Områdesatsing i etablerte boområder

Fase 4: Gjennomføring

Faser

Velg fase for å se beskrivelse og hva som skjer i hver fase.

Fase 1
Kunnskapsgrunnlag
Fase 2
Planlegging og organisering
Fase 3
Mobilisering og samarbeid
Fase 4
Gjennomføring
Fase 5
Videreføring
TILBAKE TIL OVERSIKT

Kort beskrivelse av fasen

Områderettet arbeid vil i mange kommuner være et nytt og uprøvd utviklingsarbeid. Nytenkning, innovasjon og læring må stå sentralt i arbeidet. Gode systemer og rutiner for rapportering, drøfting og kunnskapsdeling, og å våge å utfordre vant tenkning og tradisjonelle arbeidsmåter, er sentralt. Gjennom dokumentasjon og evaluering av innsatsen vil en få et solid faglig grunnlag for videreutvikling og forankring av arbeidet. 

Resultater fra fasen

Kommunen gjennomfører en målrettet og langsiktig områderettet innsats innenfor det utvalgte nærmiljøet.  Et stort antall tiltak av både fysisk og sosial karakter, som har resultert i en betydelig opprusting og fornyelse av området på mange områder, er utført. Resultatoppnåelsen dokumenteres tydelige i rapporteringer og evalueringer, og er nøye knyttet til et bredt samarbeid og god ledelse og styring av arbeidet.

Arbeidet er solid forankret i beboernes ønsker og behov, og et stort spekter av ulike aktører fra nærmiljøet har deltatt og bidratt i arbeidet. Kommunen har fulgt opp arbeidet på bred front både administrativt og politisk. Internt i kommunen er det høstet betydelige gevinster fra arbeidet gjennom økt kunnskap, profesjonalisering og tverrfaglig innsats.

Kompleksiteten i oppgaven og mengden av aktører i et områderettet arbeid stiller store krav til profesjonell organisering og styring. Svak styring, uklare roller og manglende profesjonalitet i utviklingsarbeidet svekker tilliten til ledelsen og reduserer effektiviteten og måloppnåelsen i arbeidet. Ledelsen av innsatsen må derfor utvikle ryddige arbeidsformer. Årlige aktivitetsplaner, med prioriterte tiltak, må utvikles for å gi arbeidet retning og legitimitet både i politikken, hos lokale aktører og hos sentrale investorer i arbeidet.

Profesjonaliseringen av utviklingsarbeidet, blant annet ved bruk av prosjektstyringsverktøy, med fasedelt prosjektutvikling øker mulighetene for suksess og gir lokale aktører både innenfor og utenfor kommunen økt kompetanse. Profesjonaliseringen som utvikles innenfor innsatsen kan i ettertid benyttes i andre sammenhenger lokalt, og dermed øke den langsiktige bærekraften i lokalsamfunssarbeidet.

  • Kommunen etablerer systemer for ledelse og styring av gjennomføringsarbeidet. God forankring, klare roller- og ansvarsforhold, tverrfaglighet, profesjonalitet, nært samarbeid med drift, kunnskap og læring og nytenkning gjennomsyrer arbeidet.
  • Arbeidet ledes og gjennomføres av en bredt sammensatt tverrfaglig organisasjon med lokalkunnskap og engasjement i arbeidet. 
  • Straks arbeidet er igangsatt, iverksettes det noen «små, synlige suksesser» (de 3 S-er) i området. Dette for å skape tillit og troverdighet til arbeidet i befolkningen og vise at en mener alvor.
  • Etter hvert som arbeidet skrider fram er kommunen observant på eventuell slitasje i ledelse og deltagelse i arbeidet. En stabil ledelse og deltagelse er viktig for å sikre kontinuitet, god framdrift og kompetanse i arbeidet. Arbeidet er imidlertid svært krevende og erfaringer har vist at det kan føre til utbrenthet hos de mest aktivt involverte. I slike eventuelle situasjoner sørger kommunen for innleie av ekstern bistand og/eller omrokkeringer i ledelsen.
  • Underveis i arbeidet bruker kommunen rapporteringer og evalueringer aktivt for å drøfte måloppnåelse, veivalg, økonomi og framdrift etc. i arbeidet.  Denne dokumentasjonen og drøftingen er helt primær for økt  kunnskap og læring og god progresjon i arbeidet.
    • Selv om overordna mål og strategier/innsatsområder etablert innledningsvis i handlingsplanen er tunge overordna føringer for arbeidet, må kommunen våge å ta disse opp til drøfting og vurdering underveis hvis forhold underveis skulle tilsi det. Dette gjelder selvsagt også valg av aktiviteter og tiltak.
  • I hele innsatsperioden har kommunen en tydelig bevissthet om betydningen av god informasjon og kommunikasjon til interessenter og samarbeidspartnere, og -ikke minst- lokalmiljøet som sådan. Dette sørger kommunen for jevnlig via nettbasert og skriftlig materiale. Samtidig sørger kommunen for å være aktivt til stede i nærmiljøet og lage aktiviteter og arrangementer som retter seg inn mot befolkningen bredt.
    • Det er viktig at kommunen ikke «brenner alt kruttet» innledningsvis.  Det å få mobilisert befolkningen i oppstarten er helt primært.  Satsingen vil imidlertid pågå i flere år. Da er det også helt avgjørende for folks engasjement i -og interesse for arbeidet at det er et løpende «trykk» i arbeidet. Felles større arrangementer som appellerer til lokalmiljøet bredt bør derfor spres ut over hele innsatsperioden.  

Ved planlegging og gjennomføring av større tidkrevende tiltak og prosjekter- enten fysiske eller «sosiale» - sørger kommunen for etappe-vise utbygginger og ferdigstillelser så langt dette er økonomisk og mulig ellers. Utålmodighet knyttet til manglende resultater fra arbeidet underveis i satsingen kan gjerne forekomme både internt i kommunen og blant lokalbefolkningen. Da er det gunstig å organisere oppstart og gjennomføring av ulike tiltak med tanke på denne utfordringen.  

Evalueringer i Groruddalssatsingen 2007- 2016

Sluttrapporter fra Bydelene:

Mulighetsstudier 

  • KUNNEsenter. Mulighetsstudie for Romsås senter” i Bydel Grorud
    Studien skisserer en ide om et KUNNEsenter som skal være en møteplass for kultur og kunnskap, og et ressurssenter for aktiv fritid for romsåsbeboere i alle aldre. Ambisjonen er å skape et flerbrukshus som blir et levende, visuelt fyrtårn med nedslagsfelt og synergi langt utover Romsås.

  • Mulighetsstudie for Veitvet senteret
    Beboerne ønsket Veitvet senteret som en tydeligere møteplass. Mulighetsstudien bygger på grundige analyser og vurderinger fra ulike konsulentgrupper. Anbefalingene er tydelige og vil danne et godt grunnlag for å vurdere den videre utviklingen av senteret inn i framtiden fra 2011.