En hånd overrekker et sett med nøkler til en annen hånd

Boligrådgivning i kommunen

Boligrådgivning i kommunene og et godt tverrsektorielt samarbeid gir flere fornøyde innbyggere og kan medføre mindre press på kommunale tjenester. Fordelene med et slikt samordnet arbeid er flere og kan blant annet bidra til at flere vanskeligstilte barnefamilier kan gå fra leie til eie, at personer med behov for en tilpasset bolig får den hjelpen og bistanden de trenger og at eldre blir mer selvhjulpne og kan bli boende hjemme lengre.

 

Boligrådgivning kan ses på som en prosess der kommune bistår på ulike tidspunkt i en bosettingsprosess og kan være relevant helt fra behovene for en bolig oppstår, via økonomisk rådgivning, hjelp til å finne bolig, tilpasse boligen pga. nedsatt funksjonsevne og til ferdigstilt bolig. I mange tilfeller kan det også være viktig støtte for å bidra til å velge realistiske og langsiktig gode løsninger. I andre tilfeller handler rådgivningen om å opplyse om hvilke muligheter som foreligger gitt den enkeltes behov, økonomi og det lokale boligmarkedet. Prosessen bygger på mange skjønnsmessige avveininger med hensyn til den enkeltes personlige økonomi, muligheter for finansiering og ikke minst behov for tilpasning av boligen.

For å imøtekomme personer med behov for bistand i boligsaker er det behov for tverrfaglig samarbeid. Det gjelder enten det dreier seg om tilpasning av bolig eller bistand til å kjøpe (eller beholde) egen bolig. En måte å dele inn boligrådgivning er mellom boligsosial rådgivning (1) og rådgivning knyttet til tilpasning av bolig (2):

  1. Rådgivning knyttet til det å skaffe seg egen bolig. Informasjon og råd om de økonomiske virkemidlene (startlån og tilskudd), økonomisk veiledning i forhold til leie til eie, gjeldsrådgivning mm
  2. Rådgivning knyttet til tilpasning av bolig. Informasjon i forbindelse med bygging, ombygging og tilpasning av boliger

Det er ingen klare grenser mellom disse to hovedområdene. Målgruppen er de som har behov for bistand for å tilpasse eller skaffe seg en bolig i forhold til økonomi og funksjonsnivå. Noe av variasjonen og mangfoldet i kommunenes rådgivningstjeneste med utgangspunkt i to-deling er illustrert i tabellen under.

 

 

Områder for lovgivningen  Hovedmålgruppe Aktører i kommune 

Samarbeidspartnere

 

Mulige resultat av rådgivningen

Boligsosial rådgivning

Skaffe og beholde bolig

  • Økonomisk vanskeligstilte
  • Personer med sosiale problemer
  • Innvandrere og flyktninger
  • NAV
  • Boligkontor
  • Helse- og sosial
  • Gjeldsrådgiver
  • Flyktningkonsulent
  • Sykehus
  • Behandlingssentre rus og psykiatri
  • Kriminalomsorgen
  • Gå fra «leie til eie»
  • Fått startlån og evt. tilskudd til etablering til å kjøpe, tilpasse eller, utbedre bolig
  • Gjeldsrådgivning som gjør at man beholder boligen
  • Tilpasset (utbedret) bolig
Rådgivning ved tilpasning av bolig
  • Personer med konkret behov for tilpasset bolig
  • Personer med ønske om å tilpasse boligen sin for alderdommen
  • NAV
  • Boligkontoret
  • Helse- og sosial, oppfølgingsenhet for eldre, hjemmetjenesten, rehabiliteringstjenesten, Fysio- og ergoterapitjeneste
  • Plan og byggesak, teknisk etat
  • NAV-Hjelpemiddelsentral
  • Arkitekt, annen fagperson når det gjelder utredning (i forkant) og  prosjektering (i etterkant)
  • Fått tilpasset bolig
  • Fjernet mindre «hindre» som terskler, utvidet døråpninger og liknende
  • Installert mindre hjelpemidler
  • Ombygget bolig, større tiltak, påbygg alle funksjoner på et plan mm.
  • Fått startlån og evt. tilskudd til tilpasning til tiltakene


God kommunikasjon og tilgang til relevant kompetanse er de to bærende elementer i kommunenes boligrådgivningsarbeid. Det krever tette tverrfaglige/tverretatlige relasjoner i de fleste rådgivningssituasjonene, enten det gjelder personer som får råd i forbindelse med startlån og tilskudd eller det er spørsmål om rådgivning rundt fysisk tilpasning av en bolig. Gode samarbeidsrelasjoner er viktigere enn formell tverrfaglig organisering. Tilgangen på tverrfaglig kompetanse er det sentrale og ikke hvordan disse er organisert i forhold til hverandre. Noen kommuner har organisert seg tverrfaglig, og i menyen under finnes en arbeidsprosess på dette. Her deler Lindås kommune, nå Alver kommune, hvordan de har organisert sitt boligtilpasningstilbud i kommunen.