Fra fengsel

Fase 2: Planlegging

Faser

Velg fase for å se beskrivelse og hva som skjer i hver fase.

Fase 1
Avklare boligbehov
Fase 2
Planlegging
Fase 3
Gjennomføre og tilbakeføre
TILBAKE TIL OVERSIKT

Kort beskrivelse av fasen

På det boligsosiale området skal fengslet bistå innsatte med å få bolig utover midlertidig bolig, eller bistå med å beholde bolig under fengselsoppholdet. I dette arbeidet forutsettes samarbeid med NAV-veileder og innsattes hjemkommune. Det er at mål å utarbeide en plan som sier noe om hva som skal gjøres, når det skal gjøres, samt av hvem.

Resultater fra fasen

(Med bakgrunn i kartlegging skal alle innsatte tilbys framtidsplanlegging.  Planen utarbeides i samarbeid med kontaktbetjent og eventuelt andre tilsatte i fengslet som har betydning for innsattes rehabilitering og tilbakeføring til hjemkommunen.  Planen må tilpasses individuelle behov og ønsker, dommens lengde og fengselets tilbud.)

På bakgrunn av opplysninger om boligsituasjonen i avklaringsfasen skal man i planfasen planlegge hvordan man skal fremskaffe bolig, eller beholde eksisterende bolig, hvem det skal samarbeides med internt og eksternt og når man skal sette i gang arbeidet med dette.

  • Fengslet skal i denne fasen tilrettelegge for, koordinere og bistå innsatte med å planlegge innholdet i straffegjennomføringen og livet etter løslatelsen.
  • Basert på informasjon fra kartleggingen skal denne følges opp av relevante aktiviteter og planer. Etter samtykke fra innsatte kan relevant informasjon gis til NAV-veileder, hjemkommunen og andre aktører i fengslet som har betydning for innsattes planer om rehabilitering og tilbakeføring til samfunnet.

