dame med vogn i park foran hus

3. Bokvalitet og folkehelse

Generelle hensyn ved felles utearealer

Uterommene bør planlegges med både aktive og rolige soner for ulike aktiviteter og aldersgrupper. Spennende romopplevelser, lyse og lett orienterbare rom, og god utsikt, er andre elementer som verdsettes av mange. Boligprosjekter som er rike på blågrønne kvaliteter som vann og rik vegetasjon oppleves attraktivt for alle.

Store, åpne arealer med lite vegetasjon, struktur og underdeling gir lite opplevelseskvalitet og trivsel. Øde eller bortgjemte «restarealer» som kan skape utrygghet, må unngås. God belysning er særlig
viktig for opplevelsen av trygghet. 

Et enkelt og oversiktlig gangveisystem bør danne strukturen i uteområdene, slik at det blir lett for orienteringshemmede og andre å finne fram. Funksjonelt må arealer deles inn i klart private,  halvprivate, halvoffentlige og helt offentlige arealer. Ulike arealer kan skilles med nivåforskjeller, hekker, gjerder eller avstand. Universell utforming er et gode for alle, og må legges ned som premiss for utformingen av hele utbyggingsprosjektet

Felles uterom i nye prosjekter bør prinsipielt være tilgjengelig for allmennheten. Låste gårdsrom eller takterrasser som verken gir allmenheten adgang eller innsyn, er ikke positive tilskudd til nærmiljøet.

Høy kvalitet i utformingen av uterommene- med god møblering og belysning bidrar også til økt bruk og trivsel. Godt vedlikehold kreves. Dårlig vedlikeholdt lekeutstyr og nedslitte utemøbler gir bomiljøet et utrivelig preg, og kan gi grobunn for opphopning av søppel og hærverk.

Trange utearealer med innsynproblemer, lite beplantning, sol- og dagslys, og lite plass for opphold og lek, spesielt for større barn, er vanlige svakheter ved mange nye fortettingsprosjekter. I mange prosjekter er gjerne også de små utearealene stykket opp i enda mindre biter slik at bruksområdene begrenses ytterligere. Dilemmaet med disse svakhetene er at de er vanskelig å utbedre i framtiden. Byggene står i generasjoner.

Den viktigste årsak til uteromsmangler i nye fortettingsprosjekter er arealknapphet, som oftest som konsekvens av høy tomteutnyttelse. Dårlig planlegging, begrenset bokvalitetskompetanse, og lave kvalitetsambisjoner er andre årsaker. Forskning på området peker i tillegg på en rekke andre årsaksfaktorer.

Plan- og bygningsloven er et godt verktøy for å styre utformingen av uterom, både på område- og detaljnivå. Det kan blant annet utarbeides krav om at utbyggingsplaner skal ivareta kvaliteter knyttet til innhold, utforming, størrelse, belysning og andre forhold. En gjennomgående anbefaling er at kommunene i større grad enn hittil må benytte de juridiske verktøyene de har til rådighet i plan- og bygningsloven for å styre utviklingen. Samtidig må det gjøres gode prioriteringer og valg i hele plan- og byggeprosessen.

Lekearealer for barn og unge

Fysisk aktivitet er avgjørende for utvikling av motorikk og sosiale ferdigheter og for å unngå stillesitting og overvekt blant barn og unge. Gode felles utearealer for barn i bomiljøet er sentrale i et folkehelseperspektiv.

For mindre barn er sandlekearealer, husker, sklier, klatre- og balansestativ viktig lekeapparater. Slike mindre plasskrevende funksjoner er det vanligvis enkelt å innpasse i nye prosjekter. For å unngå støy og konflikter i bomiljøet, bør lekearealer ligge med en viss avstand til sove- og oppholdsrom.

Mer plasskrevende aktiviteter som sykling, skating, aking mv. er viktig for litt større barn. Mange slike aktiviteter må imidlertid finne sin plass på utsiden av selve utbyggingsprosjektet. Da er det viktig å etablere supplerende arealer som ballbinger og andre større lekearealer i det nære naboskapet, og sikre enkel og trygg adkomst til disse arealene.

Takterrasser kan være verdifullt supplement til uteareal i gårdsrom, og kan i noen grad kompensere for areal til voksne og små barn. Som aktivitetsareal for større barn og ungdom, er slike takterrasser lite egnet.

