1. Forside
  2. Hvordan jobbe med
  3. Leie og kjøp av bolig
  4. Leie til eie for unge/ personer i etableringsfasen med boliglån i bank
  5. År 5 - husstanden kjøper bolig

Leie til eie for unge/ personer i etableringsfasen med boliglån i bank

Fase 3: År 5 - husstanden kjøper bolig

Faser

Velg fase for å se beskrivelse og hva som skjer i hver fase.

Fase 1
År 0 - framskaffelse av bolig
Fase 2
År 1 - 4 - leieperiode i bolig
Fase 3
År 5 - husstanden kjøper bolig
TILBAKE TIL OVERSIKT

Kort beskrivelse av fasen

I år fem (tre) går husstanden fra å leie boligen til å eie den. Husstanden får kjøpe boligen til fastsatt pris i år null. I enkelte tilfeller forbeholder utbygger seg rett til å øke prisen tilsvarende prisstigning utover et visst nivå. Oppspart egenkapital og/eller prisvekst på bolig inngår i finansieringen i tillegg til ordinær lånefinansiering.

Resultater fra fasen

  •  Husstanden har kjøpt boligen, som er finansiert med oppspart egenkapital i tillegg til ordinær lånefinansiering.

  • Husstanden har en opsjon på kjøp av boligen de har leid. De kan altså velge å avstå fra å kjøpe boligen. Dersom husstanden flytter ut uten å benytte seg av opsjonen, vil utleier fortsatt være eier av en utleiebolig som kan leies ut til nye husstander eller selges i det åpne markedet. 
         
  • Utløsning av opsjonen er også avhengig av at husstanden får tilstrekkelig finansiering til kjøp. I Randaberg-modellen må et eventuelt kjøp realiseres innen seks år fra leiestart.
         
  • Noen utbyggere forutsetter at eventuell prisstigning utover nødvendig egenkapital på 15% skal tilfalle utbygger. I så fall kommer utbyggers gevinst i tillegg til avtalt kjøpesum i år 0.
           
  • Husstanden finansierer kjøpesum og omkostninger for boligen med oppspart egenkapital, egenkapital i form av prisstigning på boligen og lån fra finansinstitusjon. 
             
  • Avhengig av hvilken husleie leieboeren har betalt i leieperioden, vil husstanden kunne oppleve økte boutgifter i form av avdragsbetaling, etter at kjøpet er realisert. Dette vil til en viss grad kompenseres gjennom skattefradraget. 
          
  • Ordninger/forsikringer som sikrer husstanden mot inntektsbortfall i forbindelse med sykdom og arbeidsledighet er viktig for å unngå mislighold av boutgifter eller tap av bolig. Dersom sykepenger eller arbeidsavklaringspenger ikke er tilstrekkelig for å sikre nødvendig livsopphold, vil supplerende sosialhjelp i henhold til Sosialtjenesteloven § 18, Stønad til livsopphold, være et siste alternativ. 
          
  • En husstand som ikke har tilstrekkelig midler til å dekke boutgifter og livsopphold, kan husstanden søke bostøtte eller NAV om sosialhjelp til dekning av husleie/fellesutgifter samt renteutgifter på boliglån. Forutsetningen er at det er søkt avdragsfrihet for lånet i perioden, og at det ikke finnes egnede og rimeligere leieboliger. Fellesutgifter/husleie og renter på boliglån for en nøktern bolig vil normalt ligge lavere enn leie av bolig. 
       
  • Kommunen gjennom NAV tilbyr tjenesten «Opplysning, råd og veiledning» og også gjeldsrådgiving for de som måtte ha behov for det.
  • Utbyggers eiendomsavdeling tilrettelegger for kjøp og eiendomsovertakelse.
  • Utbygger sikrer at låntaker er innforstått med ansvar og økonomiske forpliktelser som følger av boligkjøpet.
  • Husstand ordner lån.
  • Husstand og utbygger undertegner kjøpskontrakt og foretar oppgjør.

Husstanden har satt seg inn i konsekvensene ved boligkjøp, se fase 1 under prosessen Bidra til kjøp av bolig med startlån og evt. tilskudd til etablering.

  • Bostøtte 
  • Ordinært banklån. Unge i etableringsfasen kvalifiserer ikke til startlån. Man må være varig vanskeligstilt for å kunne få startlån etter dagens regelverk.