Behovet for korttidsopphold i institusjon for eldre er beskrevet under kapittel 4.1. Men som oppfølging av samhandlingsreformen har kommuner også behov for å etablere institusjonsplasser for andre kortidsbrukere. Det kan være:
- Pasienter innlagt fra sykehus som trenger opptrening før hjemkomst. Opptrening ofte etter slag eller brudd.
- Vurdering før innleggelse til sykehus. Pasienten har redusert funksjoner av ulike årsaker, men man ønsker å finne årsaken for å kunne vurdere riktig omsorgsnivå . Disse kan bo i større grupper med 8-10 beboere.
- Ordinært korttidsopphold, innlagt for å «komme seg», gjerne ernæres opp. Disse kan bo i større grupper med 8-10 beboere.
- Palliativ pleie, pasienten trenger pleie og omsorg i sin siste fase. Dette er stort sett kreftpasienter som også trenger mye smertestillende. De må bo i mindre bogrupper med lite støy.
- Videreføring av behandling ved utskrivelse fra sykehus, men ikke klar til å komme hjem. De kan bo i større grupper med 8-10 beboere.
- Stabilisering av komplisert behandling før langtidsplass på sykehjem, for eksempel respirator- eller dialysepasient. De må bo i mindre bogrupper med lite støy.
- Tilpassing til bruk av avansert hjelpemiddel. Disse kan bo i større grupper med 8-10 beboere.
- Smittepasienter.
For disse plassene er det behov for at bygget er spesielt tilrettelagt, for eksempel med ekstra strøm, oksygenuttak i vegg, avtrekk på medisinrom og så videre.
Ved akutte behov for medisinsk hjelp er helsehus den beste bo- og behandlingsformen. Se mer om helsehus i kapittel 3.2.
