingstjenester i hjemmet i Veiviseren.
Samarbeid med spesialisthelsetjensten er viktig hvis det er behov for mer omfattende eller supplerende utredning. Familie og nettverk kan også bidra med informasjon til kartleggingen. I Hjelp til å bo anbefales ikke for mange skjema. Her beskrives også verktøy for oppfølgingsbehov som GAF S/F, PSF og ADL-funksjoner (aktiviteter i dagliglivet).
Individuell Plan (IP) er et annet kartleggingsverktøy. Hvorfor og hvordan man kan bruke Individuell Plan beskrives i Veiviseren.
Arena
I ROP-retningslinjene, anbefaling 33, står det at
spesialisthelsetjenesten om nødvendig må bruke personens arena for å
gjennomføre kartleggingen. En bolig eller fellesrom kan for eksempel brukes.
Kartlegging for planlegging - strategisk nivå
Det er viktig å få en oversikt over antall brukere, bygde boliger og i hvor stor grad boligene er egnet. Kommunen må få en oversikt over utfordringene. Dette kan skje gjennom:
- Innhente informasjon gjennom virksomheter i kommunen som helsesøster, ambulerende team, politi, skole, SLT-koordinator etc. Her ligger det meste av informasjon.
På nasjonalt hold finnes det også relevant data:
- BrukerPlan
- Bostedsløshetskartleggingen
- UngData (NOVA)
- KORUS - "Føre var" om trender i Oslo, Trondheim og Bergen
Brukerplan brukes nå av majoriteten av de norske kommunen. Ikke alle kartlegger hvert år. For noen kan det være hensiktsmessig å kartlegge annenhvert år. Her kartlegges brukere fra 16 år og oppover.
Mer om BrukerPlan
Helse Stavanger har utviklet et temahefte om BrukerPlan om forekomst og analyse av tjenestemottakere med ROP-lidelser i kommunene.
Ulike fagmiljøer og interesseorganisasjoner skriver om BrukerPlan:
- BrukerPlan - et nyttig verktøy for kommunene fra Kommunetorget.no
- BrukerPlan fra NAPHA sine nettsider
- ROP-TV: Brukerplan - et nyttig verktøy til utvikling av tjenestene? fra KoRus øst
- Startsiden for BrukerPlan inneholder også en manual for BrukerPlan.