Hage og terrasse med eldre

3. Boformer og aktivitetstilbud

Det er den enkeltes individuelle behov som skal bestemme tjenestetilbudets innhold og omfang, og ikke boformen.

Etter at tjenestetilbudet er fastlagt og vedtak om tjenester gjort, kan spørsmålet om boform vurderes. Retten til forsvarlige helse- og omsorgstjenester gjelder uavhengig av om en bor i sykehjem, helsehus, omsorgsbolig eller eget hjem. Omsorgsbolig og sykehjem har ulike betalingsformer og ulikt regelverk. For mange kan omsorgsbolig være en livslang bosituasjon der man leier en kommunal bolig. Sykehjem er en institusjon. Man må utforme, bygge og behandle disse boformene på ulike måter. 

Les mer om bo- og aktivitetstilbudene. For alle disse gjelder "Planprinsipper for botilbud med fellesareal". 

3.1 Omsorgsboliger
3.2 Omsorgsplasser i institusjon
3.3 Dagaktivitetstilbud

Planprinsipper for botilbud med fellesareal

Vi viser her en del ulike planprinsipper for sykehjem og omsorgsboliger.  Valg av konsept har sammenheng med flere ulike hensyn som drift, orientering i bygge, terreng og hvilke brukergrupper man planlegger for.


1. Midtkorridor med boenheter på begge sider

Midtkorridor med boenheter på begge sider. Fellesrom i enden av korridor. Dette planprinsippet gir korte avstander og arealeffektive løsninger, men medfører fare for institusjonspreg. Dersom det etableres fellesområde i begge ender av midtkorridor gir dette en viss fleksibilitet, men små, stille fellesområder der «ingenting skjer» blir lite benyttet. Løsningen er ikke optimal for personer med demens og behovet for vandreruter. En annen ulempe er at mange boenheter kan få dårlig orientering.

planløsning1

2. Midtkorridor med boenheter på begge sider

Sentralt fellesrom som er gjennomgående. Dette planprinsippet gir også korte forbindelseslinjer og effektiv arealbruk. Beboerne «inviteres inn» i det sentrale fellesrommet, men gjennomgangstrafikk kan virke forstyrrende. Løsningen er ikke optimal med tanke på personer med demens og deres behov for vandreruter. Problemer knyttet til orientering og lysforhold er de samme som for figur 1.
Planløsning2

3. Midtkorridor med boenheter på begge sider

Sentralt fellesrom som ligger på én av sidene. Løsningen er veldig lik figur 2, men her har man større mulighet for å skjerme fellesrommet mot forstyrrende gjennomgangstrafikk.
Planløsning

4. Midtkorridor med boenheter på en side

Fellesrom på den andre siden. En fordel med denne planløsningen er at fellesrom, personalrom og birom kan plasseres sentralt i gruppen. Ulempen er lang korridor og mulig institusjonspreg.
planløsning4


5. Vinkelløsning

Sentralt plassert fellesrom på én side. Kompakt løsning som gir lite korridorareal. Vandreruter kan eventuelt organiseres ved sammenstilling av flere grupper.
planløsning5


6. Klynge

Boenheter i u-form med sentralt plasserte birom eller eventuelt atrium. Fellesrom som tangent. Denne organiseringen øker korridorlengden, men skaper samtidig en god vandrerute som også kan inkludere fellesrommene.
planløsning6

 

Boenhet
Betegnelse på det som kan betraktes som beboerens private arena. Dette må minimum være et oppholdsrom og bad.
Bofellesskap, i omsorgssektoren

Med bofellesskap forstås en gruppe boliger hvor privatenheten er forholdsvis selvstendig, med areal mellom 40 og 55 kvm BRA-K. Privatenhetene har som oftest to rom som gir mulighet for en viss grad av selvstendig liv og husholdning. Bofellesskap kan planlegges med private boenheter for en- eller to-persons husstander og for privat og/eller felles husholdning. Se også bokollektiv.

Bogruppe
Betegnelsen på den klyngen av boenheter som deler et fellesareal.
Bokollektiv, i omsorgssektoren

Med bokollektiv forstås en gruppe boliger med noe mindre enheter, med areal under 40 kvm. Det anbefales at de har over 30 kvm, for at det skal bli mulig å få til et skille mellom stuesone og soveromsone. Bokollektiv med små private boenheter anbefales bare til personer som trenger mye omsorg og tilsyn av fast personale, for eksempel aldersdemente. De fleste aktivitetene vil her foregå i fellesarealene, blant annet felles måltider. Se også bofellesskap.

Fellesskapsboliger

Fellesskapsboliger er grupper av boenheter der den private boenheten ikke inneholder alle boligens funksjoner. Her er fellesareal nødvendig for å kompensere for dette. Disse kan være bofellesskap eller bokollektiv. Se egne definisjoner for bofellesskap og bokollektiv.

Selvstendige omsorgsboliger

Boliger som gir plass til alle sentrale boligfunksjoner. Boligene må inneholde kjøkken, soverom, bad med plass til vask og tørk av tøy, bod og privat uteplass/terrasse. Anbefalt størrelse er 55 m2 eller større for å kunne tilrettelegge for bruk av hjelpemidler. I boliger for personer som i mindre grad er avhengig av hjelpemidler, kan arealet reduseres noe. Boligene kan være uten fellesareal, eller i tilknytning til fellesareal eller areal til tjenesteapparatet. Selvstendige boliger omfatter både boenheter i bofellesskap, samlokaliserte boliger og spredte boliger. Bokollektiv er ikke en selvstendig bolig.

Sykehjem

Sykehjem er per definisjon en institusjon og kan brukes av langtidssyke med stort tjenestebehov, til lindrende behandling, til avlastning, rehabilitering eller overgangspleie etter sykehusbehandling, kommunal akutt døgnplasser (KAD) eller til skjermede enheter for personer med demens.