Faser
Velg fase for å se beskrivelse og hva som skjer i hver fase.
- Fase 1
- Kontaktfasen
- Fase 2
- Kartleggings- og søknadsfasen
- Fase 3
- Vedtaks- og tiltaksfasen
- Fase 4
- Oppfølgingsfasen
Kort beskrivelse av fasen
Rådgivning knyttet til oppfølgingsfasen
vil ha en glidende overgang til et helt sett av tilgrensende tjenesteområder,
som i sum handler om å opprettholde et godt funksjonsnivå i egen bolig.
Tilpasning av egen bolig til endret funksjonsnivå har til formål å gjøre det
mulig for den enkelte å bli boende i sitt eget hjem, også med redusert
funksjonsnivå. Prosessen stopper imidlertid ikke ved ombyggingen, men handler i
stor grad om råd og bistand over et livsløp.
I denne sammenhengen vil særlig
hjemmetjenesten være en viktig aktør. De besøker enkeltpersoner på jevnlig
basis og vil ha en vedvarende rådgivningsfunksjon innenfor området
hverdagsrehabilitering. Her settes brukerens mestring i fokus, med opptrening
av fysiske funksjoner som er ment å øke brukernes mestringsfølelse.
Dette kan for eksempel handle om rådgivning for
å forebygge fall hjemme blant eldre. Hverdagsrehabilitering baserer seg på et
tverrfaglig samarbeid rundt brukeren, mellom både ergoterapeuter,
fysioterapeuter, sykepleiere med rehabiliteringskompetanse og ikke minst
hjemmetjenesten.
Resultater fra fasen
- At prosessen ikke stopper etter gjennomføring av et tiltak og at tjenester og bistand blir tilpasset funksjonsnivå. Det er viktig med fortsatt kontakt med kommunen gjerne via hjemmetjenesten. Det handler i stor grad om råd og bistand over hele livsløpet.
- Hjemmetjenesten: De besøker enkeltpersoner på jevnlig basis og vil ha en vedvarende rådgivningsfunksjon innenfor området hverdagsrehabilitering
- Bruker setter selv målene for rehabiliteringen og helseteamet arbeider sammen mot å nå disse.
- Kommunen. De etablerer tverrfaglige rehabiliteringsteam, der ansatte i de ordinære hjemmetjenestene deltar i rehabiliteringsarbeidet. Det er viktig med gjensidig anerkjennelse mellom de ulike kommunale helse- og omsorgstjenestene, inkludert hverdagsrehabiliteringstjenesten, og respekt for hverandres ulikheter og egenart.
- Bruker: setter målene for rehabiliteringen og helseteamet arbeider sammen mot å nå disse.
- Bergen kommune (6:07): Filmen beskriver hverdagsrehabilitering som «smart omsorg». Den viser hvordan hverdagsrehabiliteringsteamet vurderer aktuelle søkere til tjenesten og hvilke metoder som brukes i hverdagsrehabiliteringen. I tillegg får vi se hvordan Ella har satt sine egne mål for rehabiliteringen og hvordan hun har fått bedre funksjon gjennom prosessen med trening. Se filmen om eksempelet her.