Faser
Velg fase for å se beskrivelse og hva som skjer i hver fase.
- Fase 1
- Formidling av enslige mindreårige flyktninger
- Fase 2
- Forberede bosetting
- Fase 3
- Helhetlig omsorg for enslige mindreårige
- Fase 4
- Mobilisering av lokalsamfunnet og skape tilhørighet
- Fase 5
- Overgangen til selvstendig liv
Kort beskrivelse av fasen
Enslige mindreårige flyktninger har lite nettverk. De ønsker, og har behov for, å komme i kontakt med jevnaldrende. De sier selv at deres største ønske er å få venner og skaffe seg utdannelse og arbeid. Det finnes en rekke ressurser i lokalsamfunn landet over som vil være motivert for å bidra til å skape tilhørighet for enslige mindreårige flyktninger. Gjennom å mobilisere lokale krefter er det mulig å skape gode sosiale møteplasser både i skole, fritid og arbeidsliv, slik at disse barna raskt og på best mulig måte blir integrert i, og opplever tilhørighet til lokalsamfunnet.
Resultater fra fasen
- Enslige mindreårige flyktninger har en meningsfull fritid og føler økt tilhørighet til lokalsamfunnet.
- Enslige mindreårige flyktningene har etablert et nettverk utenfor det offentlige velferdssystemet.
- Kommunen utnytter ressurser i lokalsamfunnet.
- Store deler av det lokale nettverket, frivillige organisasjoner, idrettslag og næringsliv, har tatt et bevisst ansvar for å bidra til at enslige mindreårige flyktninger opplever tilhørighet. Skolen har et ansvar for inkludering.
Hvem som har ansvar i kommunen vil være ulikt fra kommune til kommune.
- Kommunen, som har ansvar for enslige mindreårige flyktninger, kan gå i dialog med frivillige organisasjoner og relevante religiøse trossamfunn i kommunen
- Ansvarlige i kommunen kontakter:
- aktuelle organisasjoner og skoler for å se på muligheten av å få til ung-til-ung-integrering så raskt som mulig
- aktuelle idrettslag, trossamfunn og frivillige organisasjoner for å høre om muligheten for å samarbeide rundt fritidsaktiviteter
- skole og/eller det lokale næringsliv for å forberede dem på at det på sikt vil være et ønske om et visst antall arbeidstrening/språkopplæringsplasser
- Aktuelle tiltak kan være venne- eller besøksfamilier til ungdommer som bor på hybel eller mentorfamilie som kan bidra med privat engasjement og støtte (for eksempel Røde Kors)
- Det anbefales at kommunen har en frivillighetskoordinator som holder kontakt med de ulike instanser og frivillige nettverk.
- Kontaktpersonen/hovedkontakt med daglig oppfølging sørger i tillegg for at den enkelte ungdom har et fritidstilbud.
- Kommunen sikrer samarbeidsavtaler eller intensjonsavtaler med eventuelle faste aktører som delvis eller helt tilbyr supplerende tilbud til kommunens oppfølging.
Kommunen har et formelt ansvar i tillegg er det ønskelig og viktig å engasjere og ansvarliggjøre følgende aktører:
- Det lokale næringslivet, små og store bedrifter, næringsrådet i kommunen kan se på muligheten for å bidra med arbeidstrening/språkopplæring, mentorvirksomhet, sommerjobber og deltidsjobber.
- Lokale frivillige organisasjoner (Frivillighetssentraler, Røde Kors, Redd Barna, Rotary, Lions, Odd Fellow - ordenen, sanitetsforeninger osv.) kan initiere møter for å se på muligheten for ulike typer for samarbeid, etablere mentorvirksomhet eller for eksempel arrangere «bli kjent i kommunen».
- Idrettsforeninger, speider, korps, teater kan sørge for inkludering og deltagelse, arrangere inkluderende aktiviteter, se på mulighet for redusert kontingent, lån av/få brukt utstyr eller oppfordre foreldre til å inkludere enslige mindreårige flyktninger.
- Sosiale entreprenører og grundere kan initiere møter for å se på muligheten for å skape møteplasser og deltagelse.
- Bibliotek
og kulturinstitusjoner kan
se på muligheten for å lage gode møteplasser og arenaer som fremmer integrering,
vurdere reduserte inngangspenger på kulturarrangementer eller for eksempel åpne for kulturutveksling og kulturelle innslag
fra enslige mindreårige flyktninger.
Her er det viktig at barna/ ungdommen blir tatt med på råd, hva vil
han/hun, hva kunne vedkommende tenke seg å ta del i. Spørre ungdommene hva de
ønsker seg. Hvilken idrett er de gode i, hvor kunne de tenke seg å jobbe, hva
drømmer de om av muligheter osv.
Bruk av tolk er svært viktig, spesielt i oppstarten.
Bruk av de unges kommunestyre der det finnes.
Her finner du lenker til nyttig informasjon om frivilliget:
Søke midler fra stiftelser som Gjensidigestiftelsen, Extrastiftelsen, Sparebankstiftelsen, samt lokale stiftelser og organisasjoner. Egne tilskuddsmidler eller stimuleringsmidler i kommunen.
