4.1 Eldre

Antallet eldre over 80 år vil øke betydelig fra rundt år 2020. Selv om de fleste eldre mottar nødvendige tjenester i eget hjem, vil trolig antallet eldre med behov for tilrettelagte tilbud med heldøgns helse- og sosialtjenester også øke.

 

Den største økningen ventes i gruppen som har en demenssykdom. Nasjonale føringer i St. meld. nr. 25 Framtidas omsorgsutfordringer (2005–2006) og Demensplan 2020 sier at tilrettelegging for personer med demens må være et grunnleggende prinsipp ved bygging av alle omsorgsboliger og sykehjem.

De politiske føringene tilsier at de aller fleste skal bli gamle i egen bolig. Denne politikken kan virkeliggjøres gjennom at det:

  • etableres tilrettelagte boliger på det ordinære markedet
  • tilrettelegges for boligtilbud til de som trenger ekstra støtte i hverdagen
  • tas i bruk ny teknologi

Ekstra støtte i hverdagen kan bety at det finnes fellesrom i tilknytning til boliganlegg eller nærmiljø, som gir mulighet for sosial kontakt med andre, felles måltider eller mulighet for andre aktiviteter. Dette vil kreve videre satsing på hjemmetjenester, dagtilbud og korttidsplasser til rehabilitering og avlastning. Samhandlingsreformen stiller nye krav til kommunene når det gjelder å ta imot og behandle pasienter som skrives stadig tidligere ut fra sykehuset. Dette krever økt kompetanse i kommunene og nye type korttidstilbud i form av institusjonsplasser.

Omsorgsbolig for eldre eller institusjonsplass?  

Dette valget gjelder bare eldre fordi de er de eneste som kan bo både i omsorgsboliger og på institusjon. 
Norske kommuner har ulike strategier på om de skal satse på institusjonsplasser eller omsorgsboliger. Husbanken lar det være opp til kommunene å velge. Det er ikke noe i veien for å bemanne omsorgsboliger på samme nivå som et sykehjem. Det kan være fordeler og ulemper med begge organisasjonsformer. Generelt kan vi si at omsorgsboliger er mer fleksible med hensyn til å endre målgruppe og tjenestetilbud, og de er derfor enklere å tilpasse til endrede behov over tid. Korttidsplasser og midlertidige tilbud gis enklest i en institusjon. I dette tilfelle beholder pasientene boligene sin, mens de har et midlertidig opphold på institusjon.
 
Før kommunen velger boform, er det viktig å tenke nøye gjennom aktuelle lovverk knyttet til de ulike boformene (Husleieloven, Lov om pasient- og brukerrettigheter o.l.). Konvertering fra omsorgsbolig til institusjonsplasser i etterkant kan aksepteres av Husbanken, men enkelte byggtekniske krav kan stå i veien for overgangen. Kommunen får ikke utbetalt differansen mellom tilskuddssatsen for sykehjem og omsorgsboliger. Ved konvertering fra sykehjem til omsorgsboliger må kommunen betale tilbake deler av investeringstilskuddet fra Husbanken.

 

Forskjellene i finansiering av tjenester gitt i institusjon kontra omsorgsbolig

Pleie- og omsorgstjenester kan bli gitt:

  • hjemme
  • i omsorgsbolig
  • på sykehjem
  • på helsehus 

Tjenestene blir gitt av personale som er tilknyttet boligene, eller de organiseres via hjemmetjenesten. Forskrift for vederlag gjelder for beboere i institusjon. Betalingen er en viss prosentandel av inntekten (trygden) til den enkelte bruker den dekker opphold og andre tjenester.

I en omsorgsbolig betaler beboerne for kost, boutgifter og eventuelt egenandel på de tjenestene som de mottar. Beboere kan søke bostøtte og motta hjelpemidler fra hjelpemiddelsentralen. Spesielle boligtilbud for eldre med omfattende hjelpebehov (for eksempel hagebyer for personer med demens) kan bygges både som institusjon og som grupper av omsorgsboliger som bokollektiver. 

Eksteriør Fantoft omsorgssenter
48 serviceboliger for eldre kombinert med 60 sykehjemsplasser i Fantoft omsorgssenter i Bergen. Beboerne hadde ifølge kommunen et ønske om fellesskapsbolig. Hele anlegget ligger i et vanlig boligområde med nærbutikk og et stopp for bybanen. Foto: Karin Høyland

Inviterende prosjekter

Målet med å planlegg for normalisering og integrering er at prosjekter for eldre lokaliseres slik at de kan brukes til flere formål. Det kan bli et møtepunkt for alle som bor i området og fungere som arena for lokale kulturaktiviteter. Beboerne kan på denne måten følge med og ta del i det som skjer i nærmiljøet. Kafé og kantine, aktivitetsrom, scene og treningsrom bør være åpne for flere, slik at det kan det fungere som et velferdssenter i lokalmiljøet. På denne måten kan det også være et støttende tiltak for de som bor i egen bolig. Det er et mål å etablere sammensatte bomiljøer hvor ulike mennesker i ulike aldre kan bo sammen. Flere undersøkelser viser at mange rives bedre i sammensatte bomiljøer.

