Gruppe med mennesker som sitter på gress
ARBEIDSPROSESS

Tilrettelegge for godt fysisk miljø

Kort om arbeidsprosessen

I områder med boligsosiale utfordringer, kan det være behov for å etablere eller oppruste bolignære møteplasser for opphold og aktivitet innen- og utendørs. Dette kan blant annet gjelde områder som har en opphopning i levekårsutfordringer basert på statistikk, observasjoner eller annen kunnskap. Det kan også gjelde geografiske områder som trenger et fysisk løft.

For å lykkes med innsatsen er et grundig forarbeid, god forankring og eierskap viktige forutsetninger. Brukerinnvolvering og behovskartlegging må ligge til grunn for valg av innretning og prioritering i innsatsen. 


Bakgrunn

Gode fysiske omgivelser er sentrale for aktivitet, helse, opplevelser, sosial kontakt og tilhørighet. Bo - og nærmiljøet må derfor være bruks- og miljøvennlig, opplevelsesrikt og gi gode muligheter for både organisert og uorganisert aktivitet for alle lag av befolkningen, i alle aldre og med ulike funksjonsevne. Fysisk miljø er nært knyttet til sosialt miljø. Disse temaene må derfor sees i sammenheng.

Kommunen kan legge til rette for sosial kontakt, deltagelse og tilhørighet gjennom å lage gode fysiske rammer for kontakt mellom mennesker. Det fysiske miljøet må tilpasses alle, uavhengig av alder og funksjonsevne. For barn, eldre, funksjonshemmede eller andre som av ulike grunner oppholder seg mye i bomiljøet er det viktig med god kvalitet og estetikk og universell utforming.

De to siste folkehelsemeldingene beskriver betydningen av sosial kontakt, og at gode relasjoner er en forutsetning for helse og livskvalitet uansett alder, bakgrunn og livssituasjon. Et nærmiljø som oppleves som trygt og innbyr til aktivitet, deltagelse og fellesskap kan bidrar til tilhørighet. I et folkehelseperspektiv er det viktig å arbeide for god bokvalitet for alle. 


Faser i arbeidsprosessen

Velg fase for å se beskrivelse og hva som skjer i hver fase.

Fase 1
Kunnskapsgrunnlag – kartlegge og involvere
Fase 2
Planlegge og gjennomføre
Fase 3
Implementering, forvaltning, drift og vedlikehold
Bo- og nærmiljø
Bomiljø og nærmiljø er begreper som assosieres med fellesskap, tilhørighet og nærhet som positive verdier, og dekker både samspillet mellom mennesker og samspillet mellom mennesker og deres fysiske omgivelser. Det er ingen omforente definisjoner av begrepene bomiljø og nærmiljø. Som oftest oppfattes bomiljøet som noe mindre og mer bolignært enn nærmiljøet. Bomiljøet vil sjelden ha organiserte virksomheter som butikker, men kan ha organiserte virksomheter iverksatt av beboere, som ulike tilbud til barn, ungdom og eldre.
Fasedelt prosjektutvikling
Metoden består i å fasedele et utviklingsarbeid, der hver fase avsluttes og vurderes før det tas beslutninger om og hvordan å gå i gang med neste fase. Fase 1 består i å vurdere mulighetene for å få gjennomført prosjektet. Stikkord kan være; budsjett, personalressurser, praktisk og administrativt gjennomførbart, rammebetingelser i form av regulering og eiendomsforhold mv. De prosjektene som det viser seg ikke er gjennomførbare må endres, utsettes til evt. risikofaktorer er ivaretatt eller skrinlegges. Fase 2 vil omfatte planlegging, mens fase 3 vil omfatte gjennomføring.
Fysisk bomiljø
Fysisk bomiljø omfatter fysiske strukturer i et geografisk avgrenset område.
Fysisk stedsanalyse
En stedsanalyse skal gi svar på hva stedets ressurser i det fysiske miljøet består av, hvilke verdier som er knyttet til dem, og hvordan de brukes og forvaltes i dag. Analysen skal dokumentere sterke og svake sider ved stedet, og den skal gi grunnlag for å se stedets fremtidige muligheter, for å kunne formulere mål for bevaring og fremtidig utvikling.
Levekårskartlegging
Levekårskartlegging er en ren kartlegging, som viser hvordan de ulike geografiske sonene kommer ut på et sett av statistiske indikatorer. Relevante tiltak kan komme i handlingsplan‐ og budsjettarbeidet til kommunen. 
Sosial kapital
Sosial kapital nyttes i samfunnsforskningen som en betegnelse på det sivile samfunnets evne til å utvikle tillitsfulle relasjoner mellom borgerne – og dermed styrke fellesskapets evne til å løse kollektive problemer og utfordringer. 
Sosiokulturell stedsanalyse
Utvikling av et sted berører sosiale grupper ulikt. Det er derfor viktig å kartlegge og analysere beboernes opplevelser, erfaringer og ønsker for stedet, og legge dette som premiss for utviklingsarbeidet. En stedsanalyse kan bidra til å skaffe et bredere kunnskapsgrunnlag, avvikle myter og utfordre etablerte fordommer. Ved hjelp av sosiokulturelle stedsanalyser kan stedsbilder, stedsbruk og stedsinteresser analyseres med tanke på å forstå hva et sted er, og for å gi et bedre grunnlag for beslutninger om utvikling av stedet.
  • Dikterkvartalet i Bergen

    Eksemplet viser hvordan Bergen kommune har gått frem for å løfte et område som tidligere har hatt flere utfordringer. Disse utfordringene har vært knyttet til beboermassen, uegnede leiligheter, rus/psykiatri og utearealer som ikke har vært benyttet godt nok.

    Kommune
    Bergen kommune
  • Nærmiljøprosjekt på Fjell

    Med bakgrunn i vedvarende lave levekår på Fjell, tok ordføreren initiativ til å etablere et nærmiljøprosjekt på Fjell i 2008. Under behandlingen av økonomiplan for 2009 -2013 vedtok bystyret en langsiktig satsing på stedsutvikling og folkehelse på Fjell frem mot 2020. 

    Kommune
    Drammen kommune