Søknad og vedtak om kommunal bolig

Bomiljø

Den nære fysiske-, sosiale- og organisatoriske strukturene i menneskers liv. Bomiljø er mindre enn nærmiljø, og ofte uten organiserte virksomheter som butikker og servicefunksjoner. Naboer i et bomiljø har interaksjon og fellesskap på ulikt nivå, og beboerne selv setter ofte en sosial avgrensning på bomiljøet.

Forsvarlighetsprinsippet

Forvaltningen skal ta sine avgjørelser på grunnlag av forsvarlig saksbehandling. Tre hovedhensyn begrunner kravet til forsvarlig saksbehandling:

• Alle må få informasjon for å kunne ivareta sine interesser.
• Like saker skal behandles likt.
• Alle har rett til å bli veiledet om retten til å klage.

Husleie

Husleie er det beløpet som leietaker er juridisk pliktig til å betale utleieren ved leie av bolig.

Husleiekontrakt

En husleiekontrakt definerer skriftlig det rettslige forholdet mellom leier og utleier og er et sett med regler, som partene signerer på som bindende.

Klage

Søkeren kan klage på et hvert enkeltvedtak. Klageinstans er kommunens klageutvalg. Klagefrist etter forvaltningsloven er tre uker etter at vedtaket er mottatt. Vedtaksinstansen er forpliktet til å vurdere saken på nytt før de sender klagen videre til klageutvalget, men de kan omgjøre vedtaket til fordel for klageren.

Part

Den personen vedtaket direkte gjelder.

Tilrettelegging av bolig

Å tilrettelegge en bolig betyr å gjøre boligen egnet til å bo i selv om man har nedsatt funksjonsevne. Tilrettelegging kan dreie seg om hjelpemidler, omrokkering av funksjoner i boligen eller ombygging av boligen.

Vanskeligstilt på boligmarkedet

Med vanskeligstilte på boligmarkedet menes personer som trenger hjelp til å skaffe seg bolig på grunn av dårlig økonomi, nedsatt funksjonsevne, helsemessige- eller sosiale problemer, dårlige kunnskaper om det norske boligmarkedet eller liknende forhold. Disse befinner seg i en av følgende situasjoner:

• uten egen bolig
• står i fare for å miste boligen sin
• bor i en uegnet bolig eller bomiljø

Vedtak (enkeltvedtak)

Et vedtak er en betegnelse på en avgjørelse truffet under utøvelse av offentlig myndighet, som generelt eller konkret er bestemmende for rettigheter eller plikter for private personer, jf. forvaltningsloven § 2 første ledd bokstav a). Avgjørelsen skal dermed være rettslig bestemmende over rettighetene og pliktene til ”private personer (enkeltpersoner og andre private rettssubjekter),” samt at avgjørelsen skjer ”under utøving av offentlig myndighet”.

Vedtaksmyndighet

Kommunalt organ som er delegert myndigheten til å fatte vedtak om utleie av kommunal bolig. Dette kan for eksempel være boligkontor, NAV eller eiendomsforvaltning.

• Sørge for god nok kontakt med søkeren til at hans/hennes ønsker og behov blir lagt til grunn i behandlingen av søknaden.
• Gi råd, veiledning og være tilgjengelig for søkeren.
• Sørge for god informasjon om ordningen på kommunens nettsider og i brosjyrer.
• Søknadskjemaet skal være lett tilgjengelig, brukervennlig og tydelig.

Kommunen må sørge for at søkerens opplysninger og argumenter blir vektlagt.

Kommunen skal ivareta brukermedvirkningen gjennom tilstrekkelig kontakt med søkeren i prosessen frem mot et vedtak. Helse- og omsorgstjenesteloven sier at søkerens synspunkter skal bli hørt og vektlagt i saken. Søker skal være godt kjent med muligheten til å klage på vedtaket.

Gi leietakeren mulighet til å velge bolig, være med å vurdere om boligen passer behovene; størrelse, beliggenhet og eventuelle tilpasninger. Leietakeren skal være med på visning av boligen.

Kommunen bør ha rutiner for hvordan de skal håndtere søkere som ikke ønsker boligen de har fått tildelt.

• Utvikling av boindeks for leieboliger

  Beboeropplevelser av bolig, bomiljø, kontraktsforhold og utleier

  Utgivelsesår

  2019

  Forfatter

  Ingar Brattbakk, Katrine Mauseth Woll, Sigmund Aunan og Lars Aasen

  Type publikasjon

  Rapport

• Å bygge stein på stein

  Gode grep i helhetlig boligsosialt arbeid for vanskeligstilte barnefamilier.

