Rådgivning ved tilpasning av bolig

Fase 2: Kartleggings- og søknadsfasen

Faser

Velg fase for å se beskrivelse og hva som skjer i hver fase.

Fase 1
Kontaktfasen
Fase 2
Kartleggings- og søknadsfasen
Fase 3
Vedtaks- og tiltaksfasen
Fase 4
Oppfølgingsfasen
TILBAKE TIL OVERSIKT

Kort beskrivelse av fasen

I denne fasen dannes grunnlaget for å ta de riktige valgene underveis i rådgivningsprosessen. Her avklares mulighetsrommet for den rådsøkende. Her er tverretatlig samarbeid helt avgjørende og et godt videre forløp krever samarbeid og flerfaglig innsats over tid.

Viktige avklaringer her er det økonomiske handlingsrommet søker har når det gjelder privatøkonomi. Mulighetene for lån og støtteordninger, om boligen kan tilpasses og hvilke tjenester og hjelpemidler som beboeren eventuelt kan motta for å kunne bli boende hjemme. Dette skal også lede fram til søknad og forslag til løsning.

Kartet under viser på en forenklet måte ulike valg som må avklares når det gjelder boligen:

Illustrasjon som viser ulike avklaringer for utbedringer for en boligs egnethet

Denne fasen er omfattende, det må kartlegges muligheter og begrensninger som finnes i eksisterende bolig og beboers økonomi. Følgende bør kartlegges:

  • uteområder, atkomst og boligens lokalisering
  • fremkommelighet inne, arealbehov og innredning
  • om det er behov for bistand fra NAV Hjelpemiddelsentralen
  • søkers økonomi og mulighet for låne- og støtteordninger

En mulig flytting til en (mer) egnet bolig og bomiljø bør også være en del av vurderingen. Hvis bruker må flytte, må det bygges ny bolig, eller er det boliger i området som tilfredsstiller brukers behov som eventuelt kan tilpasses?

En god kartlegging og utredning skal forhindre at det settes i gang tiltak som bruker ikke har økonomi til å gjennomføre eller som ikke er en god byggeteknisk eller brukervennlig løsning.

Resultater fra fasen

  • Om det er hensiktsmessig å opprette en ansvarsgruppe rundt søker (kan være ekstra aktuelt i større saker med mange involverte parter).
  • Om søker kan bli boende i boligen dersom den blir tilrettelagt, eller om man bør flytte til en annen mer egnet bolig. Selv om de fleste boliger kan tilpasses, må det vurderes hva som er mest hensiktsmessig i hvert enkelt tilfelle
  • Om søker har økonomi til å finansiere valgt løsning selv eller det er behov for lån og/eller tilskudd fra kommunen.
  • Om hjelpemiddelsentralen skal involveres både når det gjelder varig tilpasninger av boligen eller innstallering av hjelpemidler.

Når en innbygger i kommunen har eller får behov for en tilpasset bolig, er den første kontakten gjerne med ergoterapeut, kommunens boligrådgiver, sykehus, NAV eller en annen offentlig etat.

Kommunen har ansvar for å gi råd og veiledning om boligtilpasning, samt sørge for formidling av hjelpemidler og for å tilrettelegge miljøet rundt den enkelte bruker.  For at bruker skal få en god helhetlig informasjon og veiledning er det viktig at de ulike faginstansene samarbeider. Et slikt arbeid kan organiseres på flere måter der fagpersoner jobber sammen. Kommunen kan for eksempel vurdere å etablere en tverrfaglig boligrådgivningsgruppe. Kommunen skal kunne tilby praktisk bistand til de som har et særlig hjelpebehov pga. sykdom, nedsatt funksjonsevne, alder eller andre årsaker.

