Rådgivning ved tilpasning av bolig

Fase 4: Oppfølgingsfasen

Faser

Velg fase for å se beskrivelse og hva som skjer i hver fase.

Fase 1
Kontaktfasen
Fase 2
Kartleggings- og søknadsfasen
Fase 3
Vedtaks- og tiltaksfasen
Fase 4
Oppfølgingsfasen
TILBAKE TIL OVERSIKT

Kort beskrivelse av fasen

Rådgivning knyttet til oppfølgingsfasen vil ha en glidende overgang til et helt sett av tilgrensende tjenesteområder, som i sum handler om å opprettholde et godt funksjonsnivå i egen bolig. Tilpasning av egen bolig til endret funksjonsnivå har til formål å gjøre det mulig for den enkelte å bli boende i sitt eget hjem, også med redusert funksjonsnivå. Prosessen stopper imidlertid ikke ved ombyggingen, men handler i stor grad om råd og bistand over et livsløp.

I denne sammenhengen vil særlig hjemmetjenesten være en viktig aktør. De besøker enkeltpersoner på jevnlig basis og vil ha en vedvarende rådgivningsfunksjon innenfor området hverdagsrehabilitering. Her settes brukerens mestring i fokus, med opptrening av fysiske funksjoner som er ment å øke brukernes mestringsfølelse.

Dette kan for eksempel handle om rådgivning for å forebygge fall hjemme blant eldre. Hverdagsrehabilitering baserer seg på et tverrfaglig samarbeid rundt brukeren, mellom både ergoterapeuter, fysioterapeuter, sykepleiere med rehabiliteringskompetanse og ikke minst hjemmetjenesten. 

Resultater fra fasen

  • At prosessen ikke stopper etter gjennomføring av et tiltak og at tjenester og bistand blir tilpasset funksjonsnivå. Det er viktig med fortsatt kontakt med kommunen gjerne via hjemmetjenesten. Det handler i stor grad om råd og bistand over hele livsløpet.

  • Hjemmetjenesten: De besøker enkeltpersoner på jevnlig basis og vil ha en vedvarende rådgivningsfunksjon innenfor området hverdagsrehabilitering
  • Bruker setter selv målene for rehabiliteringen og helseteamet arbeider sammen mot å nå disse.
  • Kommunen. De etablerer tverrfaglige rehabiliteringsteam, der ansatte i de ordinære hjemmetjenestene deltar i rehabiliteringsarbeidet.  Det er viktig med gjensidig anerkjennelse mellom de ulike kommunale helse- og omsorgstjenestene, inkludert hverdagsrehabiliteringstjenesten, og respekt for hverandres ulikheter og egenart.
  • Bruker: setter målene for rehabiliteringen og helseteamet arbeider sammen mot å nå disse.
  • Bergen kommune (6:07): Filmen beskriver hverdagsrehabilitering som «smart omsorg». Den viser hvordan hverdagsrehabiliteringsteamet vurderer aktuelle søkere til tjenesten og hvilke metoder som brukes i hverdagsrehabiliteringen. I tillegg får vi se hvordan Ella har satt sine egne mål for rehabiliteringen og hvordan hun har fått bedre funksjon gjennom prosessen med trening. Se filmen om eksempelet her.