  1. Det er at mål å utarbeide en plan som sier noe om hva som skal gjøres, når det skal gjøres, samt av hvem.  En slik plan kan være fremtidsplan som fengslene benytter. Hensikten er å sikre en målrettet og strukturert straffegjennomføring og planlagt løslatelse, samtidig som den innsatte kan motiveres til å treffe ansvarlige valg for framtiden. Arbeidet med planen skal baseres på hovedmålet om å motvirke ny kriminalitet, og det skal legges vekt på tiltak som ivaretar og videreutvikler innsattes positive egenskaper og ferdigheter og hjelpe dem til å se muligheter. Livsområdene det skal jobbes med varierer ut fra innsattes forutsetninger og behov. De fleste fengsler har utarbeidet egne plandokumenter tilpasset lokale forhold som er basert på retningslinjene for kriminalomsorgens arbeid med framtidsplanlegging. Det er i hovedsak kontaktbetjenten som har ansvar for å samarbeide med innsatte om en framtidsplan, i tett samhandling med sosialkonsulent og tilbakeføringskoordinator (der disse finnes) Det skal legges vekt på å hjelpe den innsatte til å formulere målbare og konkrete målsettinger og konkrete tiltak og oppgaver innenfor prioriterte områder. I planen skal det også fremgå hvem som er ansvarlig for tiltakene, tidsperiode for gjennomføring, og hvilke samarbeidspartnere som skal trekkes inn. For innsatte må planen tidlig ha spesiell fokus på tiden etter løslatelse og invitere aktuelle samarbeidspartnere inn i planarbeidet. Framtidsplanleggingen tar utgangspunkt i den tidligere kartleggingen.
  2. Andre tilsatte i fengslet som har betydning for innsattes rehabilitering og tilbakeføring til kommunen innlemmes i planen. Disse er særlig sosialkonsulent og tilbakeføringskoordinator (der disse finnes) NAV-veileder, skole og helsetjenesten kan også være sentrale aktører i planarbeidet.
  3. Innsatte har individuelle samtaler med de aktuelle fagpersonene som kan bistå, får råd/veiledning på hvordan man kan gå frem, og deltar aktivt i utarbeidelse av planen. Innholdet i planen vil variere ut fra innsattes ønsker og behov. Noen ønsker å jobbe med ett område, mens andre vil jobbe med flere områder samtidig. For en innsatt som har som mål om å bli rusfri og skaffe seg et egnet sted å bo, kan aktuelle tiltak i fengslet være å delta i rusprogram og botrening, rusmestringsenhet, samt søke § 12 på slutten av soningen for tilpasning til et lovlydig liv. Dette kan være for en som trenger sosial rehabilitering gjennom bo - og arbeidstrening og for å bygge nytt rusfritt nettverk eller rusbehandling via spesialisthelsetjenesten.
  4. Dersom boligsosiale behov er avdekket i kartleggingssamtalen ved innsettelse, formidles dette til sosialkonsulent og eventuelt NAV-veileder i fengslet som avklarer hvem som skal gjøre hva i den videre prosessen.
  5. Dersom det i kartleggingen er identifisert hjelpebehov fra kommunen som går utover NAV- veileders mandat i fengslet, kontaktes disse slik at hjemkommunen kan bidra til utarbeidelse av planen. Ikke alle fengsler har NAV- veiledere i fengslene, men da skal de ha NAV - kontaktpersoner på de lokale NAV-kontorene som kan kontaktes.
  6. Dersom det er vurdert behov for ansvarsgruppe rundt den innsatte for å organisere det tverrfaglige samarbeidet, nedfelles dette i planen av innsatte selv eller med bistand fra sosialkonsulenten/kontaktbetjenten. Hensikten med ansvarsgruppen er å få til et forpliktende samarbeid rundt den innsatte, der deltakerne har et delansvar i tilbakeføringsprosessen.  Hvem som skal ha ansvaret for å innkalle til ansvarsgruppen og ha et hovedansvar for gruppen varierer fra fengsel til fengsel, men i hovedsak er det enten kontaktbetjent eller sosialkonsulent. Deltakere i gruppen nedfelles også i planen. Planen er dynamisk og kan endres underveis og krever oppfølging av fengselet og samarbeidende etater.
  7. Dersom fengselet, helse eller NAV mener innsatte har behov for IP og det skal søkes om rett til IP fra kommunen, bistår sosialkonsulenten (og NAV-veileder innsatte både med informasjon og søknad om IP til kommunen. Dersom fengslet etter kartleggingen vurderer at innsatte har sammensatte problemer og behov for langvarige og koordinerte tjenester, kan fengslet veilede og bistå innsatte med søknad om Individuell Plan (IP) dersom innsatte ønsker det. Sosialkonsulenten eller NAV-veileder bistår innsatte med informasjon og hjelp til søknad om IP til kommunen. Fengselet, ved helseavdelingen eller NAV, kan også av eget lovverk starte arbeidet med IP under straffegjennomføringen.  Dersom domfelte har en IP ved innsettelse kan denne erstatte en eventuell framtidsplan eller samordnes med denne og eventuelle andre planer for å bidra til et helhetlig tilbud for den enkelte.
  8. Før man kan gå over i gjennomføringsfasen skal det være utarbeidet en realistisk plan for straffegjennomføringen og løslatelsen, der mål og tiltak med tidsperspektiver og ansvar er beskrevet. Planarbeidet er dynamisk og kan endres  underveis og krever oppfølging av fengslet og samarbeidende etater.
  • Innsatte: Har ansvar for egne handlinger og eget liv og for å bruke mulighetene og hjelpen i fengslet slik den blir gitt. Brukermedvirkning skal støtte og tydeliggjøre dette ansvaret gjennom ansvarliggjøring og aktiv deltakelse i eget planarbeid og tilbakeføringsprosess. I det boligsosiale arbeidet kan innsatte selv kontakte kommunen
  • Kommunen: Har ansvar for å informere innsatte og fengselet om hvilke muligheter som finnes, fremgangsmåte etc.
  • Kontaktbetjent skal bistå innsatte i arbeidet med Framtidsplan evt. IP i samarbeid med sosialkonsulent og eventuelt tilbakeføringskoordinator.
  • NAV - veileder for de fengslene som har det, har ansvar for å avklare behov for bistand fra NAV og etablere  kontakt og samarbeid med NAV-kontoret i hjemkommunen så tidlig som mulig. NAV-veileder skal være bindeleddet mellom den innsatte, ansvarlig NAV-kontor, og øvrige ledd i Arbeids- og velferdsforvaltningen.
  • Andre aktører i fengslet som kan ha betydning for innsattes planer om rehabilitering og tilbakeføring er fengselshelsetjenesten som har ansvar for helsetjenester i fengslet, skoleavdelingen som har ansvar for opplæring og kompetansebygging og arbeidsdriften som har ansvar for de ulike arbeidsrelaterte aktivitetene i fengselet
  • Frivillige organisasjoner. Mange starter sin virksomhet med informasjonsmøter i fengselet. Kartlegge områder frivillige organisasjoner kan utfylle det offentlige tjenestetilbud.

