variert bygningsmasse

2. Stabilitet i bomiljøet

 

Variert boligsammensetning    

Samhandling med naboer gjennom formell og uformell kontakt bidrar til trivsel, stabilitet og tilhørighet i bomiljøet. Dette er viktig i et folkehelseperspektiv. Nabokontakt øker med botid, og forsterkes når det finnes eldre og barnefamilier i bomiljøet.

Det er viktig å legge til rette for et mangfoldig og variert bomiljø. Boligbehov endres over tid. Et bredt spekter av boliger og eiertyper i et område øker muligheten for at den enkelte kan ha sin boligkarriere i det lokalmiljøet de bor i, også ved endret livssituasjon på grunn av alder, sykdom, samlivsbrudd eller annet. Dette er positivt for den enkelte, enten det er barn eller voksne det gjelder, og for stabiliteten bomiljøet som helhet.

Nye utbyggingsprosjekter bør derfor ha variasjon i boligtyper og boligstørrelser. Hvis nærmiljøet har en ensidig boligstruktur, bør nye fortettingsprosjekter bidra til å rette opp dette. Noen ganger vil det være ønskelig å supplere området med flere mindre leiligheter eller boligtypologier som mangler. I mange kompakte sentrumsprosjekter vil behovet ofte være flere familieboliger.

God balanse gir stabilitet

Mange små enheter i et område genererer mye inn- og utflytting som kan gi ustabilitet i bomiljøet. En overvekt av utleieboliger kan også skape mye gjennomtrekk og fare for ustabilitet. En god balanse må etterstrebes. Målet må være et variert og stabilt bomiljø med en et mangfold av boligtyper og boligstørrelser og en god miks av eierboliger og utleieboliger. Det er viktig å ikke bare innrette seg etter de til enhver tid dagsaktuelle behov, men også planlegge for en sosialt bærekraftig boligutvikling over tid.

Noen større kommuner har tatt særlige grep for å nå sine målsettinger om en variert boligsammensetning. Blant annet har Oslo kommune tatt i bruk en leilighetsfordelingsnorm for å sikre en differensiert boligsammensetning i gitte utbyggingsområder i byen.

Kommunen har virkemidlene

Som planmyndighet har kommunen virkemidlene som kan påvirke til en variert boligsammensetning. Kommunen kan også påvirke til en mangfoldig beboersammensetning gjennom både kjøp av egne boliger, framskaffelse av kommunalt disponible utleieboliger, og ved bistand til at enkeltpersoner får kjøpe egne boliger i nybyggingsprosjekter. Dette kan de gjøre både gjennom bruk av de verktøyene som finnes i plan- og bygningsloven, og ved å benytte seg av ulike finansieringsordninger som finnes. Eksempelvis vil bruk av tilvisningsavtaler kunne bidra til framskaffelse av kommunalt disponerte utleieboliger i nye utbyggingsprosjekter.

Selv om mange kommuner har nedfelt en differensiert bolig- og beboersammensetning som målsetting i sine plandokumenter, viser forskning at dette er utfordrende, spesielt i sentrumsnære prosjekter. Dette skyldes blant annet for lite oppmerksomhet på temaet, for lite vilje til bruk av regulative virkemidler, manglende kompetanse og kommuneøkonomi.

 

GÅ TILBAKE TIL OVERSIKTEN >
GÅ TIL PUNKT 3. BOKVALITET OG FOLKEHELSE >

  • Aarhus lager generasjonshus for å unngå ensomhet
    Kunne du tenkt deg en boform hvor ungdommer, familier, personer med nedsatt funksjonsevne, eldre og pleietrengende bor under samme tak? I danske Aarhus skal det bygges et generasjonenes hus med 304 utleieboliger til både gamle og unge. Artikkel i Aftenposten fra 2018.
  • Evaluering av bruk og effekt av leilighetsfordelingsnorm
    Oslo kommune har gjennom mange år hatt en leilighetsnorm for bydeler i Indre by. Hensikten har vært å få bygget flere store leiligheter i indre by, for å få en mer variert boligsammensetning, og på den måten øke andelen barnefamilier. Dette er en rapport fra Plan- og bygningsetaten i Oslo kommune fra 2016 som evaluerer ordningen.
  • Byen ikke for alle?

    Fører boligprisveksten til at enkelte yrkesgrupper ikke er i stand til å etablere seg i byer og pressområder?

    Oppdragsutfører
    DAMVAD og Samfunnsøkonomisk analyse
    Utgivelsesår
    2014
    Type publikasjon
    Rapport