1. Forside
  2. Hvordan jobbe med
  3. Bo- og nærmiljø
  4. Områdesatsing i etablerte boområder
  5. Kunnskapsgrunnlag

Områdesatsing i etablerte boområder

Fase 1: Kunnskapsgrunnlag

Faser

Velg fase for å se beskrivelse og hva som skjer i hver fase.

Fase 1
Kunnskapsgrunnlag
Fase 2
Planlegging og organisering
Fase 3
Mobilisering og samarbeid
Fase 4
Gjennomføring
Fase 5
Videreføring
TILBAKE TIL OVERSIKT

Kort beskrivelse av fasen

I en innledende fase vil det være aktuelt å innhente erfaringer fra tilsvarende arbeid i inn- og utland og identifisere relevante kunnskapsmiljø på temaet. Her vil både metoder, organisering, virkemiddelbruk, resultater, suksesskriterier i arbeidet og en rekke andre forhold være av interesse. Denne kunnskapsinnhentingen bør gjøres både gjennom studie av skriftlig materiale fra forskning, undersøkelser, evalueringer mm. og gjerne også gjennom befaringer, studiereiser og direkte kontakt med aktuelle kunnskapsmiljøer og aktører som har utført eller studert lignende innsatser.

I tillegg er det behov for bred kunnskap om lokale behov i det området man skal gjøre en innsats i, befolkningens ønsker og meninger om utviklingen, og hvilke ressurser og muligheter som finnes i området.

Resultater fra fasen

Det er etablert et bredt og solid kunnskapsgrunnlag fra andre områdesatsinger. Litteraturstudier er gjort og erfaringer innhentet gjennom befaringer og studiereiser.

Det er videre innhentet et bredt kunnskapsgrunnlag knyttet til det lokale området gjennom ulike analyser og kartleggingsmetoder for å innhente objektiv og subjektiv informasjon om området og befolkningen.

En kunnskapsinnhenting fra pågående og gjennomførte områdesatsinger og lokal kartlegging og analyse skjer gjerne parallelt. Hovedinnsatsen gjøres i en innledende fase. Senere må kunnskapsgrunnlaget suppleres med mer detaljert og spesifikk tematisk kunnskap både fra eksterne kilder og erfaringer fra eget arbeid.

Prosess:

  • Identifiser hvilket kunnskapsgrunnlag det er behov for, og hvordan dette skal fremskaffes.
  • Gjennomgå forskning, undersøkelser og evalueringer fra tilsvarende innsatser. Gjennomfør eventuelle befaringer og studiereiser. Etabler kontakt med aktuelle kunnskapsmiljøer og ressurspersoner innen feltet.
  • Gjennomgå eksisterende kunnskap og data om området som kommunen rår over. I første rekke vil dette være informasjon fra tidligere undersøkelser, studier, statistikk mv.
  • Gjennomgå planer og pågående prosjekter i området, inkludert de ulike tjenesteområdenes pågående arbeid i området.
  • Identifiser interessenter, ressurser og roller i området; som frivillige organisasjoner, bruker- og pårørendeorganisasjoner, offentlige og private aktører mv.
  • Avklar hvem som skal involveres om hva og hvordan i det innledende kartleggingsarbeidet.
    • Ikke alle grupper er like enkle å nå gjennom tradisjonelle metoder som folkemøter, oppstartskonferanser og ulike former for arbeidsgrupper mv. Som et supplement til tradisjonelle prosesser, kan det å være «tett på» befolkningen over tid være en god metode for å nå mange. Det kan gjøres ved at de ansatte i nærmiljøet aktivt oppsøker befolkningen der de er. Da blir gjerne dialogen lettere og mer åpen. 
  • Velg metoder for kartlegging og analyse av innsatsområdet.  
    • I et område er det generelt to typer lokalkunnskap som vil være nødvendig for arbeidet; objektiv kunnskap som kjennetegner det aktuelle området og innbyggerne, og subjektive vurderinger og beskrivelser fra befolkningen.
    • Gjennomfør stedsanalyser med vekt på fysisk status i området.
    • Gjennomfør en sosiokulturell stedsanalyse med lokalbefolkningens subjektive vurderinger av hvilke utfordringer, behov, kvaliteter og muligheter som kjennetegner området.
  • Gjennomfør eventuelle supplerende undersøkelser mot beboergrupper som er underrepresentert i kartleggingene.
  • Gjennomfør eventuelle spesielle mulighetsstudier for å gi supplerende kunnskap og ideer  til utvikling av viktige delområder eller tematikker i området.
Underprosess: Områderettet innsats i Oslo
Underprosess: Områdesatsing i Bergen
Underprosess: Innsatser i Trondheim, Drammen, Fredrikstad, Sarpsborg og Asker
  • Kommunen tar initiativ for å etablere et kunnskapsgrunnlag for områdesatsingen.
  • Befolkningen er målgruppe og er naturlige deltakere i kartlegging og kunnskapsinnhenting. Kommunen må invitere befolkningen til å delta for å skape et eierskap til utviklingsarbeidet og resultatene.
  • Bruker- og pårørendeorganisasjoner og frivillige organisasjoner for ulike befolkningsgrupper i alle aldre er naturlige samarbeidspartnere og bør inviteres til å delta.
  • Privat næringsliv kan være gode samarbeidspartnere og inngå i et partnerskap med det offentlige.

