ARBEIDSPROSESS

Flytte fra foreldrehjemmet

Kort om arbeidsprosessen

Arbeidsprosessen omfatter det å starte planlegging av å flytte i egen bolig til etablering i egen bolig faktisk skjer. Målgruppen er ungdom/unge voksne som av ulike årsaker trenger bistand i overgang til egen bolig og til å fungere i boligen. Erfaringsmessig kan det å flytte i egen bolig for unge med store bistandsbehov være krevende prosesser for hele familien. Det kan innebære en løsrivelsesprosess der arbeidsprosessene må ha oppmerksomhet både på emosjonelle, økonomiske og praktiske forhold.

En vellykket overgang til egen bolig forutsetter en helhetlig tilnærming der nødvendige tiltak og tjenester både for planlegging og flytteprosessen men også livet i boligen er omfattet.
Planlegging av egen bolig er tidkrevende og bør starte minst to år før planlagt flytting, eller enda tidligere. Det er viktig å bruke god tid på prosessen for å finne egnet bolig, og planlegge og forberede dette sammen med bruker og pårørende.

Bakgrunn

Arbeidsprosessen startes ved at kommunen mottar en søknad, eller at det er identifisert behov for bolig ut fra målsetting i individuell plan eller i annen oppfølging av ungdommen. Henvendelse kan også komme fra foreldre, foresatte, verge eller tjenesteaktører.

Faser i arbeidsprosessen

Velg fase for å se beskrivelse og hva som skjer i hver fase.

Fase 1
Oppstart av individuell planprosess
Fase 2
Avklare og iversette tiltak for egnet bolig
Fase 3
Innflytting i egen bolig

Hva er viktig for deg? Det må legges til rette for aktiv medvirkning for bruker og eventuelt pårørende( jfr pbl kap 3). Medvirkningens form skal tilpasses den enkeltes evne til å gi og motta informasjon. 

For personer med begrenset norskkunnskap må det brukes kvalifisert tolk.

Hva er viktig for deg er viktig å holde fokus på for å sikre løsninger som er tilpasset den enkelte. Bruker og pårørende må være aktive deltakere i prosessen ut fra egne forutsetninger og muligheter.
Brosjyren Barn og unge med nedsatt funksjonsevne – hvilke rettigheter har familien (2013)beskriver denne prosessen.

Eksempler:
Faghefte fra habiliteringsavdelingen i Helse Øst (pdf).
Forskningsrapporten Når skal jeg flytte hjemmefra? fra NIBR og Norsk forbund for utviklingshemmede (NFU) fra 2012 (pdf). 

SAFO har utgitt en brosjyre om å flytte i egen bolig: "Et godt liv i egen bolig". 

NFU har utgitt to bøker med eksempler på hvordan personer med utviklingshemning har fått sin egen bolig. Bøkene "Veien frem til egen bolig" og "Sjef i eget hus"  kan bestilles hos NFU’s nettbutikk.
NFU har også en nettside med info om eget hjem. Her står det også litt om finansiering.

 

Personrettet virkemiddel som kan søkes i Husbanken

  • Tilskudd til utredning; kan gis til enkle undersøkelser av eksisterende bolig og adkomst til bolig, beskrivelser av den tekniske tilstanden på boligen, arealbehov, muligheter og begrensninger og økonomisk overslag.
  • Tilskudd til prosjektering; kan gis til dekning av kostnader til faglig bistand til prosjektering av både nye og eksisterende boliger, det vil si til arkitekthonorar eller liknende. Tilskudd kan også gis til prosjektering av velferdsteknologi. Prosjektering og utredning skal utføres av fagkyndig.
  • Grunnlån til oppføring
  • Søke overtakelse av nyoppført prosjektgodkjent bolig (grunnlån)

Hva kommunen kan søke av virkemidler i Husbanken

  • Grunnlån til kjøp og oppføring av utleieboliger som skal disponeres av vanskeligstilte.
  • Tilskudd til utleieboliger.

Kommunen kan søke om midler til videretildeling når det gjelder ordningene

  • Startlån
  • Tilskudd til tilpasning 
  • Tilskudd til etablering

Enkeltpersoner kan søke kommunen om disse ordningene. Når det gjelder tilpassing av bolig kan det søkes om tilskudd til tilpassing. Det er kommunen som behandler denne. NAV gir støtte til konkrete hjelpemidler i hjemmet, for eksempel rampe for å komme inn i huset dersom vedkommende er/er blitt funksjonshemmet.

Investeringstilskuddet
Kommunene kan søke Husbanken om investeringstilskuddet i forbindelse med omsorgsboliger og sykehjem.

  • Byporten sør - utleieboliger for unge med funksjonsnedsettelser

    Ringsaker kommune har inngått et samarbeid om utleieboliger med selskapet Høyen Eiendom AS. I prosjektet Byporten sør er det inngått en tildelingsavtale for 7 boliger til unge med funksjonsnedsettelser og tilvisingsavtale for 20 utleieboliger. Boligene til unge med funksjonsnedsettelser har en utforming som ligger tett opp til omsorgsboligstandard og er finansiert med grunnlån og tilskudd til utleieboliger. Det er uvanlig å fremskaffe boliger av en slik kvalitet for denne målgruppen i privat regi uten bruk av investeringstilskudd. En privat initiativtaker har ikke tilgang til investeringstilskudd, men de har løst dette ved hjelp av grunnlån og tilskudd til utleieboliger. Boligene er oppført til en veldig gunstig pris. 

    Kommune
    Ringsaker kommune
  • Boveileder for ungdom

    Utekontakten i Bergen har laget en veileder for ungdommer som skal flytte for seg selv for første gang. Tittelen på veilederen sier det meste: «Tusen ting å huske på». Overgangen til egen bolig kan være vanskelig. Boveilederen skal være en støtte i prosessen og gir tips om alt fra leting på Finn.no og visninger, til praktiske gjøremål som strømavtale og rydderutiner.

    Kommune
    Bergen kommune

Annet til hele arbeidsprosessen:

En trygg og forutsigbar bosituasjon er en sentral forutsetning for mestring av sykdom, skade og/eller nedsatt funksjonsevne. Målet er å sikre at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig og til å ha en aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre (HOL § 1-1). Utgangspunktet er den enkeltes behov og ønsker. Det forutsettes at ungdommen/den unge voksne  og eventuelt pårørende er aktivt med i prosessen og at helse- og omsorgspersonell etterspør «Hva er viktig for deg»? Å se personen i et familie/nettverksperspektiv er et sentralt utgangspunkt for å forstå helheten og finne gode løsninger.

Arbeidet med å legge grunnlaget for en god bosituasjon bør være del av en individuell plan. Se helsedirektoratets veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator.

Helse- og omsorgstjenesten skal medvirke til å skaffe boliger til personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet. Bestemmelsen gir ikke den enkelte rett til bolig, men pålegger kommunen å medvirke så langt det er behov. Kommunene har ofte begrenset tilgang på boliger. Dersom familien ønsker eller har mulighet til å skaffe bolig selv med tilrettelegging er dette også en lang prosess. I mange kommuner tilbys samlokaliserte boliger/bofellesskap. Her er det viktig å identifisere faktorer som fremmer et godt bomiljø og bidrar til en god bosituasjon for den enkelte. En vellykket overgang til egen bolig innebærer at både bosituasjon, arbeid/aktivitet, sosialt liv og tjenestebehov er ivaretatt. Kommunen bør i hele prosessen ha et helsefremmende perspektiv, der ungdommen/den unge voksnes ressurser og opplevelse av mestring står sentralt.