Fra asylmottak til kommune

Fase 3: Bosetting og integrering

Faser

Velg fase for å se beskrivelse og hva som skjer i hver fase.

Fase 1
Formidling av flyktninger
Fase 2
Forberede bosetting
Fase 3
Bosetting og integrering
TILBAKE TIL OVERSIKT

Kort beskrivelse av fasen

Flyktningen ankommer kommunen og flytter inn i bolig. Kommunen bør informere om relevante offentlige, private og/eller frivillige instanser. Kommunen skal tildele plass i introduksjonsprogram etter integreringsloven. Kommunen bør sørge for barnehageplass ved behov, og plass i grunnskole etter opplæringsloven. Kommunen bør kontakte fylkeskommunen dersom det er unge i husstanden over grunnskolealder. Barn og unge bør få mulighet til å delta på en fritidsaktivitet.

Resultater fra fasen

Flyktningene har flyttet til kommunen og etablert seg i bolig. Flyktningen får boinformasjon og boveiledning etter behov. Flyktningen har fått alle relevante avtaler knyttet til boligen.

Flyktningen er informert om sine rettigheter og plikter, og registrert hos aktuelle instanser i kommunen og fylkeskommunen. 

Flyktningen er blitt kjent med hvem som gjør hva, når og hvordan for å klare seg de første månedene. Flyktningen har gjennomført helseundersøkelse, og startet nødvendig lege- og/eller tannbehandling. 

Flyktningen vet når de kan begynne i introduksjonsprogram, på skole og/ eller i barnehage og evt andre aktiviteter.

Kommunen har søkt aktuelle tilskudd fra IMDi, og bistått flyktningen med å søke statlig bostøtte fra Husbanken.

Kommunene organiser arbeidet med bosetting av flyktninger på ulikt vis og har ulike betegnelse på enhetene. Kommunen kan her representeres av flyktningetjeneste, bosettingsteam el.

  1. Kommunen møter flyktningen-(e) på busstopp, togstasjon eller liknende og tar imot flyktningene og følger til boligen. 
  2. Kommunen gjennomgår leiekontrakt og praktiske forhold i boligen med tolk eller telefontolk.
  3. Kommuner kan gjerne invitere utleier som møter flyktningen og gjennomgår spørsmål til husleieavtalen. Dersom husleieavtalen ikke er signert på forhånd, undertegnes denne av leietaker og utleier
  4. Kommunen bør bidra med boinformasjon og boveiledning til flyktninger med behov.
  5. Kommunen må sørge for at flyktningene har penger eller mulighet til å skaffe seg mat og andre nødvendigheter inntil introduksjonsstønad el utbetales.
  6. Kommunen sørger for at flyktningen registreres hos folkeregisteret.
  7. Kommunen bidrar til at flyktningene får kjennskap til butikk, bank, NAV, skatt, bibliotek mv.  
  8. Kommunen sørger for at husstanden søker statlig bostøtte
  9. Kommunen sørger for at flyktninger over 18 år får plass på introduksjonsprogram.
  10. Kommunen sørger for at barn i førskolealder får plass i barnehage, og at barn i grunnskolealder får skoleplass. Barn vil som oftest ha behov for særskilt språkopplæring, og kommunen må sørge for  nødvendige vedtak og tiltak i barnehage og i grunnskole.
  11. Kommunen bidrar til at unge i alderen 16-17 år får skoletilbud etter opplæringsloven, dette kan være grunnskole, videregående skole eller en kombinasjon av disse. Unge i denne aldergruppen vil ha behov for særskilt språkopplæring, og kommunen må sørge for  nødvendige vedtak og tiltak i barnehage og i grunnskole. 
  12. Kommunen gjør avtale med flyktningene om noen møtetider i de første ukene for å fordele, gjenta og komme med utfyllende informasjon.
  13. Kommunen bør sørge for at eventuelle flyktninger uten helseundersøkelse fra tiden i asylmottak får dette. Noen kommuner har opprettet spesialhelseteam for ankomst  før flyktningene blir overført til ordinær helsetjeneste. Interkommunalt samarbeid er også mulig. Helsedirektoratet har egen veileder for helsetjenestetilbudet til asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente.
  14. Kommunen sørger for informasjon om rett til helsehjelp og om fastlegeordningen, og bidrar til at flyktninger uten fastlege får dette.
  15. Kommunen bør bidra til at flyktningen starter opp nødvendig behandling hos lege, tannlege mv.
  16. For flyktninger med alvorlige, kjente funksjonshemninger og/eller atferdsvansker vil IMDi orientere om dette før bosetting. Kommunen kan da søke om ekstra tilskudd ved bosetting.
  17. Kommunen bidrar til at flyktningene blir kjent med tilbud hos lokal frivillighet, mange kommuner har fotballag, frivillighetssentral, flyktningeguide mv.
  18. Kommunen registrerer oppstart (og endringer) i introduksjonsprogram og/eller norskopplæring i Nasjonalt introduksjonsregister (NIR).
  19. Kommunen sørger for å søke aktuelle tilskudd fra IMDi.
Underprosess: Norskopplæring og introduksjonsprogram

Kommune: ansvar for å tildele eller formidle egnet bolig, ansvar for å yte lovpålagte tjenester etter introduksjonsloven, opplæringsloven, barnehageloven og helselovene. Også ansvarlig for å yte andre tiltak og tjenester for å kunne tilby flyktningene likeverdige offentlige tjenester etter forvaltningsloven.

Flyktninger og deres familiegjenforente: ansvar for å delta i introduksjonsprogram, herunder norskopplæring og samfunnskunnskap etter introduksjonsloven, og ansvar for at barn og unge får delta i grunnskoleopplæring.

Fylkesmannen: ansvar for å føre tilsyn med kommunenes tilbud om blant annet introduksjonsprogram, opplæring i norsk- og samfunnskunnskap, samt grunnskole- og barnehagetilbud etter gjeldende lover med tilhørende forskrifter.

Mange kommuner har rutiner for bosetting av flyktninger, brukermedvirkning kan være del av rutinene. Det er god praksis å gjøre aktivitetene over i samarbeid med den som bosettes. Integreringsprosessen begynner i etableringsfasen og det er mye som skal læres og forstås. Det må gis rom for dialog og forklaringer, og det må være rom for innsigelser og tid for å venne seg til en ny hverdag med nye «regler».
Eksempel på rutine for første bosettingsdag fra Bodø kommune.

Kvalitetssikring av bosettingen fra Bodø kommune.

Integreringsloven
Krav til bosettingsforberedende arbeid i ordinære statlige mottak (UDI RS 2009-040)

Handlingsrom

Introduksjonsloven

Kommunen kan etter loven velge å tilby introduksjonsprogram til flere grupper av flyktninger og deres familiegjenforente. Målgruppen for opplæring i norsk og samfunnskunnskap er vesentlig videre enn for introduksjonsprogram.

 

Kvalitet ligger i kompetent personale og omtanke i alle ledd, samt individuell oppfølging.