Fra fengsel

Fase 1: Avklare boligbehov

Faser

Velg fase for å se beskrivelse og hva som skjer i hver fase.

Fase 1
Avklare boligbehov
Fase 2
Planlegging
Fase 3
Gjennomføre og tilbakeføre
TILBAKE TIL OVERSIKT

Kort beskrivelse av fasen

Kartleggingen avdekker et behov for bistand til avklaring av innsattes boligforhold.

 

Resultater fra fasen

Kartlegging av innsattes boligsituasjon og varsling av hjemkommune.

Snarest mulig etter innsettelse har kriminalomsorgen ansvar for å kartlegge innsattes behov for bistand med å evt beholde bolig etter innsettelse eller fremskaffe et annet botilbud etter løslatelse. Behov videreformidles til innsattes hjemkommune.

  1. Ved innkomst gjennomføres en første kartleggingssamtale, helt innen en uke. Det er i hovedsak kontaktbetjent som foretar kartlegging av innsatte ved innsettelse, i nært samarbeid med sosialkonsulenten, der blant annet innsattes boligsituasjon og eventuelle bistandsbehov blir kartlagt. Dersom boligsosiale behov avdekkes i kartleggingssamtalen, formidles dette til sosialkonsulent og eventuelt NAV-veileder i fengslet som avklarer hvem som skal gjøre hva i den videre prosessen.
  2. Under kartleggingssamtalen informeres det om samtykkeerklæringen som innsatte må skrive under dersom han/hun samtykker i at kontaktbetjenten/sosialkonsulenten kan utveksle nødvendig informasjon og opplysninger på vegne av den innsatte i enkeltsaker. Det informeres også om planarbeidet i fengslet (framtidsplanlegging) og det sjekkes ut om innsatte har IP ved vurdering av behov for en slik plan.
  3. Etter kartleggingen ved innsettelse tilbys BRIK- kartlegging (Kriminalomsorgens ”Behov og ressurskartlegging” og samtaler med ansatte.  Den er frivillig og hvis domfelte ønsker behovskartleggingen, må vedkommende undertegne en samtykkeerklæring der han/hun samtykker til å gjennomføring  en behovs - og ressurskartlegging i kriminalomsorgen, samt samtykke til at nødvendig informasjon kan utleveres til offentlige samarbeidsparter eller andre som skal bistå med tiltak for tilbakeføringsformål. Kartleggingen omfatter flere sider ved den innsatte, eks. psykisk helse, rus, gjeld, arbeidserfaring, utdanning, nettverk etc. Formålet er å avdekke å synliggjøre behov og ressurser som har betydning for domfeltes rehabilitering og tilbakeføringsprosess, og sette innsatte i kontakt med andre. Innsatte som har vansker med å skaffe seg bolig, beholde en bolig eller mestre det å bo, har ofte bistandsbehov på flere livsområder som krever oppfølging og en samordnet innsats fra flere instanser.
  4. I alle faser av straffegjennomføringen gjennomføres interne møter i fengslene. Det overordnede målet vil alltid være rehabilitering, normalisering og tilbakeføring. Dette kan for eksempel være rådsmøter/saksbehandlingsmøte der alle faggrupper er til stede, for å få belyst sakene fra flere perspektiver før beslutninger fattes (behandling av permisjonssøknader, løslatelsestidspunkt, overføring til andre fengsler eller andre straffegjennomføringsformer i samfunnet, for eksempel § 16 og § 12-søknader med mer)
  5. Det avklares når det er sannsynlig at den innsatte kan bli løslatt. Gjelder kun innsatte med dom. Løslatelse fra varetekt besluttes av domstolen.  Dersom den innsatte har gått over fra varetekt til dom, kan løslatelsesdatoen sannsynlighetsberegnes på samme måte som for andre domsinnsatte.
  6. Det er et mål at mer målrettet og koordinert innsats overfor innsatte under soning igjen skal bidra til en mer trygg og forutsigbar løslatelsesprosess for alle.
  • Kontaktbetjent: har ansvar for daglige samtaler, kartlegging og følge opp enkelte innsatte under straffegjennomføringen/varetektsoppholdet.
  • Sosialkonsulent ev. kontaktbetjent har ansvar for å kartlegge og avklare innsattes boligsituasjon og fremtidig bosetting, herunder avdekke boligmangel, eller behov for å beholde eksisterende bolig, og videreformidle dette til kommunen.
  • NAV-veileder: har ansvar for å informere innsatte om ulike sosiale tjenester, arbeidsrettede tiltak,  trygderettigheter mv. og tiltak. Se vedlagte retningslinjer
  • Innsatte: Gir informasjon om seg selv og sin situasjon til ansatte i fengselet.
  • Pårørende Innspill om insattes behov. Kan være en del av en ansvarsgruppe
  • Ta tak i gjelda
    Røde Kors Nettverk etter soning har laget en pakke om gjeldsarbeid spesielt rettet mot de som sitter eller har sittet i fengsel. Selv om materialet er spesielt rettet mot de som sitter eller har sittet i fengsel, kan det selvsagt brukes av alle som ønsker å vite mer om håndtering av gjeldsproblemer. På dette nettstedet kan du laste ned:
    • Bok og oppslagshefte
    • Brosjyre
    • Se filmer
    • Finne brevmaler og skjemaer som kan brukes
  • Filmen Gjeld under soning
    Jussbuss har i samarbeid med JURK (www.jurk.no) laget en film om gjeld under soning for å hjelpe innsatte med gjeldsproblemer. Selv om filmen først og fremst er laget for å hjelpe de som sitter eller har sittet i fengsel, belyser den mange problemstillinger som også gjelder for dem som ikke er eller har vært innsatte. Filmen kan også være nyttig for alle som sliter med gjeldsproblemer, eller andre som har behov for å lære seg om håndtering av gjeld. 

