Fra fengsel

Fase 3: Gjennomføre og tilbakeføre

Faser

Velg fase for å se beskrivelse og hva som skjer i hver fase.

Fase 1
Avklare boligbehov
Fase 2
Planlegging
Fase 3
Gjennomføre og tilbakeføre
TILBAKE TIL OVERSIKT

Kort beskrivelse av fasen

Fengselet innkaller til ansvarsgruppemøte med kommunen for å ivareta et godt samarbeid og planlegge overgangen fra fengsel til bolig. Innsatte deltar selv på møtet så langt det lar seg gjøre. Ansatte i fengselet som sosialkonsulent og/eller fengselsbetjent deltar også i møtet.

I denne fasen fyller man ut aktuelle søknadspapirer, gjør nødvendige innsatser i forhold til økonomi, går på visning dersom mulig etc.

Resultater fra fasen

Kriminalomsorgen har som mål at alle innsatte skal et egnet bosted ved løslatelse fra fengsel.

Kriminalomsorgen har som mål at alle innsatte skal et egnet bosted ved løslatelse fra fengsel. En forutsetning for dette er at fengselet, den innsatte og kommunen tidlig oppretter et samarbeid for å finne bolig. For mange innsatte kan det være vanskelig å finne bolig på det private markedet på egen hånd. Utfordringer kan være dårlig, økonomi, dårlig bokompetanse, det kan være uaktuelt å gå på visning fra fengsel etc.

  1. Innsatte: Fyller ut nødvendige søknadspapirer, gjør grep i forhold til økonomi, går på visning dersom mulig, deltar i ansvarsgruppemøter og gjennomfører samtaler med fengselet og kommunen.
  2. Ansatte i fengselet: Sørger for å veilede den innsatte, fremskaffe nødvendige papirer, gir den innsatte permisjon for å gå på visning dersom det er mulig.
  3. Kommunen: Gir råd og veiledning, stiller i møter og behandler eventuelle søknader.
  4. Innsatte: Ansvar for å samarbeide med fengselet og kommunen. Benytte seg av eventuelle familie/venner og eller frivillige organisasjoner som kan bistå i overgangen fra fengsel til bolig.
  5. Fengselet: Ansvar for å orientere kommunen om løslatelsen. Muliggjøre dialog mellom kommunen og den innsatte.
  6. Kommunen: Ansvar for å ta den innsatte imot og følge han videre opp.
  7. Ved anledning kan NAV-veileder delta på første ansvarsgruppemøte etter løslatelse.
  8. Frivillige organisasjoner skaper nettverk både under soning og etter løslatelse.

Egnet bolig viktig for tilbakeføring til samfunnet

Det legges ned mye arbeid i hver enkelt innsatt i fengselet. Innsatte gjennomfører skolegang/arbeider under soning, deltar i rehabiliteringsprogrammer etc. Mange innsatte har tilleggsproblematikk som rus, psykiatri, gjeld osv.

Det ses som svært uheldig dersom en innsatt løslates til midlertidig bolig (hospits), da disse boligene ofte er svært belastede og øker faren for tilbakefall til rus og gjentakende kriminalitet.

I denne fasen gjør fengsel, innsatte og kommunen de grep som er nødvendig for å skaffe en egnet bolig til løslatelsen.  Framtidsplanen som ble utarbeidet i planleggingsfasen følges opp av innsatte og andre involverte og de oppsatte oppgaver og tiltak utføres. Gjennomføringsfasen har ofte flere parallelle tiltak som utløses samtidig, særlig der innsatte har sammensatt problematikk og trenger bistand på flere områder. Det er derfor av sentral betydning at planen følges opp gjennom tverrfaglige samordningsmøter og i ansvarsgrupper. Gjennomføring av planarbeidet utløser ofte nye eller andre tiltak underveis.

Tilbakeføring går som en rød tråd gjennom avklaring, planlegging og gjennomføringsfasen. Under tilbakeføringen skal kommunen være forberedt på at innsatt løslates til deres kommune. Kommunen skal være forberedt på at en innsatt løslates til deres kommune. Fengselet, innsatte og kommunen skal ha vært i dialog i løpet av soningstiden og egnet bolig er på plass.

OBS! Ved varetekt foreligger ikke løslatelsesdato, og innsatte kan bli løslatt ”på dagen”. Det er ikke fengselet, men retten som avgjør dette. Dette byr på utfordringer da en ikke klarer å varsle kommunen ”i god tid” før løslatelsen.

Kriminalomsorgen skal så tidlig som mulig informere hjemkommunen om dato for løslatelse fra fengsel, og eventuelle endringer og planer for dette.

I tilbakeføringen er det viktig at fengsel, innsatt og kommune har samarbeidet såpass bra i gjennomføringsfasen at det ikke oppstår ”glippsone”. Med glippsone menes det oppholdet som kan oppstå i overgangen fra fengsel til bolig. Eksempler er innsatte som blir løslatt i helgen og må vente til mandag for kontakt med kommunen og overtakelse av bolig. Eller innsatte som må gå i ukesvis og vente på å starte i arbeid/tiltak. Det er ønskelig at løslatelsen er mest mulig forutsigbar for den løslatte, slik at en unngår tilbakefall til dårlige nettverk, rus, kriminalitet etc. En har erfaring med at flere kommuner har rus-/tiltakskonsulenter eller lignende som kan hente den innsatte utenfor porten den dagen han løslates.

I denne tilbakeføringen må også en del praktiske ting på plass som inntekt, overtakelse av leilighet/nøkler etc. Man må også sørge for at eventuelle tjenester i hjemmet iverksettes umiddelbart.