Å unngå isolering har vært sentralt i kampen for likestilling og deltakelse for mennesker med ulike funksjonsnedsettelser. Deltagelse og integrering er grunnleggende politiske mål, også for eldre mennesker. Dette kommer tydelig fram i Demensplan 2020. Denne strategien gjør at vi må tenke på nye løsninger i sambruk med nye funksjoner, men kanskje i enda større grad hvor vi lokaliserer denne typen tilbud. Kanskje kan biblioteket bli etablert i det lokale omsorgssenteret, eller dagtilbud bli etablert i tilknytning til et treningssenter? Det åpner opp for nye muligheter ved å dele fellesarealer, slik at de kan utnyttes til mange ulike formål og fungere som møteplasser i lokalmiljøet.

 KoldingSkoleveien går gjennom områder med pleieboliger i Kolding i Danmark. Foto: Karin Høyland

Forskjellige boformer dekker forskjellige bo- og omsorgsbehov for eldre

Eldre som trenger bistand

For eldre (ikke med demens) som trenger mye hjelp, men likevel har mulighet for egen husholdning anbefaler vi selvstendige omsorgsboliger eller omsorgsboliger i bofellesskap uten fast tilsatt personale. Med hensyn til mulige aktiviteter, endringer i behov og fleksibilitet anbefaler vi at disse boligene blir lokalisert i nærheten av hverandre. Her velger beboerne selv om de ønsker å delta i fellesskapet eller ikke. 

Eldre med omfattende hjelpebehov

Langtidssyke eldre som trenger mye omsorg kan tilbys omsorgsboliger i bokollektiv med fast tilsatt personale. Dette er et alternativ til sykehjem, og det er opp til kommunene om de velger å tilby sykehjemsplass eller omsorgsbolig i bokollektiv til en person som trenger mye hjelp.

For eldre som trenger mye pleie er også institusjonsplass i en bogruppe på sykehjem en egnet boform, på lik linje som en omsorgsbolig i bokollektiv.

Eldre med behov for midlertidig opphold

Ved behov for kartlegging av helsetilstand, rehabilitering, overgangspleie etter sykehusbehandling, utredning, behandling eller pleie ved livets slutt, trenger en del eldre midlertidig opphold i institusjon. For å gi eldre mulighet for å bo hjemme lengst mulig, kan kommuner tilby avlastning for pårørende (avlastningsplasser).

Flere kommuner har samlet slike tilbud i institusjoner, for eksempel i helsehus eller lokalmedisinske sentre. Slike plasser er egnet for eldre, hvor målet er at de skal returnere hjem etter endt opphold på institusjonen.

Eldre personer med behov for ytterligere tilpasninger/tilleggsbehov

Ved etablering av «ordinære» sykehjemsplasser bør kommunen vurdere om enkelte eldre har behov for særlige tilpasninger som for eksempel knytter seg til rus, utviklingshemming m.m. Hvis en kommune planlegger sykehjemsplasser for én konkret målgruppe må både generelle kriterier for sykehjem legges til grunn, i tillegg til de særlige behovene for målgruppen. Husbanken anbefaler fleksible planløsninger som gjør tilpasninger for konkrete målgrupper mulig med enkle grep.

Ved å organisere botilbud i mindre grupper er det mulig å tilpasse tilbudene med relativt små endringer.  For eksempel kan dette gjelde eldre personer med utfordringer knyttet til psykiatri/rus, utviklingshemming, døve og blinde personer eller personer med annen kulturell bakgrunn.

Figur Oslo kommune
Ulike behov for ulike tilbud. Figuren er hentet fra Oslo kommunes Strategisk boligplan for eldre med hjelpebehov (2018-2028).
 
 

Aktivitetsbehov for eldre og personer med demens

Overføring til sykehjem fører ofte til passivisering av eldre. Det er derfor viktig at eldre stimuleres til å utføre de daglige rutiner og oppgave som de gjorde i eget hjem, slik at egenmestringen, så langt som mulig, opprettholdes. Aktiviteter i sykehjem kan omfatte både hverdagsaktiviteter, kulturelle og fysiske aktiviteter, samt forskjellige sanseopplevelse.

En undersøkelse viser at beboerne på sykehjem i stor grad ønsker aktiviteter der de selv er aktive og deltar. De ansatte trodde derimot at beboerne var interessert i aktiviteter der de ansatte var aktive og beboerne ble underholdt.  Funnene kan tyde på at de ansatte ikke kjenner beboernes ønsker og behov godt nok, og at de undervurderer beboernes evne og vilje til å være aktive selv.  Les mer om dette i artikkelen «Meningsfulle aktiviteter på sykehjemmet». Flere sykehjem har god erfaring med i større grad å tilpasse aktivitetstilbud til de ulike beboernes interesser, aktiviteter som de kjenner fra tidligere.

Hjemmeboende eldre kan også ha behov for støtte til å meningsfulle aktiviteter. Slike dagtilbud kan bidra til sosiale møter og gi avlastning for pårørende. 

Dagaktivitetssenter og aktivitetstilbud kan være åpne tilbud av forebyggende art, eller et tilbud en eller flere dager i uka. Myndighetenes målsetting er at ved å benytte seg av disse, kan enkelte bli boende lengre hjemme. Se utformingskriterier ved planlegging av dagaktivitetssentret i kapittel 3.  

Det er behov for å prøve ut flere ulike typer interessebaserte dagaktivitetstilbud lokalisert i ulike lokaler og nærmiljø. Dette kan gjøres i samarbeid med idrettslag, kulturtilbud eller andre. "Inn på tunet" - satsingen med dagaktivitetstilbud på gård er ett eksempel på denne type spesialtilbud. 

 

Sansestimulering gjennom turn og håndarbeid
Sosial -, sanse- og fysisk stimulering bidrar til et meningsfullt liv. Foto: Husbanken