Det første som må gjøres når det er opprettet kontakt mellom brukeren og kommunens fagperson(er) er å kartlegge brukers behov når det gjelder:

  • Byggetekniske muligheter og begrensinger i dagens bolig (og adkomst til bolig)
  • Søkers økonomi og ulike finansieringsmuligheter

Bygningstekniske muligheter i eksisterende bolig og adkomst

Sentralt i kartleggingsfasen er kompetansen til ergoterapeutene, samtidig som behov for vesentlig endringer må avklares mot det som er teknisk mulig. Det er viktig å se både på utvendig tilkomst og tilgjengelighet inne i huset ellers. 

For å få kartlagt muligheter og begrensninger i boligen og søkers økonomi, har kommunen mulighet til å innvilge tilskudd til utredning og prosjektering. Dette er et lite tilskudd som kan få saken «på rett spor» tidlig i prosessen. Tilskudd til utredning og prosjektering må ses i sammenheng med tilskudd til tilpasning. En forutgående undersøkelse og prosjektering av en løsning vil øke kvaliteten på den fysiske tilpasningen og dermed også gi økt effekt av tilskudd til tilpasning.

Det er viktig med en god funksjonsvurdering både i forhold til brukerens behov i dag og frem i tid. I funksjonsvurderingen av boligen må man vurdere om:

  • den kan bli tilrettelagt, bygget om eller bygget på.
  • det er behov for hjelpemidler, varig tilrettelegging eller en kombinasjonsløsning
  • det er mulighet for velferdsteknologiske løsninger/hjelpemidler

Her ligger suksessfaktoren i tidlig involvering med både helse- og byggeteknisk kompetanse i kommunen. Utgangspunktet for en vurdering vil være brukers avdekkede behov for deretter å vurdere om eksempelvis alle viktige hovedfunksjoner (stue, kjøkken, minst ett soverom, bad og toalett) kan tilrettelegges på inngangsplanet. Kan hjelpemidler løse brukerbehovene? For eksempel en heis, løfteplattform eller rampe?

En person med byggfaglig kompetanse (eksempelvis byggmester eller arkitekt) har derfor en sentral rolle når det kommer til å påpeke potensialet for mulige endringer i boligen og om det er hensiktsmessig og mulig å tilpasse boligen. Teknisk kompetanse er også viktig for å gi prisoverslag over ulike alternativer som kommer opp som en del av rådgivningen. Boligteknisk kunnskap tett knyttet opp mot boligrådgivningen gir rådgivningen autoritet og at den er byggfaglig forsvarlig.

Ergoterapi og fysioterapitjenesten er viktig gjennom hjemmebesøk for å kartlegge behovet og kunne gi råd på best mulig måte. Rådgivning fra ergoterapeut er praktisk orientert, med hjemmebesøk som utgangspunkt for kartleggingen. Det er som regel ikke er tilstrekkelig å se på boligens utforming, de må også se i praksis hvordan den enkelte forflytter seg i boligen, opp trapper, på badet, inn og ut av sengen med videre. Som et første skritt er det viktig å se på enklere kompenserende løsninger, som å flytte møbler, fjerne tepper o.l.

Hjelpemiddelsentralen

Hjelpemiddelsentralen gir råd i valg av funksjonelle løsninger og tilpasse ulike hjelpemidler til bruk i og utenfor boligen. De bistår kommunen ved behov enten per telefon eller ved hjemmebesøk hos bruker, alt etter hvor omfattende tilpasningen er. Mer om dette finnes under temaet Hjelpemidler og tilpasning i hjemmet.

Nav har utviklet en nyttig huskeliste som kan brukes til hjemmebesøk med kartleggingssamtale. Den omfatter tips om hva som bør vurderes når det gjelder boligen generelt, brukeren og adkomst til bolig mm.

Kunnskapsbanken.net finnes det mange gode innlegg om bolig, se her. I tillegg er det også en rekke e-læringskurs, artikler og sjekklister som er nyttig i forbindelse med tilpasning av bolig.