Stedsanalyser 

 Annet

  • Eksempler på gunnlagsdokumentasjon/foranalyser fra områdeløft i Groruddalssatsingen 2007-2016
    Grunnlagsdokumentasjonen/foranalysene har ulikt innhold og vinkling. Dette beror på at den eksisterende kunnskapen om innsatsområdene i bydelene er ulik, og at utfordringene og mulighetene i områdene er forskjellige. Allikevel har analysene mange fellestrekk.
  • Gode nærmiljøer.  Innføring i metode for områderettet arbeid.
    Dette er håndbok nr.1 i en serie på 3 fra Oslo kommune om hvordan kommuner kan skape gode nærmiljøer i utsatte byområder ved å samarbeide bedre med seg selv, med innbyggerne og med lokale aktører. Håndbok 1 tar opp blant annet når passer det med områderettet arbeid, og hvilke utfordringer er det bra for, framgangsmåte, og hvordan skiller arbeidsmåten seg fra andre måter kommunen jobber på. 
  • Alle på banen! Innbyggerinvolvering, tverrfaglig samarbeid og offentlig-privat samspill i områderettet arbeid.  
    Dette er håndbok nr. 2 i en serie på 3 fra Oslo kommune om hvordan kommuner kan skape gode nærmiljøer i utsatte byområder ved å samarbeide bedre med seg selv, med innbyggerne og med lokale aktører. Her beskrives erfaringer og eksempler med å mobilisere lokale ressurser, bygge allianser med innbyggerne, organisasjonsliv,  private og offentlige aktører, og muligheter og fallgruver.

  • Riktig kunnskap – viktig kunnskap. Kilder, metoder og analyser i områderettet arbeid.
    Dette er håndbok nr. 3 i en serie på 3 fra Oslo kommune om hvordan kommuner kan skape gode nærmiljøer i utsatte byområder ved å samarbeide bedre med seg selv, med innbyggerne og med lokale aktører. Her beskrives hvordan systematisk kunnskap er en integrert del av områdeløft i alle faser av arbeidet, hva slags fakta som er viktig, og hvordan man skaffer denne. I tillegg beskrives hvordan man analyserer og bruker kunnskapsmaterialet og hvordan innbyggere og lokale aktører kan involveres i kunnskapsproduksjonen. 
  • Pilotbydel for gode boligsosiale løsninger
    En omfattende samling av eksempler og anbefalinger for boligsosiale løsninger som dokumenterer at boligsosiale løsninger er et effektivt politisk virkemiddel for å oppnå sosial, økonomisk og miljømessig bærekraft. Programkontoret for områdeløftene på Tøyen og Grønland i Oslo står bak studien fra 2017.
  • Livskraftige urbane bomiljø
    • Med denne eksempelsamlingen ønsker Akershus fylkeskommune og Fylkesmannen i Oslo og Akershus å inspirere kommunene i arbeidet med å utvikle urbane bomiljø. Fellesprosjektet «Livskraftige urbane bomiljø» har bakgrunn i statlige føringer, oppgavene som samfunnsutvikler, regional planstrategi, regionale planer og Fylkesmannen og Fylkeskommunens veiledningsansvar.
     