Kommunen har ansvar for å ivareta hensyn til barn og unges interesser i planleggingen gjennom rikspolitiske retningslinjer for barn og unge (RPR). Her er det klare krava til fysisk utforming som både går på størrelse og kvalitet ved funksjoner for barn. Å etterfølge disse retningslinjene er avgjørende for å få til et godt resultat.  

Sosiale møteplasser

Feller uterom spiller en viktig rolle for samvær og sosialt liv i bomiljøet. Kontakt og samvær med naboer kan skje både gjennom uformell lek og aktivitet og mer organisert samvær. Det fysiske miljøet må gi rom for begge deler, og tilrettelegges slik at sosial kontakt lett kan etableres og utvikles.

Det er viktig at møteplassene som etableres ute stimulerer til samvær og kontakt mellom ulike aldersgrupper og mellom beboere med ulike interesser og etnisk bakgrunn. Anlegg for barn bør eksempelvis ha bruksmessige og estetiske kvaliteter som også appellerer til andre aldersgrupper og inviterer til møter over aldersgrensene. Også ved å legge flere aktiviteter i samme område, kan det oppstå naturlige møteplasser mellom ulike beboergrupper. Dette kan gjøres ved å samlokalisere ulike funksjoner som kjøkkenhage, ballplass, grillsted, sittegrupper, lekearealer og annet.

Muligheter for uforpliktende uformell kontakt ute i bomiljøet er ofte ikke hensyntatt nok i mange prosjekter. Vi søker alle ulike grader av kontakt og fellesskap til ulike tider. Dette bør uterommet gi rom for både i tilknytning til lek- og oppholdssoner, gangveier og inngangspartier.   

Praktiske funksjoner og miljø

Utearealene skal dekke en rekke praktiske funksjoner ut over lek og opphold, som bilparkering, plass til sykler og barnevogner, utføring av småreparasjoner, søppel- og snølagring med mer. Gode og gjennomtenkte løsninger bidrar til en enklere og tryggere hverdag for beboerne.

Flere etterspør i dag mulighetene for «urban dyrking» i bomiljøet. Dette kan man få til gjennom dyrkingskasser eller miniparsellhager på bakkeplan eller takterrasser. Slik dyrking bidrar positivt til både matauk, biologisk mangfold, og sosialt liv i området. En smørebod eller lite sykkelverksted er også funksjoner som etterspørres i dag, og som kan være katalysatorer for sosialt liv i bomiljøet.

Uterom er viktig for klimatilpasning. Overflatevannet må primært håndteres i uterommene. Håndtering av overvann basert på infiltrasjon og fordrøyning i boligområdet kan gi en betydelig renseeffekt og samtidig redusere faren for oversvømmelser i perioder med ekstremvær. Vegetasjon og jordsmonn i uterommene sørger for et bedre mikroklima med utjevning av luftfuktighet og temperatur mellom dag og natt.

Ved planlegging av nye boligområder bør overvann betraktes som en ressurs og utnyttes estetisk med bruk av vannrenner, dammer og lignende. Synlig vann bidrar til positive naturopplevelser og trivsel, og øker det biologiske mangfoldet i området. Håndtering av overvann forutsetter godt vedlikehold. Dammer og lignende må planlegges nøye med tanke på sikkerhet for barn.

 

GÅ TILBAKE TIL OVERSIKTEN >
GÅ TIL PUNKT 4. INNBYGGERINVOLVERING >

  • Bomiljø og kvalitet
    En veileder med gode eksempler fra Nord-Jæren laget av Rogaland Fylkeskommune i 2017. Veilederen med forbildeprosjekter er et hjelpemiddel for kommunene i deres arbeid med å sikre nødvendig kvalitet i nye boligprosjekter.
  • Endelig hjemme
    Om utforming av boliger for vanskeligstilte, omgivelseskvaliteter, planlegging og prosess. Et veiledningshefte fra Husbanken fra 2007.
  • Kvalitetsprogram for Ensjø
    En felles satsning fra Oslo kommune ved Eiendoms- og byfornyelsesetaten og utbyggere fra 2010. Kvalitetsprogrammet fokuserer på den private delen av byutviklingen på Ensjø i Oslo. Kvalitet i den offentlige delen av byutviklingen på Ensjø (gater, parker, torg og andre offentlige regulerte områder) ivaretas av ”Veiledende prinsipplan for det offentlige rom” (VPOR).
         
