De siste 15 års utvikling og morgendagens utfordringer

Bo- og tjenestetilbudet for mennesker med behov for helse- og sosialtjenester har endret seg mye de siste 15 årene. Og nye utfordringer venter.

Ulike tilrettelagte botilbud i et historisk perspektiv

Botilbud og omsorg for mennesker med behov for helse- og sosialtjenester har vært i stor forandring de siste 15 år. Tilrettelagte boliger med hjemmetjenester har for mange tatt institusjonenes plass. Reformen i helsevernet for psykisk utviklingshemmede (Ansvarsreformen i 1991) la grunnlaget for utflytting fra institusjon til bolig og bygging av tilpassede boliger.

I løpet av det første tiåret etter reformen etablerte kommunene mange små botilbud til sine innbyggere med utviklingshemming.

Regjeringens NOU 2016:17 "På lik linje – åtte løft for å realisere grunnleggende rettigheter for mennesker med utviklingshemming" fokuserer blant annet på boligsituasjonen til personer med psykisk utviklingshemming. Det foreslås et tak på antall boliger i bofellesskap, og det vektlegges individuelle løsninger og økt brukermedvirkning overfor denne målgruppen.

Gjærevollutvalgets innstilling fra 1992 (NOU 1992: 1 Trygghet – Verdighet – Omsorg) fikk stor betydning for bo- og tjenestetilbud for eldre. Utvalget la stor vekt på at framtidas omsorgstjenester i størst mulig grad skulle foregå i hjemmet og styres av individuelle behov. Dette er bakgrunnen for satsing på omsorgsboliger, enerom og bedre bokvalitet på sykehjemmene.

Psykiatriske institusjoners tilbud har i stor grad endret seg fra langtidstilbud til korttidstilbud og poliklinikk. Liggetiden på sykehus er kortet ned, og flere sykdommer behandles poliklinisk. Også innen rusomsorgen har utviklingen gått i retning av kommunale tiltak. Dette er forhold som har bidratt til å endre forventningene til det kommunale helsetilbudet.

Omsorgsboliger og sykehjem

Den store utbyggingen av omsorgsboliger under Handlingsplan for eldreomsorgen (1998–2003) og Opptrappingsplan for psykisk helse (1999–2006) ga kommuner og statlige myndigheter nyttige erfaringer om hvordan vi kan tilpasse nye boformer til personer med til dels store helse- og trygghetsbehov. I en del kommuner er grensene mellom sykehjem og omsorgsboliger mindre tydelig, som for eksempel ved at omsorgsboliger kan ha stasjonær bemanning. Fremdeles er det klare forskjeller mellom institusjon og bolig når det gjelder betalingsformer og lovverk.

I de siste årenes utbedring og bygging av nye sykehjem er det lagt vekt på enerom. I tillegg er det lagt vekt på å organisere boenheter i mindre grupper, og å bedre tilgjengeligheten til utearealer. Dette anses som gode kvaliteter for alle, og spesielt viktig for personer med demens. Omsorgsboliger som bygges i dag er tiltenkt de som trenger mest tjenester. Dette vil i mange tilfeller kreve spesiell tilrettelegging, både av hensyn til brukernes behov og til de som skal yte tjenester.

 

Morgendagens utfordringer

Utfordringene fremover er godt beskrevet i «NOU 2011: 11 Innovasjon i omsorg.» De demografiske endringene vil i de nærmeste tiårene trolig føre til større etterspørsel etter omsorgstjenester både fra yngre og eldre brukergrupper. Samtidig vet vi at både de som skal gi denne omsorgen og finansiere dette tjenestetilbudet blir færre. Dette utfordrer den nordiske velferdsmodellen, og presser fram et behov for nye svar og løsninger. Dette er ambisjoner som også må gjenspeiles i utforming og lokalisering av nye typer tilbud.

Det understrekes i «NOU 2011: 11 Innovasjon i omsorg» at omsorgsutfordringene ikke kan løses av omsorgssektoren alene, men må utvikles sammen med andre. Det etterlyses nye samarbeidsrelasjoner der både næringsliv, frivillig sektor og pårørende skal bidra til utvikling av nye løsninger og svar.

 
Bruker og pasient i sentrum

Regjeringen har også understreket betydningen av at fremtidens omsorgssektor skal sette bruker og pasient i sentrum (Pasientens helsetjeneste). Dette krever nye metoder å jobbe på og et tydeligere brukerfokus i alt utviklingsarbeid. Løsningen må ta utgangspunkt i brukerens totale livssituasjon. 

Framtidige utfordringer vil sette kommuneøkonomien under hardt press. Kostnadsoptimale løsninger bør tilstrebes. Ut i fra erfaringer handler dette i stor grad om å støtte personer så de kan bli boende hjemme lengst mulig. Dette betyr styrking av hjemmetjenester, dagtilbud, aktivitetstilbud, korttidsplasser og avlastningstilbud. I tillegg må det etableres ulike nye boligtilbud i nærheten av service-, rekreasjons- og møteplasser, hvor det legges vekt på forebygging, egenmestring og hverdagsrehabilitering. 


Teknologi og nytenkning

Bruk av ny teknologi til støtte og tilsyn i hjemmet er under utvikling, men bare i startfasen. Morgendagens omsorgsløsninger krever en helhetlig tilnærming der bygg/fysiske strukturer, ny teknologi og nye tjenestemodeller ses i sammenheng. Kontakt med nærmiljø og naboskap er en viktig del av løsningene. En forutsetning for å realisere innovasjoner er kunnskap om hvilke utfordringer som skal løses, og god kjennskap til brukernes ulike opplevelse av situasjonen.  Det er viktig å åpne opp for nytenkning i en tidlig fase av planleggingen. Slike innovasjonsprosesser styrkes av et omfattende innsiktsarbeid som deles mellom de ulike aktørene. Dette danner grunnlag for utviklingsarbeid og idégenerering for å finne nye svar.