Straffegjennomføringsloven

Se avklaringsfasen der de viktigste lovhjemlene for denne fasen også er omtalt,  §§ 2 og 3 som angir henholdsvis hovedformålet med straffen og sentrale deler av innholdet i straffegjennomføringen. I tillegg kommer §§ 4 og 41 som henholdsvis regulerer forvaltningssamarbeidet og løslatelse

Arbeids- og velferdsforvaltningsloven

I § 6 beskrives retten for at representanter for brukerne får mulighet til å uttalelse og evaluere. § 14 a omhandler behov for bistand for å beholde eller skaffe seg arbeid og rett til aktivitetsplan. Samarbeid med brukeren og individuell plan beskrives i § 15.

Forvaltningsloven

Forvaltningsloven gjelder med saksbehandlingsregler som omfatter veiledningsplikt etter § 11 og taushetsplikten etter §13 med de begrensninger som følger av §§ 13 a og b. I tillegg til den taushetsplikten som forvaltningsloven pålegger alle ansatte i kriminalomsorgen, gjelder også taushetsplikten i straffegjennomføringslovens § 7,bokstav h som innebærer at alle ansatte har taushetsplikt om forhold i fengslene som kan ha betydning for sikkerheten. Region Vest i kriminalomsorgen har utarbeidet et hefte om taushetsplikten som vedlegges.

Lov om pasient- og brukerrettigheter

§2-5 beskriver rett til individuell plan: Pasient og bruker som har behov for langvarige og koordinerte helse- og omsorgstjenester, har rett til å få utarbeidet individuell plan i samsvar med bestemmelsene i helse- og omsorgstjenesteloven, spesialisthelsetjenesteloven og lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern.

Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen

§ 3 beskriver kommunens ansvar om å yte tjenester etter loven til alle som oppholder seg i kommunen. § 13 omhandler
samarbeid med andre deler avv forvaltning, § 15 boliger til vanskeligstilte, § 17 opplysning, råd og veiledning og § 27 midlertidig botilbud: Kommunen er forpliktet til å finne midlertidig botilbud for dem som ikke klarer det selv. Retten til individuell plan (IP) beskrives i § 28 og § 42 plikt til å rådføre seg med tjenestemottaker og innhente opplysninger § 43. Taushetsplikt omtales i § 44.

Taushetsplikten gjelder også fødested, fødselsdato, personnummer, statsborgerforhold, sivilstand, yrke, bopel og arbeidssted. Opplysning om en tjenestemottakers oppholdssted kan likevel gis når det er klart at det ikke vil skade tilliten til kommunen.

Opplysninger til andre forvaltningsorganer, jf. forvaltningsloven § 13 b nr. 5 og 6, kan bare gis når dette er nødvendig for å fremme kommunen i arbeids- og velferdsforvaltningens oppgaver, eller for å forebygge vesentlig fare for liv eller alvorlig skade for noens helse.

Dersom et barns interesser tilsier det, kan fylkesmannen eller departementet bestemme at opplysninger skal være undergitt taushetsplikt, selv om foreldrene har samtykket i at de gjøres kjent.

Helse- og omsorgstjenesteloven

I kapittel 3 beskrives kommunens ansvar for å yte helse- og omsorgstjenester og i § 3-4 kommunen plikt til samhandling og samarbeid. I kapittel 7 beskrives individuell plan, koordinator og koordinerende enhet.

Lov om spesialisthelsetjenesten

I §  2-5 beskrives rett til individuell plan for pasienter med behov for langvarige og koordinerte tilbud. Da skal det oppnevnes en koordinator og en koordinerende enhet.

Opplæringslova

Omtaler blant annet hva man skal oppnå gjennom å tilegne seg kunnskap.

Handlingsrom

Særlig om samtykke og dokumentasjon i forvaltningsloven:
Når kriminalomsorgen skal utveksle informasjon med andre etater, kreves samtykke fra innsatte jf.Forvaltningsloven § 13 a nr.1, jf. Straffegjennomføringsloven § 7. Samtykket skal være skriftlig og innsatte skal opplyses om hva samtykke innebærer. Dette fører til at innsatte må få all nødvendig informasjon om hvilke opplysninger som skal utveksles, hva opplysningene skal brukes til og hvem som vil kunne få tilgang til opplysningene. Innsatte skal gjøres kjent med at samtykke når som helst kan trekkes tilbake.

Aktivitetene skal dokumenteres i kriminalomsorgens fagsystemer Kompis og Duculive.