Straffegjennomføringsloven

Loven omhandler gjennomføring av de straffene kriminalomsorgen har ansvaret for, dvs fengsel, forvaring, samfunnsstraff og andre straffegjennomføringsformer utenfor fengsel. I tillegg omfatter den varetektsfengslede og andre som sitter i fengsel etter særskilte lovbestemmelser.

Forskrift til lov om straffegjennomføring 

Forskrift til lov om straffegjennomføring gir utfyllende bestemmelser til straffegjennomføringsloven. Retningslinjene utfyller straffegjennomføringsloven og forskriften. Retningslinjene er svært omfattende da en rekke rundskriv som ble utgitt før straffegjennomføringsloven trådte i kraft, er bakt inn i retningslinjene.

Handlingsrom

Straffegjennomføringsloven (strgfl.) gjelder for hele straffegjennomføringen, men de viktigste lovhjemlene i avklaringsfasen er §§ 2 og 3 som angir henholdsvis hovedformålet med straffen og sentrale deler av innholdet i straffegjennomføringen. I tillegg kommer §§ 4 og 41 som henholdsvis  regulerer forvaltningssamarbeidet og løslatelse.

Etter strgjfl. § 2 skal blant annet straffen gjennomføres på en måte som motvirker nye straffbare handlinger. Dette innebærer at kriminalomsorgen skal legge til rette for at innsatte gis mulighet til å endre livsførsel og hindre tilbakefall til kriminalitet.  Etter strgjfl. §3 skal innholdet i straffegjennomføringen bygge på de tiltak kriminalomsorgen har til rådighet for å fremme domfeltes tilpasning til samfunnet og forholdene skal legges til rette for at domfelte skal kunne gjøre en egen innsats for å motvirke nye straffbare handlinger.

Dette innebærer at kriminalomsorgen må legge til rette for individuell tilrettelagt straffegjennomføring som bygger på den enkeltes behov og forutsetninger, og støtte og motivere domfeltes evne og vilje til å bryte med kriminaliteten. For å lykkes med målsettingene om en tilbakeføring til et liv uten kriminalitet er kriminalomsorgen, i tillegg til domfelte selv,  avhengig av andre offentlige etater og frivillige organisasjoner bidrag i tilbakeføringsarbeidet.

Det følger av §4 at kriminalomsorgen skal samarbeide med andre etater for at innsatte skal få innfridd sine rettigheter og tjenester som lovgivningen gir dem krav på. Den domfelte, med de begrensninger som følger av straffegjennomføringen, har de samme rettigheter og plikter som befolkningen for øvrig. Forvaltningssamarbeidet skal bidra til en samordnet innsats med sikte på innsattes tilpasning til samfunnet, der kriminalomsorgen har ansvar for å koordinere og legge til rette for at samarbeidende etater kan tilby og gjennomføre sine tjenester, for eksempel gjennom etablering av ansvarsgrupper og samordning av planarbeid.

Etter strgjfl. § 41 skal kriminalomsorgen forberede løslatelsen i god tid og ta kontakt med offentlige etater, frivillige organisasjoner eller privatpersoner for bistand til ordnede boligforhold, arbeid, nettverk, opplæring eller andre tiltak som kan bidra til en lovlydig tilværelse. Dette innebærer at den enkelte innsattes behov for bistand må vurderes på et tidlig tidspunkt. Ved korte dommer må løslatelsesprosessen starte allerede ved innsettelsen.