Vurdering av søkers økonomi og ulike finansieringsalternativ

For at søker kan ta en riktig avgjørelse må kommunen (boligrådgiver) informerer godt om ulike finansieringsmulighetene og hvilke konsekvenser de ulike løsningene gir. Store tilpasninger av boligen kan være omfattende og kostnadskrevende. Det er derfor viktig å vurdere den økonomiske situasjon på sikt.

Søkers økonomi må kartlegges og det må settes opp budsjett. På bakgrunn av dette finner man ut om det skal søkes lån og eventuelt kartlegge betjeningsevne for lån. Det bør også avklares om det skal søkes lån i ordinær bank, lån til oppgradering fra Husbanken, eller om startlån og eventuelt tilskudd til tilpasning fra kommunen kan være aktuelt. Lån til livsløpsbolig er også et alternativ dersom man ikke kan tilpasse nåværende bolig og ønsker å bygge/kjøpe en ny tilpasset bolig.

Det er viktig at kommunen bruker hele handlingsrommet som finnes i de ulike økonomiske virkemidlene.  En god utredning skal forhindre at det settes i gang store utbedringsarbeider eller at det velges løsninger som søker ikke har økonomi til å gjennomføre. Søknad om finansiering av tilpasningen sendes til kommunens enhet som forvalter boligvirkemidlene. For at saken ikke stopper opp er det svært viktig at kommunen bistår søker med dette arbeidet slik at prosjektet kan få tilstrekkelig med finansiering for å gjennomføres.  

  • Bruker/byggherre er den som eier boligen og er juridisk og økonomisk ansvarlig for alt som skal gjøres med boligen. Bruker og byggherre kan være samme person, men kan også være forskjellig. Tilskudd til tilpasning kan også tildeles personer som bor i leide boliger, enten private eller kommunale.

  • Kommunen har ansvar for boligrådgivningen. Det må foretas en helhetsvurdering av boligens muligheter, hvor kostnadskrevende tilpasningen er, og brukers økonomi. Dette er sammensatt og omfatter følgende:

  • Kommunal ergoterapeut har ansvar for kartlegging av muligheter og behov i forhold til bolig og utreder behovet for hjelpemidler. Foretar innledningsvis en kartlegging av brukerens behov og anbefaler tiltak ut fra en vurdering av behovenes varighet. En funksjonsvurdering må også ta utgangspunkt i adkomst til boligen, og må omfatte inngangsplan, og alle viktige hovedfunksjoner som skal benyttes av bruker. Hva fungerer, hva fungerer ikke, kan man tilpasse eksisterende bolig, bygge på, eller bør man vurdere å flytte til en bedre egnet bolig? Ergoterapeuten har god kunnskap om sykdom og diagnose, og hvordan prognosen er på sikt. I noen saker foreligger det utredning fra sykehus eller andre. Hva trenger bruker for å leve et selvstendig liv?  Ergoterapeuten bistår ofte med uttalelse i forhold til søknad om utredning og prosjektering. En vurdering/utredning av hjelpemiddelbehov bør inngå i en mer omfattende utredning av brukerens behov, eventuelt i en individuell plan dersom rett til dette foreligger. 

  • Teknisk etat/ byggeteknisk kompetanse i kommunen har ansvar for å vurdere boligens bygningstekniske muligheter, basert på de behov bruker har. En må tenke godt gjennom adkomst og alle rom i boligen. Hvilke aktiviteter skal foregå i boligen, plassbehov og hjelpemidler. Hvilke tilpasninger må en ta høyde for i forbindelse med behov for hjelpemidler.

  • Saksbehandler på Husbankens lån- og tilskuddsordninger har ansvar for de økonomiske virkemidlene. Det er viktig at kommunen bruker hele handlingsrommet som finnes i de ulike økonomiske virkemidlene. 

