Framskaffe boliger for mennesker med oppfølgingsbehov

Fase 3: Forprosjektfase

Faser

Velg fase for å se beskrivelse og hva som skjer i hver fase.

Fase 1
Behov, målgrupper, tomt og erfaringer
Fase 2
Løsningsutredning
Fase 3
Forprosjektfase
Fase 4
Detaljprosjektering
Fase 5
Gjennomføringsfase
Fase 6
Overlevering, innflytting, drift og evaluering
TILBAKE TIL OVERSIKT

Kort beskrivelse av fasen

Plantegninger og eventuelt usikkerhetsanalyse utarbeides og sendes til politisk behandling.  

 
Refleksjonsspørsmål: Blir beboernes behov vektlagt nok i utforming og drift av omsorgstilbudet?

Resultater fra fasen

Politisk vedtak av bygging av omsorgsboliger eller ombygging av eksisterende bygg til omsorgsboliger. Eventuelt har kommunen anskaffet entreprenør i denne fasen.

Det er driftsutgifter til tjenestetilbudet som utgjør den største økonomiske utgiften for kommunen over tid. Men driftsløsninger kan bare bli gode hvis de samtidig kombineres med hensynet til beboernes trivsel.

  • Hvis området må reguleres og kommunestyret har godkjent dette, innhenter prosjektleder en reguleringsarkitekt. Alternativt anskaffer noen kommuner også entreprenør i denne fasen og overfører reguleringsarbeidet til valgt entreprenør, og utarbeidelse av forprosjekt skjer med entreprenørens prosjekteringsteam.
  • Forprosjekttegninger utarbeides av arkitekt i samarbeid med prosjektleder.
  • Enøktiltak vurderes av fagspesialist.
  • Eventuell usikkerhetsanalyse med budsjett utarbeides av prosjektgruppe, med bistand fra profesjonelt konsulentfirma. Analysen tar for seg alle elementer i byggeprosjektet herunder antatt pris.
  • Vurdere inventar og anskaffelser relatert til forvaltning, drift og vedlikehold.
  • Vurdere installering av velferdsteknologi, herunder infrastruktur i bygget, for å møte fremtidige behov. Kommunen bør søke råd og samarbeid med andre kommuner om velferdsteknologi.
  • Holde dialog med Husbanken ved eventuelle endringer eller behov i denne fasen.
  • Det søkes om rammetillatelse slik at overordnede rammer (tegninger, tomteutnyttelse) er godkjent før anskaffelse av entreprenør. 
  • Naboer har 14 dagers frist på å komme med innsigelser til prosjektet.
  • Ved innsigelse er det ansvarlig søker som svarer.
  • Opprettholdes innsigelsen blir saken oversendt Fylkesmannen.

  • Søknad om rammetillatelse sendes, og behandles av byggemyndighetene i kommunen.    
  • Når bygg skal være en arbeidsplass, må rammetillatelsen sendes til Arbeidstilsynet for samtykke.
  • Forprosjektet med tegninger, budsjett og eventuell usikkerhetsanalyse sendes til politisk behandling.
  • Etter at Husbanken og kommunen har blitt omforent om prosjektet «åpnes» tilgang for søknad i Ekstranettet. Se her for Husbankens oversikt over saksgang.
  • Kommunen utarbeider søknaden som sammen med vedlegg sendes Husbanken for behandling og vedtak. Følgende vedlegg skal følge søknaden:
  • tegninger i PDF-format. 
  • dokumentasjon på kostnadene
  • eventuelle tilleggsopplysninger ( f. eks. en uttalelse fra brukerne eller brukerorganisasjoner)

  • Ordfører signerer på søknad om investeringstilskudd. Det er viktig å søke om et reellt antall plasser.
  • Rådmann er kommunens øverste administrative ansvarlige, og er formelt den som fremmer saker til politisk behandling.
  • Prosjektleder er koordinator for hele prosessen (egen ansatt eller innleid konsulent).
  • Arkitekt utarbeider plantegninger sammen med prosjektleder, og er ansvarlig for å sende rammetillatelsen.
  • Reguleringsarkitekt lager saker knyttet til reguleringsplanen og sender endringssaker ut på anbud.
  • Prosjektgruppe kan bestå av prosjektleder, arkitekt, bestiller og ulike fagspesialister (tekniske fag, elektro, IT, vann, varme). Gruppen har ansvar for å drive prosjektet.
  • Byggemyndighet behandler søknad om rammetillatelse.
  • Arbeidstilsynet ivaretar kravet om et fullt forsvarlig arbeidsmiljø. Det er enklere og rimeligere å planlegge for et godt arbeidsmiljø enn å tilpasse bygget i ettertid, og ved medvirkning allerede på planstadiet, vil man skape helsefremmende arbeidsplasser i hele byggets levetid.
  • Kommunestyret eller bystyre/bydelsutvalg mottar forprosjektet som en orienteringssak.
  • Hjelpemiddelsentral sitter på nyttig kunnskap.
  • Brukerorganisasjoner (NFU ol.)  involveres i prosessen der det er relevant.
  • Fagfolk (miljøterapeut, ergoterapeut o.l)
Enøktiltak
Tiltak for å utnytte energien mer effektivt ved for eksempel å ta i bruk ny teknologi.
Rammetillatelse

