Faser
Velg fase for å se beskrivelse og hva som skjer i hver fase.
- Fase 1
- Formidling av enslige mindreårige flyktninger
- Fase 2
- Forberede bosetting
- Fase 3
- Helhetlig omsorg for enslige mindreårige
- Fase 4
- Mobilisering av lokalsamfunnet og skape tilhørighet
- Fase 5
- Overgangen til selvstendig liv
Kort beskrivelse av fasen
Når enslige mindreårige flyktninger blir 18 år, skal de over i mer selvstendig boformer og i større grad klare seg selv. Dette er en helt ny situasjon, og overgangen kan være stor for den enkelte. Det oppfordres derfor til å finne boløsninger hvor ungdom fortsatt kan ha tett oppfølging fra voksne, samtidig som de etablerer et så godt og selvstendig liv som mulig. Hvordan dette gjøres vil være forskjellig fra kommune til kommune.
Resultater fra fasen
Enslige mindreårige flyktningene/ungdommen er i gang med utdanning eller er i jobb, er etablert i egen bolig, håndterer egen økonomi og mestrer å bo alene. Ungdommen har et eget nettverk og opplever en tilhørighet til lokalsamfunnet.
Det vil være ulikt fra kommune til kommune hva slags botilbud og oppfølging ungdom får i overgangen til et selvstendig liv. Tilbudet må tilpasses den enkeltes behov. Noen kommuner har valgt å etablere et eget oppfølgingsteam eller en ettervernavdeling. Samarbeid med NAV er viktig i de tilfeller hvor ungdommen skal motta økonomisk støtte i overgangen til et selvstendig liv.
- For å sikre god overlevering mellom aktuelle tjenester i kommunen som har ansvar for enslige mindreårige, er det viktig å:
- ha god informasjonsflyt
- sørge for tett samarbeid mellom ulike tjenester
- sikre at ungdommen får de rettighetene de har krav på (vergene slutter når ungdommen er 18 år)
- bistå ungdommene i å skrive søknader og forstå offentlige papirer
- Ansvarlige i kommunen må være ekstra oppmerksomme på at tilskudd for enslige mindreårige flyktninger varer til ungdommen er 20 år, mens etterverntiltak i regi av barnevernstjenesten varer til ungdommen er 25 år.
- Ansatte i den aktuelle tjenesten skal bistå ungdommen i etablering i egen bolig og gi botrening. Dette gjelder for eksempel hjelp til å:
- se igjennom husleiekontrakt
- bestille strømabonnement
- planlegge egen økonomi
- å håndtere praktiske ting som innkjøp, mat, kosthold, hygiene, renhold og rydding
- Kommunen tilrettelegger for at ungdommene skal få leksehjelp og språkopplæring.
- Kontaktpersonen til ungdommen bistår ungdommene i å få praksisplass og jobb.
- Bistå med informasjon om søknad om familiegjenforening. Dette er den enkeltes eget ansvar.
- Ettervern/oppfølgingstjeneste: Ansvar for å følge opp ungdom mellom 16 -23 år, som bor i selvstendige hybler eller boløsninger uten døgnbemanning. Kan være en del av barnevernstjenesten eller organisert på utsiden av barnevernstjenesten.
- Ansatte i kommunen bistår ungdommene i samfunnsorientering, orientering i lokalsamfunnet og forståelse av velferdsordninger, og at de har begrep og forståelse om egen helse.
- Ansatte i kommunen bistår de unge med å komme i gang med fritidsaktiviteter.
- Helseoppfølging: Hjelp til å kontakte lege, sykehus og tannlege ved behov.
Barnevernloven gir anledning til å fatte vedtak om oppfølging til helt frem til ungdommen fyller 25 år. Det oppfordres til ettervern så lenge behovet er til stede. Innholdet i ettervernet må vurderes fra person til person. I noen tilfeller kan det være tilstrekkelig å ha en kontaktperson som er tilgjengelig, i andre tilfeller er det behov for tettere oppfølging. Hvilke aktører som er relevante, avhenger av hvordan dette arbeidet er organisert i kommunen.
- Barnevernet har ansvar etter lov om barneverntjenester.
- NAV har ansvar etter lov om sosiale tjenester i NAV.
- Flyktningetjenesten eller annen ansvarlig tjeneste er viktige.
- Helse- og omsorgstjenestene i første - og andrelinje etter helse- og omsorgstjenestelov.
- Fokus på selvstendiggjøring.
- Krysskulturell forståelse: Ansatte eller voksne som har kompetanse på hva det vil si å vokse opp mellom ulike kulturer, kan være viktige støttespillere for de enslige mindreårige flyktningene.
- Utnytte ressursene til ansatte eller voksne med faglig kompetanse på hva barn og unge trenger for å ha aldersadekvat utvikling.
- Sjef i eget liv er en hjelp til planlegging av egen økonomi.
- Bruk av tolk, informasjonssider hos IMDi
- Ivareta
rettssikkerheten. Dette inkluderer:
- rett til nødvendig helsehjelp
- rett til opplæring
- klageadgang
- rett til innsyn i egne dokumenter
- Deltagelse i arbeidet med tiltaksplan/handlingsplan og/eller individuell plan. Mer om individuell plan finnes på et eget fagområde i Veiviseren.no
- Fra bosetting til voksenliv - rapport utarbeidet av Institutt for samfunnsforskning og OsloMet
- Husbanken har ulike tilskuddsordninger (bla. bostøtte og startlån) som inngår i boligsosialt
arbeid og -politikk.
- Statens lånekasse for utdanning