NAV-veileder i fengsel skal bidra til en planlagt og god koordinert løslatelse og skal sørge for at hjemkommunen har nødvendig informasjon om tidspunkt for løslatelse, at det er søkt om nødvendige livsoppholdsytelser. Ved anledning kan NAV-veileder delta på første ansvarsgruppemøte etter løslatelse.

  • Innsatte: Har ansvar for egne handlinger og eget liv og for å bruke mulighetene og hjelpen i fengslet slik den blir gitt. Brukermedvirkning skal støtte og tydeliggjøre dette ansvaret gjennom ansvarliggjøring og aktiv deltakelse i eget planarbeid og tilbakeføringsprosess. I det boligsosiale arbeidet kan innsatte selv kontakte kommunen
  • Kommunen: Har ansvar for å informere innsatte og fengselet om hvilke muligheter som finnes, fremgangsmåte etc.
  • Kontaktbetjent skal bistå innsatte i arbeidet med Framtidsplan evt. IP i samarbeid med sosialkonsulent og eventuelt tilbakeføringskoordinator.
  • NAV - veileder for de fengslene som har det, har ansvar for å avklare behov for bistand fra NAV og etablere  kontakt og samarbeid med NAV-kontoret i hjemkommunen så tidlig som mulig. NAV-veileder skal være bindeleddet mellom den innsatte, ansvarlig NAV-kontor, og øvrige ledd i Arbeids- og velferdsforvaltningen.
  • Andre aktører i fengslet som kan ha betydning for innsattes planer om rehabilitering og tilbakeføring er fengselshelsetjenesten som har ansvar for helsetjenester i fengslet, skoleavdelingen som har ansvar for opplæring og kompetansebygging og arbeidsdriften som har ansvar for de ulike arbeidsrelaterte aktivitetene i fengselet
  • Frivillige organisasjoner. Mange starter sin virksomhet med informasjonsmøter i fengselet. Kartlegge områder frivillige organisasjoner kan utfylle det offentlige tjenestetilbud.

Straffegjennomføringsloven

Se avklaringsfasen der de viktigste lovhjemlene for denne fasen også er omtalt,  §§ 2 og 3 som angir henholdsvis hovedformålet med straffen og sentrale deler av innholdet i straffegjennomføringen. I tillegg kommer §§ 4 og 41 som henholdsvis regulerer forvaltningssamarbeidet og løslatelse

Arbeids- og velferdsforvaltningsloven

I § 6 beskrives retten for at representanter for brukerne får mulighet til å uttalelse og evaluere. § 14 a omhandler behov for bistand for å beholde eller skaffe seg arbeid og rett til aktivitetsplan. Samarbeid med brukeren og individuell plan beskrives i § 15.

Forvaltningsloven

Forvaltningsloven gjelder med saksbehandlingsregler som omfatter veiledningsplikt etter § 11 og taushetsplikten etter §13 med de begrensninger som følger av §§ 13 a og b. I tillegg til den taushetsplikten som forvaltningsloven pålegger alle ansatte i kriminalomsorgen, gjelder også taushetsplikten i straffegjennomføringslovens § 7,bokstav h som innebærer at alle ansatte har taushetsplikt om forhold i fengslene som kan ha betydning for sikkerheten. Region Vest i kriminalomsorgen har utarbeidet et hefte om taushetsplikten som vedlegges.

Lov om pasient- og brukerrettigheter

§2-5 beskriver rett til individuell plan: Pasient og bruker som har behov for langvarige og koordinerte helse- og omsorgstjenester, har rett til å få utarbeidet individuell plan i samsvar med bestemmelsene i helse- og omsorgstjenesteloven, spesialisthelsetjenesteloven og lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern.

Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen

§ 3 beskriver kommunens ansvar om å yte tjenester etter loven til alle som oppholder seg i kommunen. § 13 omhandler
samarbeid med andre deler avv forvaltning, § 15 boliger til vanskeligstilte, § 17 opplysning, råd og veiledning og § 27 midlertidig botilbud: Kommunen er forpliktet til å finne midlertidig botilbud for dem som ikke klarer det selv. Retten til individuell plan (IP) beskrives i § 28 og § 42 plikt til å rådføre seg med tjenestemottaker og innhente opplysninger § 43. Taushetsplikt omtales i § 44.

Taushetsplikten gjelder også fødested, fødselsdato, personnummer, statsborgerforhold, sivilstand, yrke, bopel og arbeidssted. Opplysning om en tjenestemottakers oppholdssted kan likevel gis når det er klart at det ikke vil skade tilliten til kommunen.

Opplysninger til andre forvaltningsorganer, jf. forvaltningsloven § 13 b nr. 5 og 6, kan bare gis når dette er nødvendig for å fremme kommunen i arbeids- og velferdsforvaltningens oppgaver, eller for å forebygge vesentlig fare for liv eller alvorlig skade for noens helse.

Dersom et barns interesser tilsier det, kan fylkesmannen eller departementet bestemme at opplysninger skal være undergitt taushetsplikt, selv om foreldrene har samtykket i at de gjøres kjent.

Helse- og omsorgstjenesteloven

I kapittel 3 beskrives kommunens ansvar for å yte helse- og omsorgstjenester og i § 3-4 kommunen plikt til samhandling og samarbeid. I kapittel 7 beskrives individuell plan, koordinator og koordinerende enhet.

Lov om spesialisthelsetjenesten

I §  2-5 beskrives rett til individuell plan for pasienter med behov for langvarige og koordinerte tilbud. Da skal det oppnevnes en koordinator og en koordinerende enhet.

Opplæringslova

Omtaler blant annet hva man skal oppnå gjennom å tilegne seg kunnskap.