  • For at bruker/byggherre kan ta en riktig avgjørelse må fagfolk/boligrådgiver informerer godt om ulike løsningsmuligheter og hvilke konsekvenser de ulike løsningene gir. Når det gjelder tilpasning av bolig for familier som har fått barn med nedsatt funksjonsevne er de ofte omfattende og kostnadskrevende. Det er da viktig å vurdere familiens økonomiske situasjon på sikt. Momenter man må ta i betraktning er om mor/far kan fortsette å arbeide 100 % eller må gå ned i stillingsprosent. Dette kan ha stor betydning for hvor mye lån man kan betjene og familiens behov for tilskudd.

  • Hjelpemiddelsentralens ansvarsområde er å formidle hjelpemidler, samt være ressurs- og kompetansesenter for hjelpemidler og ergonomiske tiltak i hjemmet. Hjelpemiddelsentralene kan gi råd og veiledning om hjelpemidler og tilrettelegging utover eget finansieringsansvar. Kjernekompetansen knytter seg til hvordan ulike funksjonsvansker kan avhjelpes med hjelpemidler, teknologi og tilrettelegging. For å få en varig løsning må det vurderes om det i denne saken er aktuelt med tilskudd istedenfor hjelpemiddel

  • Arkitekt/person med byggteknisk kompetanse, særlig ved større tilpasninger, kan vurdere mulige bygningstekniske løsninger basert på en helhetsvurdering av brukers behov, bolig og uteområde. Kostnader ved utredning/prosjektering kan delfinansieres med tilskudd fra kommunen.

  • Husbanken bidrar med informasjon om låne- og tilskuddsordninger til kommunen.

Startlån fra kommunen, startlån kan blant annet gis til eldre, personer med nedsatt funksjonsevne eller andre som bor i en uegnet bolig og enten vil kjøpe bolig eller utbedre/tilpasse boligen sin. Her kan du lese mer om startlån.

Kommunale boligtilskudd, det er en kommunal oppgave å tilby økonomisk støtte til boligtilpasning og boligetablering. Fra 2020 ble tilskuddene innlemmet i kommunenes rammetilskudd, dette medfører at kommunene må sette av midler i økonomi og budsjettplan. Tilskudd kan tildeles samme målgruppe som startlån og innvilges ofte sammen med startlån. Størrelsen på tilskudd vurderes individuelt i hvert enkelt tilfelle. Det finnes forskjellige tilskuddsordninger, det er:

Tilskudd til utredning og prosjektering, til profesjonell prosjekteringshjelp utført for eksempel av arkitekt. Tilskuddet kan dekke kostnader til faglig bistand til prosjektering, det vil si honorar til arkitekt eller annen fagkyndig. Her kan du lese mer om tilskudd til utredning og prosjektering.

Tilskudd til tilpasning, til små enkelt tiltak eller store ombygginger som gjøre at man kan bli boende i boligen over tid. Her kan du lese mer om tilskudd til tilpasning.

Tilskudd til etablering til å kjøpe ny bolig. Når startlån ikke strekker til og refinansiering av andre lån der man står i fare for å miste boligen sin. Her kan dulese mer om tilskudd til etablering.

Lån fra Husbanken til privatpersoner til å bygge eller oppgradere bolig. Lån kan gis til forskjellige formål, blant annet: Lån til oppgradering av bolig, Hovedregelen er at oppgraderingen skal vært så omfattende, at det både reduserer energiforbruk og øker tilgjengeligheten betraktelig. Her kan du lese mer om lån til oppgradering av bolig.

Lån til å bygge livsløpsbolig er en annen mulighet. Med livsløpsbolig mener vi boliger som er lagt til rette for at personer kan bo der gjennom hele livsløpet og være mest mulig selvhjulpne, uavhengig av funksjonsnivå. Her kan du lese mer om lån til livsløpsbolig.

NAV Hjelpemiddelsentral har en ordning der man kan få utbetalt tilskudd i istedenfor å montere trappeheis, løfteplattform eller rampe. For å få tilskudd utbetalt er det en forutsetning at hjelpemiddelet ikke blir montert. Størrelsen på tilskudd er det samme som hjelpemiddelet koster. Her finner du mer informasjon om ordningen.