1. Forside
  2. Støtte i arbeidsprosess
  3. Leie og kjøp av bolig
  4. Søknad og vedtak om kommunal bolig
Husvegg med sykkel parkert
ARBEIDSPROSESS

Søknad og vedtak om kommunal bolig

Kort om arbeidsprosessen

Kommunen leier ut boliger til vanskeligstilte på boligmarkedet. Dette er personer og familier som ikke har mulighet til å skaffe seg en bolig eller opprettholde en tilfredsstillende bosituasjon på egenhånd. En trygg bosituasjon er utgangspunkt for utvikling og deltakelse i samfunnet. En trygg og stabil bosituasjon gir kommunen mulighet til å følge opp beboerne på en bedre måte.

Behovene til de som søker om utleiebolig er avgjørende når kommunen skal velge bolig, beliggenhet og bomiljø. Kommunen bør legge opp til spredt beliggenhet på utleieboligene, for eksempel ved kjøp av leiligheter i borettslag. I samlokaliserte boliger er integrering/normalisering viktig for kommunen.

Med utleieboliger mener vi både ordinære utleieboliger til vanskeligstilte og boliger med heldøgns oppfølging (omsorgsboliger).

Vi deler arbeidsprosessen inn i tre faser:

  1. Søknad
  2. Saksbehandling
  3. Vedtak 

Bakgrunn

Søknad om kommunal bolig kommer i hovedsak fra søker selv. Pårørende eller andre i søkeren sitt nettverk, kan også ta direkte kontakt med kommunen for veiledning om søknad til kommunal utleiebolig. I noen tilfeller tar kommunens fagavdelinger innen helse, sosial og omsorg initiativ til å søke. Faginstanser utenom kommunen kan også ta et slikt initiativ, for eksempel spesialisthelsetjenesten og institusjoner, så som fengsel.

Faser i arbeidsprosessen

Velg fase for å se beskrivelse og hva som skjer i hver fase.

Fase 1
Søknad om kommunal bolig
Fase 2
Saksbehandling
Fase 3
Vedtak
Bomiljø

Den nære fysiske-, sosiale- og organisatoriske strukturene i menneskers liv. Bomiljø er mindre enn nærmiljø, og ofte uten organiserte virksomheter som butikker og servicefunksjoner. Naboer i et bomiljø har interaksjon og fellesskap på ulikt nivå, og beboerne selv setter ofte en sosial avgrensning på bomiljøet.

Forsvarlighetsprinsippet

Forvaltningen skal ta sine avgjørelser på grunnlag av forsvarlig saksbehandling. Tre hovedhensyn begrunner kravet til forsvarlig saksbehandling:

  • Alle må få informasjon for å kunne ivareta sine interesser.
  • Like saker skal behandles likt.
  • Alle har rett til å bli veiledet om retten til å klage.
Husleie
Husleie er det beløpet som leietaker er juridisk pliktig til å betale utleieren ved leie av bolig.
Husleiekontrakt
En husleiekontrakt definerer skriftlig det rettslige forholdet mellom leier og utleier og er et sett med regler, som partene signerer på som bindende.
Klage
Søkeren kan klage på et hvert enkeltvedtak. Klageinstans er kommunens klageutvalg. Klagefrist etter forvaltningsloven er tre uker etter at vedtaket er mottatt. Vedtaksinstansen er forpliktet til å vurdere saken på nytt før de sender klagen videre til klageutvalget, men de kan omgjøre vedtaket til fordel for klageren.
Part
Den personen vedtaket direkte gjelder.
Tilrettelegging av bolig
Å tilrettelegge en bolig betyr å gjøre boligen egnet til å bo i selv om man har nedsatt funksjonsevne. Tilrettelegging kan dreie seg om hjelpemidler, omrokkering av funksjoner i boligen eller ombygging av boligen.
Vanskeligstilt på boligmarkedet

Med vanskeligstilte på boligmarkedet menes personer som trenger hjelp til å skaffe seg bolig på grunn av dårlig økonomi, nedsatt funksjonsevne, helsemessige- eller sosiale problemer, dårlige kunnskaper om det norske boligmarkedet eller liknende forhold. Disse befinner seg i en av følgende situasjoner:

  • uten egen bolig
  • står i fare for å miste boligen sin
  • bor i en uegnet bolig eller bomiljø
Vedtak (enkeltvedtak)
Et vedtak er en betegnelse på en avgjørelse truffet under utøvelse av offentlig myndighet, som generelt eller konkret er bestemmende for rettigheter eller plikter for private personer, jf. forvaltningsloven § 2 første ledd bokstav a). Avgjørelsen skal dermed være rettslig bestemmende over rettighetene og pliktene til ”private personer (enkeltpersoner og andre private rettssubjekter),” samt at avgjørelsen skjer ”under utøving av offentlig myndighet”.
Vedtaksmyndighet
Kommunalt organ som er delegert myndigheten til å fatte vedtak om utleie av kommunal bolig. Dette kan for eksempel være boligkontor, NAV eller eiendomsforvaltning.
  • Sørge for god nok kontakt med søkeren til at hans/hennes ønsker og behov blir lagt til grunn i behandlingen av søknaden.
  • Gi råd, veiledning og være tilgjengelig for søkeren.
  • Sørge for god informasjon om ordningen på kommunens nettsider og i brosjyrer.
  • Søknadskjemaet skal være lett tilgjengelig, brukervennlig og tydelig.

Kommunen må sørge for at søkerens opplysninger og argumenter blir vektlagt.

Kommunen skal ivareta brukermedvirkningen gjennom tilstrekkelig kontakt med søkeren i prosessen frem mot et vedtak. Helse- og omsorgstjenesteloven sier at søkerens synspunkter skal bli hørt og vektlagt i saken. Søker skal være godt kjent med muligheten til å klage på vedtaket.

Gi leietakeren mulighet til å velge bolig, være med å vurdere om boligen passer behovene; størrelse, beliggenhet og ev. tilpasninger. Leietakeren skal være med på visning av boligen.

Kommunen bør ha rutiner for hvordan de skal håndtere søkere som ikke ønsker boligen de har fått tildelt.

Statlige/kommunale bostøtteordninger

Bostøtte (statlig)

Bostøtte (kommunal)

Se din kommunes egne retningslinjer

Økonomisk sosialhjelp

  • Prosjekt Hjemveien II

    Prosjektet Hjemveien II ble etablert fordi man så et behov for å formidle mer kunnskap til våre leietakere i kommunal bolig om andre fremtidige bo-muligheter. En mulig måte å gjøre dette på var med hjelp av en veileder med informasjon, som er enkel å ta i bruk. Bydel Grorud, bydel Søndre Nordstrand, bydel Vestre Aker, bydel Ullern og Velferdsetaten dannet et prosjektteam. Sammen ble det enighet om at en digital redigerbar veileder, med et interaktivt format, kunne være en god løsning. Denne pdf-filen sendes til våre leietakere som en link med vedtaket når de får utdelt kommunal bolig.

    Kommune
    Oslo kommune
  • Bruk av tjenestedesign i Nittedal kommune

    Nittedal kommune har valgt å benytte tjenestedesign som metode i tre endringsprosesser. Eksempelet det vises til her, gjelder utvikling av boligtjenestene. Formålet var å få innsikt om brukernes behov, og hvilke verdier og arbeidsoppgaver som skal ligge til grunn for framtidig organisering av boligtjenestene. Første gang tjenestedesign som metode ble benyttet i kommunen, så gjaldt det utvikling av forebyggende tjenester i et folkehelseperspektiv. Nylig har kommunen også benyttet tjenestedesign til utvikling av demensplan, og vil i 2018 gjennomføre et fjerde prosjektet som omhandler digitalisering av søknader om hjelp til å skaffe bolig.

    Kommune
    Nittedal kommune
  • En U-sving til bedre bolig

    I Larvik prøver kommunen og Universitetet i Sørøst-Norge (USN) ut en ny måte å hjelpe vanskeligstilte familier på. I prosjektet «En u-sving til bedre bolig» er familier med varige økonomiske utfordringer invitert til en gruppeprosess for å bevisstgjøre egne verdier og strategier i møte med egne livsutfordringer. Familienes utfordrende boligsituasjon blir vektlagt i gruppeprosessen. 

    Parallelt har tjenesteytere fra NAV, Larvik kommune og Frivilligsentralen vært sammen for å reflektere over egen praksis og utvikle ideer og erfaringer til ny praksis.
    Tre teoretiske modeller har vært brukt og flettet sammen: Theory-U, Diversity Icebreaker og en modell for samhandlende sosial innovasjon.

  • Boveileder for ungdom

    Utekontakten i Bergen har laget en veileder for ungdommer som skal flytte for seg selv for første gang. Tittelen på veilederen sier det meste: «Tusen ting å huske på». Overgangen til egen bolig kan være vanskelig. Boveilederen skal være en støtte i prosessen og gir tips om alt fra leting på Finn.no og visninger, til praktiske gjøremål som strømavtale og rydderutiner.