  Oppdragsutfører

  NTNU Samfunnsforskning

  Utgivelsesår

  2018

  Forfatter

  Melina Røe

  Type publikasjon

  Rapport

• Gjennomstrømming eller bostabilitet?

  Barnefamilier i kommunale boliger.

  Utgivelsesår

  2017

  Forfatter

  Kurt Elvegård og Stina Svendsen

  Type publikasjon

  Rapport

• Forklaringer på bostedløshet

  Oppdragsutfører

  NIBR

  Utgivelsesår

  2013

  Forfatter

  E. Dyb, K. Johannessen, C. Lied og T. Kvinge

  Type publikasjon

  Rapport

• Husrom uten hjerterom. Kan bolig motvirke marginaliseringsprosesser?

  Oppdragsutfører

  Agderforskning

  Utgivelsesår

  2012

  Forfatter

  K. Bakke, I. Kvamme, T. S. Mydland og R. Wærdahl

  Type publikasjon

  Rapport

Statlige/kommunale bostøtteordninger

Bostøtte (statlig)

Bostøtte (kommunal)

Se din kommunes egne retningslinjer

Økonomisk sosialhjelp

• Prosjekt Hjemveien II

  Prosjektet Hjemveien II ble etablert fordi man så et behov for å formidle mer kunnskap til våre leietakere i kommunal bolig om andre fremtidige bo-muligheter. En mulig måte å gjøre dette på var med hjelp av en veileder med informasjon, som er enkel å ta i bruk. Bydel Grorud, bydel Søndre Nordstrand, bydel Vestre Aker, bydel Ullern og Velferdsetaten dannet et prosjektteam. Sammen ble det enighet om at en digital redigerbar veileder, med et interaktivt format, kunne være en god løsning. Denne pdf-filen sendes til våre leietakere som en link med vedtaket når de får utdelt kommunal bolig.

• Bruk av tjenestedesign i Nittedal kommune

  Nittedal kommune har valgt å benytte tjenestedesign som metode i tre endringsprosesser. Eksempelet det vises til her, gjelder utvikling av boligtjenestene. Formålet var å få innsikt om brukernes behov, og hvilke verdier og arbeidsoppgaver som skal ligge til grunn for framtidig organisering av boligtjenestene. Første gang tjenestedesign som metode ble benyttet i kommunen, så gjaldt det utvikling av forebyggende tjenester i et folkehelseperspektiv. Nylig har kommunen også benyttet tjenestedesign til utvikling av demensplan, og vil i 2018 gjennomføre et fjerde prosjektet som omhandler digitalisering av søknader om hjelp til å skaffe bolig.

• En U-sving til bedre bolig

   I Larvik har Larvik kommune og Universitetet i Sørøst-Norge (USN) utviklet og prøvd ut en ny måte å hjelpe vanskeligstilte familier på. I prosjektet «En u-sving til bedre bolig» ble i 2018, fem familier med varige økonomiske utfordringer invitert til en gruppeprosess for å bevisstgjøre egne verdier og strategier i møte med egne livsutfordringer. Familienes utfordrende boligsituasjon blir vektlagt i gruppeprosessen – men også deres ressurser. Og det var nettopp det at prosjektet endret fokus fra problemer til ressurser, som ga de tydeligste resultatene. 
  
  Parallelt med prosessen i brukergruppa, var tjenesteytere fra NAV og ulike deler av Larvik kommune sammen i et arbeid hvor det ble reflektert over egen praksis og hvor det ble utviklet ideer og erfaringer til ny praksis. Tre teoretiske modeller ble brukt og flettet sammen: Theory-U, Diversity Icebreaker og en USN-utviklet modell for samhandlende sosial innovasjon.

• Boveileder for ungdom

  Utekontakten i Bergen har laget en veileder for ungdommer som skal flytte for seg selv for første gang. Tittelen på veilederen sier det meste: «Tusen ting å huske på». Overgangen til egen bolig kan være vanskelig. Boveilederen skal være en støtte i prosessen og gir tips om alt fra leting på Finn.no og visninger, til praktiske gjøremål som strømavtale og rydderutiner.

• Samhandlingsavtale med borettslag

  Dette eksempelet er noen år gammelt, men det er fremdeles aktuelt. Her får vi høre hvordan Tromsø kommune og BoNord jobbet frem en samhandlingsavtale. Avtalen er fortsatt gjeldende. 