  • Veiviser i lokalt folkehelse arbeid 
    Helsedirektoratet har gitt ut praktiske hjelpemiddel til kommunenes tverrsektorielle folkehelsearbeid rettet mot aktører i kommunene som arbeider på et strategisk nivå. Dette inkluderer folkehelsekoordinatorer og andre i kommunen som har ansvar for folkehelse, planleggere, lokalpolitikere og andre. Veiviserne er også nyttige for fylkeskommunen og fylkesmannen og andre aktører som jobber på regionalt nivå.   
  • Bolig og sosial integrering i danske storbyer - erfaringer og utfordringer
    Foredrag. For å bekjempe segregering og for å kunne gjennomføre en vellykket sosialintegrering av minoritetsbefolkningen, er det en grunnleggende betingelse at folk kommer i arbeid, sa sosiologiprofessor John Andersen fra Roskilde Universitetscenter Danmark, i sitt innlegg på Nordisk fagseminar om segregering i 2010. Den danske modellen handler om å få gettoen tilbake til samfunnet, eller samfunnet inn igjen i gettoene. Mobilisering av de beste ressurser i lokalsamfunnet er den mest effektive strategien. Lokalbasert empowermentprosjekter viser de beste resultater hittil.

  • Gårdstensperspektivet
    Filmet foredrag. Katarina Ahlqvist, administrerende direktør i Gårdstensbostader i Gøteborg forteller om samfunnsutvikling i dialog med befolkningen på Erfaringskonferansen for Groruddalssatsingen i 2011.

  • A Holistic Approach to Addressing Anti-Social Behaviour and  Environmental Degradation
    Filmet foredrag. «Først regenererer vi fysiske plasser - så regenererer vi folk.» Dette var hovedbudskapet til Katie Kelly på Erfaringskonferansen for Groruddalssatsingen i 2011. Strategien har tre stikkord; Engagement – Environment – Education.  Suksessfaktoren er å jobbe i partnerskap og sammen med lokalmiljøet.  

  • Bytte-ut” byen  
    På 1980-tallet ble gata kjent som «Lille Pakistan», og ved årtusenskiftet var den blitt et symbol på det flerkulturelle Norge. Nå forandres Tøyengata på ny: En ung, hvit middelklasse er i ferd med å overta området. Så lenge gentrifisering blir ansett som vellykket byutvikling, vil det i praksis innebære å bytte ut folk med andre som er bedre stilt. – Bare på den måten blir man tilsynelatende kvitt et ghettostempel sier Tone Huse som har gitt ut boken Tøyengata – et nyrikt stykke Norge.
  • Rapporter fra studieturer til Sverige og Danmark
    Husbanken har arrangert studiereiser for deltakere i områdeløft i Groruddalsatsingen. Hensikten har vært å oppnå felles læring, referanser og erfaringsutveksling på tvers. Rapportene viser til en rekke ulike prosjekter, tiltak og kunnskapsmiljø innenfor områderette arbeid i utsatte bymiljø.
    Rapport studietur København og Brøndby Strand, 22.-23. september 2008. 
    Rapport studietur Malmø og København, 14.-16. januar 2013. 
    Rapport studietur Gøteborg 5.-7. oktober 2009.
 
  • Folkehelseloven: Formålet med Folkehelseloven er å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunder utjevner sosiale helseforskjeller. Folkehelsearbeidet skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse. Kommunen skal ha oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne (§ 5).
  • Sosialtjenesteloven: Formålet med sosialtjenesteloven (Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen) er å bedre levekårene for vanskeligstilte, bidra til sosial og økonomisk trygghet, herunder at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig, og fremme overgang til arbeid, sosial inkludering og aktiv deltakelse i samfunnet.
  • Plan- og bygningsloven: Formålsparagrafen i Plan- og bygningsloven stadfester blant annet at «Loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner. Planlegging og vedtak skal sikre åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning for alle berørte interesser og myndigheter. Prinsippet om universell utforming skal ivaretas i planleggingen og kravene til det enkelte byggetiltak. Det samme gjelder hensynet til barn og unges oppvekstvilkår og estetisk utforming av omgivelsene. Kommunen skal bidra til at helsemessige hensyn blir ivaretatt av andre myndigheter og virksomheter (§ 4). Det skal skje blant annet gjennom råd, uttalelser, samarbeid og deltagelse i planlegging. Kommunen skal legge til rette for samarbeid med frivillig sektor.