Faser
Velg fase for å se beskrivelse og hva som skjer i hver fase.
- Fase 1
- År 0 - framskaffelse av bolig
- Fase 2
- År 1 - 4 - leieperiode i bolig
- Fase 3
- År 5 - husstanden kjøper bolig
TILBAKE TIL OVERSIKT
Kort beskrivelse av fasen
I år fem (tre) går husstanden fra å leie boligen til å eie den. Husstanden får kjøpe boligen til fastsatt pris i år null. I enkelte tilfeller forbeholder utbygger seg rett til å øke prisen tilsvarende prisstigning utover et visst nivå. Oppspart egenkapital og/eller prisvekst på bolig inngår i finansieringen i tillegg til ordinær lånefinansiering.
Resultater fra fasen
- Husstanden har kjøpt boligen, som er finansiert med oppspart egenkapital i tillegg til ordinær lånefinansiering.
Hvem gjør hva i denne fasen?
- Husstanden har en opsjon på
kjøp av boligen de har leid. De kan altså velge å avstå fra å kjøpe boligen. Dersom
husstanden flytter ut uten å benytte seg av opsjonen, vil utleier fortsatt være
eier av en utleiebolig som kan leies ut til nye husstander eller selges i det
åpne markedet.
- Utløsning av opsjonen er også avhengig av at husstanden får
tilstrekkelig finansiering til kjøp. I Randaberg-modellen må et eventuelt kjøp
realiseres innen seks år fra leiestart.
- Noen
utbyggere forutsetter at eventuell prisstigning utover nødvendig egenkapital på
15% skal tilfalle utbygger. I så fall kommer utbyggers gevinst i tillegg til
avtalt kjøpesum i år 0.
- Husstanden finansierer
kjøpesum og omkostninger for boligen med oppspart egenkapital,
egenkapital i form av prisstigning på boligen og lån fra finansinstitusjon.
- Avhengig av
hvilken husleie leieboeren har betalt i leieperioden, vil husstanden kunne oppleve
økte boutgifter i form av avdragsbetaling, etter at kjøpet er realisert. Dette
vil til en viss grad kompenseres gjennom skattefradraget.
- Ordninger/forsikringer som
sikrer husstanden mot inntektsbortfall i forbindelse med sykdom og
arbeidsledighet er viktig for å unngå mislighold av boutgifter eller tap av
bolig. Dersom sykepenger eller arbeidsavklaringspenger ikke er tilstrekkelig
for å sikre nødvendig livsopphold, vil supplerende sosialhjelp i henhold til
Sosialtjenesteloven § 18, Stønad til livsopphold, være et siste alternativ.
- En husstand som ikke har
tilstrekkelig midler til å dekke boutgifter og livsopphold, kan husstanden søke
bostøtte eller NAV om sosialhjelp til dekning av husleie/fellesutgifter samt
renteutgifter på boliglån. Forutsetningen er at det er søkt avdragsfrihet for
lånet i perioden, og at det ikke finnes egnede og rimeligere leieboliger.
Fellesutgifter/husleie og renter på boliglån for en nøktern bolig vil normalt
ligge lavere enn leie av bolig.
- Kommunen gjennom NAV tilbyr tjenesten «Opplysning, råd og veiledning» og også gjeldsrådgiving for de som måtte ha behov for det.
Aktører
- Utbyggers eiendomsavdeling tilrettelegger for kjøp og eiendomsovertakelse.
- Utbygger sikrer at låntaker er innforstått med ansvar og økonomiske forpliktelser som følger av boligkjøpet.
- Husstand ordner lån.
- Husstand og utbygger undertegner kjøpskontrakt og foretar oppgjør.
Brukermedvirkning
Husstanden har satt seg inn i konsekvensene ved boligkjøp, se fase 1 under prosessen Bidra til kjøp av bolig med startlån og evt. tilskudd til etablering.
Finansiering
- Bostøtte
- Ordinært banklån. Unge i etableringsfasen kvalifiserer ikke til startlån. Man må være varig vanskeligstilt for å kunne få startlån etter dagens regelverk.