Hender2
ARBEIDSPROSESS

Fra døgnopphold i spesialisthelsetjeneste eller kommunal institusjon

Kort om arbeidsprosessen

Arbeidsprosessen omfatter oppfølging av pasient/bruker som har behov for bistand til å tilrettelegge eksisterende bolig eller skaffe ny bolig etter døgnopphold i kommunal institusjon eller spesialisthelsetjeneste. Arbeidsprosessen beskriver hvordan samarbeidet mellom døgnenheten (i kommune eller spesialisthelsetjeneste) og kommunen kan ivaretas for å sikre oppfølging av denne målgruppen. Arbeidsprosessen gjelder alle pasient-/brukergrupper og det må lages lokale tilpasninger.

En vellykket overgang til egen bolig forutsetter en helhetlig tilnærming der nødvendige tiltak og tjenester både for planlegging og flytteprosess, men også livet i boligen er omfattet. Dette omfatter emosjonelle, økonomiske og praktiske forhold.

Det kan være utfordrende og tidkrevende å skaffe egnet bolig og sørge for nødvendige tilpasninger og tjenester. Planlegging må derfor starte allerede ved innleggelse.

Bakgrunn

Når en pasient/bruker legges inn til døgnopphold i kommunal institusjon eller i spesialisthelsetjenesten, skal det vurderes om pasient/bruker har behov for hjelp til tilrettelegging av eksisterende bolig eller skaffe ny bolig ved utskrivning.

Dersom pasient/bruker har behov for slik bistand skal kommunens tildelingsenhet varsles så snart som mulig.


Faser i arbeidsprosessen

Velg fase for å se beskrivelse og hva som skjer i hver fase.

Fase 1
Ved innleggelse til dognopphold i spesialisthelsetjeneste eller kommunal institusjon
Fase 2
Oppfølging-planlegging i løpet av oppholdet
Fase 3
Ved utskrivning og flytting til egen bolig

Hva er viktig for deg? Bistand i forhold til bolig og tjenester må ta utgangspunkt i pasientens/brukerens egne ønsker. Pasient/bruker skal informeres om sine rettigheter og muligheter. Pasient/bruker skal involveres i hele prosessen ut fra sine forutsetninger og behov. Pasienten/brukeren må møtes på egne premisser, med respekt og verdighet. For noen er dette er forutsetning for å ta i mot hjelp og ønske å involvere seg i prosessen. Pårørende bør involveres i prosessen etter samtykke fra pasient/bruker.
Behandlings-/oppfølgingsansvarlig eller annet personell, bistår pasient/bruker med å skrive og sende nødvendige søknader til kommunen og NAV.

Personrettet virkemiddel som kan søkes i Husbanken

  • Tilskudd til utredning; kan gis til enkle undersøkelser av eksisterende bolig og adkomst til bolig, beskrivelser av den tekniske tilstanden på boligen, arealbehov, muligheter og begrensninger og økonomisk overslag.
  • Tilskudd til prosjektering; kan gis til dekning av kostnader til faglig bistand til prosjektering av både nye og eksisterende boliger, det vil si til arkitekthonorar eller liknende. Tilskudd kan også gis til prosjektering av velferdsteknologi. Prosjektering og utredning skal utføres av fagkyndig.
  • Grunnlån til oppføring
  • Søke overtakelse av nyoppført prosjektgodkjent bolig (grunnlån.)

Hva kommunen kan søke av virkemidler i Husbanken.

  • Grunnlån til kjøp og oppføring av utleieboliger som skal disponeres av vanskeligstilte.
  • Tilskudd til utleieboliger.

Kommunen kan søke om midler til videretildeling når det gjelder ordningene:

  • Startlån
  • Tilskudd til tilpasning 
  • Tilskudd til etablering
  • Enkeltpersoner kan søke kommunen om disse ordningene. Når det gjelder tilpassing av bolig kan det søkes om tilskudd til tilpassing. Det er kommunen som behandler denne. NAV gir støtte til konkrete hjelpemidler i hjemmet, for eksempel rampe for å komme inn i huset dersom vedkommende er blitt funksjonshemmet. 
    Lenke

Investeringstilskuddet
Kommunene kan søke Husbanken om investeringstilskudd i forbindelse med omsorgsboliger og sykehjem.

  • Heim: Utvikling av forsterket og tilrettelagt heldøgns bo- og tjenestetilbud

    Prosjektet «Heim» beskriver utviklingen av et helhetlig bolig- og tjenestetilbud for én tjenestemottaker med behov for et særskilt forsterket og tilrettelagt heldøgns tjenestetilbud. Det stilles store krav til de fysiske omgivelsene, og det vektlegges videre en miljøterapeutisk tilnærming som skal fremme økt livskvalitet samt forebygge adferd og psykiske vansker – alt innenfor de juridiske rammene som foreligger og i tett samarbeid med Nordlandssykehuset/sikkerhetspsykiatrisk avdeling.  Det stilles følgelig også store krav til de ansattes sikkerhet.

    Kommune
    Bodø kommune
  • Bostedløse inn i privat leiemarked

    Gjennom målrettet arbeid, omorganisering og forankring i både kommuneledelse og på operativt nivå, har Haugesund klart å bosette 53 bostedsløse på ett år. Eget kartleggingsverktøy er utviklet i samarbeid med Rambøll.

    Kommune
    Haugesund kommune
  • Oppfølgingsrutine rusmiddelavhengige: institusjon-bolig

    Overgangen mellom institusjon og bolig er sårbar og resulterer ofte i reinnleggelse i institusjon. For å gjøre denne overgangen mindre sårbar og at den enkelte lykkes bedre i bosettingen i egen bolig utviklet Oslo kommune en rutine for hvordan dette arbeidet best ivaretas.

    Kommune
    Oslo kommune

Annet til hele arbeidsprosessen:

Alle kommuner har inngått samarbeidsavtale med regionale helseforetak/helseforetak jf. helse- og omsorgstjenesteloven (hol.) § 6-1 og i spesialisthelsetjenesteloven (sphl.) § 2-1 e. Samarbeidsavtalene inkluderer underliggende retningslinjer for blant annet samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for å sikre helhetlige og sammenhengende helse- og omsorgstjenester til pasienter med behov for koordinerte tjenester. Det er også utarbeidet retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov for kommunale tjenester etter utskrivning fra døgnopphold. Kommunene bør ha tilsvarende rutiner for utskrivning fra egne institusjoner. Disse avtalene/rutinene danner grunnlaget for de lokale samarbeidsprosessene.

En trygg og forutsigbar bosituasjon er en sentral forutsetning for generell livsmestring, mestring av sykdom, skade og/eller nedsatt funksjonsevne. Målet er å sikre at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig og til å ha en aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre (nedfelt i både hol. § 1-1 og sosialtjenesteloven § 1). Utgangspunktet er den enkeltes behov og ønsker. Pasient/bruker og eventuelt pårørende må gis anledning til å være aktivt med i arbeidsprosessen, og helse- og omsorgspersonell bør etterspørre «Hva er viktig for deg»?

Tjenesteyter kan ha behov for tolk for å utøve informasjons- og veiledningsplikten, og har ansvar for å vurdere behovet for, og eventuelt bestille tolk med nødvendige kvalifikasjoner  Se Helsedirektoratets veileder om kommunikasjon via tolk for ledere og personell i helse- og omsorgstjenestene.