  • 10 sjekkpunkter for utendørs boligkvalitet i by
     NIBR-rapporten av Jon Guttu er fra 2008, men er fortsatt sentral. Sjekkpunktene er rettet mot de vanligste manglene som viser seg når det bygges i tette bystrøk. De er formulert som tommelfingerregler beregnet på utbyggere som utarbeider regulerings- og områdeplaner, samt saksbehandlere og politikere i kommunene.
  • Uterom
    Veiledere og eksempler på gode uterom på regjeringen.no.
  • Gode boliger - for alle
    En rapport fra NAL og Arkitektbedriftene fra 2013 som handler om boligpolitikk i kommunene: I de kommende årene må vi bygge mye, vi må bygge fort, men vi må også passe på å bygge gode boliger. All erfaring sier at det er viktig å følge nøye med på kvaliteten i boligbyggingen i tiden som kommer. Det som bygges nå skal stå i flere generasjoner.
  • Lysveileder.no
    Norges første digitale lysveileder. Her finner du veilederen til nasjonale og internasjonale normer og standarder, som er et viktig verktøy for alle som prosjekterer, beskriver, leverer og installerer profesjonell belysning. Lyskulturs Lysveileder er sikret faglig av Norsk lysteknisk komité (NLK).
  • Belysning i verdensparken i Oslo 
    Verdensparken på Furuset er en del av Oslo kommune og statens Groruddalssatsing. Parken inkluderer syv møteplasser, parkouranlegg og lekeområder, og dette blir beskrevet som en presentasjon i Lyskultur.no. 
  • Bolig – lokalt folkehelsearbeid
    Nettressurs fra Helsedirektoratet om kommunal boligutvikling, og boforhold som kan være helseskadelige. Kommunale virkemidler med betydning for bolig, boforhold og bosituasjonen til innbyggerne blir også beskrevet.
       
  • Bolig, helse og sosial ulikhet

    Utgivelsesår
    2011
    Forfatter
    Arne Backer Grønningsæter og Roy A. Nielsen
    Type publikasjon
    Rapport
  • Fortetting og folkehelse

    Utgivelsesår
    2017
    Forfatter
    Marianne Millstein og Hege Hofstad
    Type publikasjon
    Rapport
  • Folkehelse og sosial bærekraft

    En sammenligning og diskusjon av begrepsinnhold, målsettinger og praktiske tilnærminger.

    Oppdragsutfører
    By- og regionforskingsinstituttet (NIBR)
    Utgivelsesår
    2017
    Forfatter
    Hege Hofstad og Heidi Bergsli
    Type publikasjon
    Rapport
  • Folkehelseperspektiv i boligpolitikken?

    Oppdragsutfører
    Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR)
    Utgivelsesår
    2015
    Forfatter
    Lars Chr. Monkerud, Marit K. Helgesen, Arne Holm og Camilla Lied
    Type publikasjon
    Rapport
  • Bolig og folkehelse - hva er sammenhengen?

    En litteraturstudie

    Oppdragsutfører
    Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR)
    Utgivelsesår
    2014
    Forfatter
    Marit K. Helgesen, Arne Holm, Lars Monkerud og Lene Schmidt
    Type publikasjon
    Rapport
  • Folkehelse og forebygging

    Målgrupper og strategier i kommuner og fylkeskommuner

    Oppdragsutfører
    Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR)
    Utgivelsesår
    2014
    Forfatter
    Marit K. Helgesen, Hege Hofstad, Lars Christian Risan, Ingun Stang, Grete Eide Rønningen, Catherine Lorentzen, Ursula Småland Goth
    Type publikasjon
    Rapport
  • Virkemidler for bedre uterom i byboligprosjekter

    Oppdragsutfører
    Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR)
    Utgivelsesår
    2008
    Forfatter
    Lene Schmidt
    Type publikasjon
    Rapport
  • Utbyggerstyrt byutvikling?

    Oppdragsutfører
    Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR)
    Utgivelsesår
    2011
    Forfatter
    Berit Nordahl, Rolf Barlindhaug, Eli Havnen, Siri Nørve og Alv Skogstad Aamo
    Type publikasjon
    Rapport