En rammetillatelse avklarer tiltakets forhold til omgivelsene/ «ytre rammer». Dette kan være art, formål, antall bruksenheter, grad av utnytting, form, plassering, uteoppholdsareal, sikkerhet mot fare, forhold til utvalgte naturtyper, sikkerhet for godkjent veg-, vann- og avløpsløsning og avklaring av naboforhold. En rammetillatelse forutsetter ikke at all prosjektering er avklart. Prosjekteringen må være avklart ved søknad om igangsettingstillatelse.

Usikkerhetsanalyse
En beskrivelse av usikkerhetene som potensielt finnes i et prosjekt.
Velferdsteknologi
Med velferdsteknologi menes først og fremst teknologisk assistanse som bidrar til økt trygghet, sikkerhet, sosial deltakelse, mobilitet og fysisk og kulturell aktivitet. Dette skal styrke den enkeltes evne til å klare seg selv i hverdagen til tross for sykdom og sosial, psykisk eller fysisk nedsatt funksjonsevne. Velferdsteknologi kan også fungere som teknologisk støtte til pårørende. Og ellers bidra til å forbedre tilgjengelighet, ressursutnyttelse og kvalitet på tjenestetilbudet. Velferdsteknologiske løsninger kan i mange tilfeller forebygge behov for tjenester eller innleggelse i institusjon (NOU 2011:11).

Plan- og bygningsloven sier at framtidige brukere eller representanter for disse skal tas med på råd. Kommunen skal involvere beboerne, pårørende og ansatte i prosessen.

  1. Når kommunen bygger generelle omsorgsboliger må representanter fra brukerorganisasjoner involveres. Kommunen må tenke igjennom hvilke brukerorganisasjoner som er relevant for dette spesifikke prosjektet. For eksempel kan Eldreråd og råd for funksjonshemmede involveres.
  2. Når kommunen skal bygge boliger for konkrete personer, må det være representanter for disse eller pårørende med i prosessen. Pårørende vet ofte mye om behovet til brukeren og målgruppen - og dermed hvilke løsninger som trengs i bygget.

Når det er snakk om boliger for unge personer med nedsatt funksjonsevne er det ekstra viktig at disse får påvirke utformingen av boligen. Denne gruppen er stabil fysisk, er unge, og blir gjerne boende i denne boligen resten av livet. For disse personene er det ofte en stor omveltning å skulle flytte fra foreldrehjemmet og inn i egen bolig.

  • Mal for kravspesifikasjon for kommunale boliger fra NKF, Husbanken, Difi, Nelfo og Boligprodusentene
    Kravspesifikasjonen kan brukes ved bestilling av nye boliger, omsorgsboliger eller ved oppgradering av boliger. Den hjelper deg til å tenke gjennom og stille krav når det gjelder utformingen av boligen, tilrettelegging for velferdsteknologi, bestille holdbare materialer og løsninger, og praktiske tips med tanke på uførhet og demens. Bestillere bruker mye ressurser på å lage egne kravspesifikasjoner. Leverandørene bruker mye ressurser på å sette seg inn i ulike kravspesifikasjoner når de skal gi tilbud. En standardisert og gjennomarbeidet kravspesifikasjon vil gi effektivisering både for leverandører og bestillere. Kravspesifikasjonen kan brukes av alle som er opptatt av god bokvalitet, ikke bare kommuner.
  • StandardNorge
    NS 11001-1 Universell utforming av byggverk, Arbeids – og publikumsbygninger
    NS 11001-2 Universell utforming av byggverk, Boliger
  • Investeringstilskudd
    Investeringstilskudd til omsorgsboliger og sykehjem benyttes til finansiering av omsorgsboliger for personer med behov for heldøgns pleie og omsorg uavhengig av beboernes alder, diagnose eller funksjonsnedsettelse jamfør Helse- og omsorgstjenesteloven  § 3-2a og § 3-7. Dette gjelder personer med demens, kognitiv svikt, langvarig somatiske sykdommer og store sammensatte funksjonsnedsettelser. Det inkluderer også personer som trenger spesielle botilbud med tilknyttede tjenester på grunn av utviklingshemming, rusavhengighet og/eller omfattende psykiske lidelser. Investeringstilskuddet forvaltes av Husbanken.