  I juli 2017 skrev BoNord og Tromsø kommune ved Boligkontoret under på en felles samhandlingsavtale for videre samarbeid. Målsettingen med samhandlingsavtalen er å oppnå en felles forståelse for roller og ansvar tilknyttet boforhold i borettslag. Dette gjøres ved å skape klarhet i ansvarsforhold, samt utvikle hensiktsmessige rutiner som ivaretar en konstruktiv dialog og har fokus på felles løsninger, der hvor det oppstår situasjoner som kan gi grunnlag for konflikt.
  
  I henhold til lov om Bustadsbyggjelag § 4-6 opprettes et samarbeidsutvalg mellom Tromsø kommune og BoNord, med den intensjon at partene får en felles arena for drøfting av utfordringer knyttet til erverv og forvaltning av andelene. Som grunnlag for de videre møtene vedtas samhandlingsavtale mellom partene.
  
  Partene utarbeidet en rutinehåndbok som følger avtalen. De viktigste rutinene er etablert, men håndboken er tenkt som et levende dokument. 

• Kartlegging og brukerundersøkelse

  Kommunen benytter én type søknadsskjema for bolig og tjenester. Det benyttes også ett felles kartleggingsskjema til å fremskaffe et godt vurderingsgrunnlag for behandling av søknaden. I forbindelse med foranalysen i BOSO ble det utviklet et enkelt verktøy for kartlegging av vanskeligstilte på boligmarkedet.

• Retningslinjer for tildeling av kommunal bolig

  Bergen kommune har utarbeidet retningslinjer for tildeling av ordinær kommunal utleiebolig. Målgruppen er husstander som av ulike årsaker har behov for bistand fra det offentlige til å skaffe seg bolig.

• Boligflytprosedyre

  Elverum kommune startet arbeidet med en boligflytprosedyre i 2011 for å sikre samarbeid på tvers og klare ansvarsforhold i boligtildelingsprosessen og oppfølging av leietaker mot «egen» eid eller leid bolig. Når nye utfordringer oppstår blir det tatt tak i saken og en omforent løsning kan tas inn i boligflytprosedyren. Boligflytprosedyren ligger i kommunen sitt kvalitetssystem slik at avvik kan følges opp.

• Tildeling av kommunale utleieboliger med tjenester

  Dette eksempelet beskriver hvordan Trondheim kommune omorganiserte tildeleling av kommunale utleieboliger til personer med behov for omfattende tjenester. Målet var blant annet å korte inn saksbehandlingstid og tomgangsleie, at tjenesteyter, botiltak og helse- og velferdssentrene skulle involveres i tildelingsprosessen, og at beboer skulle forberedes på hva slaggs botilbud vedkommende har fått tildelt.

  Brukergruppene som omfattes av ordningen er:

  • personer med utviklingshemming
  • yngre fysisk funksjonshemmede
  • personer med psykiske lidelser
  • personer med rusproblematikk

• Housing First i Sandnes

  Housing first er en metode og holdning når det gjelder bosetting av mennesker med omfattende problematikk knyttet til rus, psykiske vansker og bostedsløshet. Gjennom bosetting i ordinære boliger i ordinære bomiljø og tilgang til fleksible, tverrfaglige, ambulante tjenester kan bostedsløse oppnå varige boforhold.

  • Overordnede prinsipper og modell for varig bosetting av bostedsløse
  • Startet i New York – gode evalueringer – spredt internasjonalt
  • Valgfrihet - brukerinvolvering – ambulante tjenester
  • Motsats til ordinære trappetrinnsmodeller med kvalifisering til bolig
  • Rett og slett: Bolig først!

• Kartlegging av kommunale boliger og leietakere, og etablering av boligkontor

  Gjennom systematisk kommunal innsats og deltakelse i statlig finansierte utviklingsprosjekter har Verdal kommune arbeidet systematisk for å redusere antallet bostedsløse og vanskeligstilte barnefamilier. I dag har ikke Vedal kommune bostedsløse innbyggere, og situasjonen for kommunens vanskeligstilte barnefamilier er forbedret.

  Ved å kartlegge og veilede kommunale leietakere, og ved å etablere et boligkontor som kan følge opp leietakerne, har kommunen nådd målet om at ingen innbyggere skal være bostedsløse.

  Beivisstgjøring i arbeidet med bosetting av barnefamilier har ført til at barnefamilier bare unntaksvis bosettes i kommunale boliger. I tilfeller der barnefamilier må innom en kommunal bolig tilstrebes det å finne bolig i et område som er egnet for barnefamilier, for eksempel områder uten kjent rusproblematikk.