    Kommune
    Bergen kommune
  • Samhandlingsavtale med borettslag

    I juli 2017 skrev BoNord og Tromsø kommune ved Boligkontoret under på en felles samhandlingsavtale for videre samarbeid. Målsettingen med samhandlingsavtalen er å oppnå en felles forståelse for roller og ansvar tilknyttet boforhold i borettslag. Dette gjøres ved å skape klarhet i ansvarsforhold, samt utvikle hensiktsmessige rutiner som ivaretar en konstruktiv dialog og har fokus på felles løsninger, der hvor det oppstår situasjoner som kan gi grunnlag for konflikt.

    I henhold til lov om Bustadsbyggjelag § 4-6 opprettes et samarbeidsutvalg mellom Tromsø kommune og BoNord, med den intensjon at partene får en felles arena for drøfting av utfordringer knyttet til erverv og forvaltning av andelene. Som grunnlag for de videre møtene vedtas samhandlingsavtale mellom partene.

    Partene jobber videre med utarbeidelse av en rutinehåndbok som skal følge avtalen. De viktigste rutinene er allerede etablert, men det jobbes med å få alt samlet i et levende dokument. 

    Kommune
    Tromsø kommune
  • Kartlegging og brukerundersøkelse

    Kommunen benytter én type søknadsskjema for bolig og tjenester. Det benyttes også ett felles kartleggingsskjema til å fremskaffe et godt vurderingsgrunnlag for behandling av søknaden. I forbindelse med foranalysen i BOSO ble det utviklet et enkelt verktøy for kartlegging av vanskeligstilte på boligmarkedet.

    Kommune
    Halden kommune
  • Retningslinjer for tildeling av kommunal bolig

    Bergen kommune har utarbeidet retningslinjer for tildeling av ordinær kommunal utleiebolig. Målgruppen er husstander som av ulike årsaker har behov for bistand fra det offentlige til å skaffe seg bolig.

    Kommune
    Bergen kommune
  • Boligflytprosedyre

    Elverum kommune startet arbeidet med en boligflytprosedyre i 2011 for å sikre samarbeid på tvers og klare ansvarsforhold i boligtildelingsprosessen og oppfølging av leietaker mot «egen» eid eller leid bolig. Når nye utfordringer oppstår blir det tatt tak i saken og en omforent løsning kan tas inn i boligflytprosedyren. Boligflytprosedyren ligger i kommunen sitt kvalitetssystem slik at avvik kan følges opp.

    Kommune
    Elverum kommune
  • Tildeling av kommunale utleieboliger med tjenester

    Omorganisering av tildeling av kommunale utleieboliger for personer med behov for omfattende tjenester i Trondheim kommune. Dette gjelder for følgende brukergrupper: eldre med funksjonssvikt, personer med utviklingshemming, yngre fysisk funksjonshemmede, personer med psykiske lidelser og personer med rusproblematikk.

    Kommune
    Trondheim kommune
  • Housing First i Sandnes

    Housing first er en metode og holdning når det gjelder bosetting av mennesker med omfattende problematikk knyttet til rus, psykiske vansker og bostedsløshet. Gjennom bosetting i ordinære boliger i ordinære bomiljø og tilgang til fleksible, tverrfaglige, ambulante tjenester kan bostedsløse oppnå varige boforhold.

    • Overordnede prinsipper og modell for varig bosetting av bostedsløse
    • Startet i New York – gode evalueringer – spredt internasjonalt
    • Valgfrihet - brukerinvolvering – ambulante tjenester
    • Motsats til ordinære trappetrinnsmodeller med kvalifisering til bolig
    • Rett og slett: Bolig først!

    Kommune
    Sandnes kommune
  • Kartlegging av kommunale boliger og etablering av boligkontor

    Gjennom systematisk kommunal innsats og deltakelse i statlig finansierte utviklingsprosjekter har Verdal kommune høsten 2018 ingen bostedsløse og en bedret situasjonen for vanskeligstilte barnefamilier.

    Kartlegging og veiledning av leietakere og etablering av boligkontor med oppfølging av leietakerne har bidratt til å målet om ingen bostedsløse. Bevisstgjøring rundt bosetting av barnefamilier har ført til at barnefamilier ikke lenger bosettes i kommunale boliger. I tilfeller der barnefamilier må innom kommunal bolig, tilstrebes det å finne bolig i et område som er egnet for barnefamilier, for eksempel områder uten kjent rusmisbruk.

    Kommune
    Verdal kommune