par med vogn foran løren torg

1. Tilgang på fellesgoder

  • Nærings-, service- og kulturfunksjoner


Nærhet til viktige hverdagsfunksjoner som butikker, kollektivtilbud, barnehage og skole er sentralt i et godt nærmiljø. De fleste ønsker også nær tilgang til andre kommersielle og ikke-kommersielle tilbud som for eksempel kafeer, kino, bibliotek, apotek, helsesenter, ungdomsklubb og treningssenter. Da er et godt kollektivtilbud og gode gang- og sykkelveier viktig, både til sentrum, i nærområdet, og til arbeidsplasser og tilbud utenfor selve nærområdet. 

En sentral målsetting ved planlegging av større utbyggingsprosjekter er funksjonsblanding av boliger og næring-, service- og kulturfunksjoner i gangavstand fra hverandre. Dette kalles gjerne «ti-minutters-byen» eller «nærhetsbyen». En slik funksjonsblanding er i dag grunnlag for både strategiske planer for boliger, areal og transport, og utforming av områdeplaner og detaljplaner i kommunene.

Ved en slik samlokalisering av funksjoner er det viktig å sikre at dette blir en berikelse for bo- og nærmiljøet, og ikke blir en belastning i form av økt trafikk, parkering og støy. Dette kan ofte være en utfordring og vanskelig balansegang i planleggingen.

Generelt er det ikke ønskelig med samlokalisering av bare næringsarealer og boliger: Dette kan særlig gi dårlige bo- og oppvekstmiljø for barn. Samtidig vil et område med lite aktivitet på kvelds- og nattestid oppleves øde og utrygt.

  • Møteplasser og grøntarealer


Grønne områder som lekeområder, grønne korridorer, elvepromenader, parsellhager, parker, gressletter og friluftsområder er viktige både som sosiale møteplasser og for rekreasjon og trening. Grøntområder bidrar til positivt omdømme og økt stedstilhørighet blant folk.

For å styrke den fysiske og mentale folkehelsen, er det viktig at innbyggerne har mulighet for et aktivt uteliv i hverdagen. Bruken av grøntarealer øker når folk har enkel tilgang fra bosted. Gående og syklende må prioriteres, og trafikksikkerhet og universell utforming må vektlegges i planleggingen.

Det er kommunen som har ansvar for å tilrettelegge for grøntområder og gode gang- og sykkelveier gjennom kommuneplanens arealdel. Å få til gode løsninger og et sammenhengende og helhetlige nettverk kan imidlertid være utfordrende i praksis. Bolignære grøntarealer og grønne korridorer som forbinder boligområder med større friområder er under sterkt press i mange utbygginger på grunn av økt sentralisering, fortetting og utbygging til offentlige formål. Tap av grønne lunger i nærmiljøet er en vanlig årsak til at større fortettingsprosjekter møter motstand lokalt.

Vanlige fenomen er at bolignære grøntarealer reduseres eller splittes opp i mindre enheter, eller at uregulerte grøntområder og ubebygd regulert grunn blir helt eller delvis gjenbygd.

Kommunen må prioritere å opprettholde eksisterende grøntområder. Arealplaner er et viktig verktøy for dette. I større fortettingsprosjekter kan også juridisk bindende områdereguleringen sikre grønt-ressurser, og etablering av trafikktrygge forbindelser til disse.

  • Ivareta eksisterende kvaliteter

Stedsanalyser bør brukes for å kartlegge egenskaper og den historiske -, landskapsmessige -, bygningsmessige - og visuelle egenarten ved nye, større utbyggingsområder. Analysene bør omfatte stedets virkning på utbyggingen, og utbyggingens virkning på en stedet i en framtidig situasjon. Dette kan blant annet omfatte topografiske- og landskapsmessige forhold, gate- og byromsstruktur, bebyggelsesstruktur, og sammenhenger mellom stedet og utbyggingsprosjektet. Denne fysiske stedsanalysen bør suppleres med en sosiokulturell analyse av folks forestillinger om og bruk av stedet, for å gi et nødvendig grunnlag for utvikling av området.

Landskapselementer som gir et boligområde særpreg og identitet, kan være vegetasjon, frittstående trær, utsiktspunkter eller vannelementer. Disse elementene og kvalitetene bør så langt som mulig bevares. Andre bevaringsverdige elementer kan være gang- og sykkelveier, stier, strandsoner, kaifronter eller elvebredder.

Nærhet til vann er gjerne en særlig viktig kvalitet, og en hovedårsak til at mange nye byggeprosjekter blir planlagt i tilknytning til elever og sjøkanter. I slike utbyggingssituasjoner er det viktig å sikre både beboere i området og allmennheten utsikt og tilgjengelighet til fellesgodene.

Les mer om ulike stedsanalyser i Områdesatsing i etablerte boområder fase 1, se spesielt under ikonet "Verktøy, sjekklister, metoder og vedlegg".

  • Berike nærmiljøet

Nye prosjekter skal være positive tilskudd til nærmiljøet og bidra til videre kvalitativ utvikling av stedet som helhet. Alle nye byggeprosjekter bør ha god arkitektur og landskapsarkitektur som skaper bedre helheter og sammenhenger visuelt-, rom- og bygningsmessig.

Kommunen må gjennom planer, bestemmelser og avtaler sikre at nye prosjekter bidrar til å vitalisere og forbedre fysiske og funksjonelle egenskaper ved stedet og bøte på mangler. Det kan skapes bedre sammenhenger mellom ny og eldre bebyggelse og mellom ulike grøntområder. Det kan også handle om å tilføre nye funksjoner eller lokaler i området som nye utearealer, lekeplasser, utleielokaler, barnehager, eller butikker og kafeer. Det kan også dreie seg om å forbedre transportårer og parkeringsløsninger, eller skape nye vannelementer.

 

GÅ TILBAKE TIL OVERSIKTEN >
GÅ TIL PUNKT 2. STABILITET I BOMILJØ >

  • Boligprosjekters betydning for byliv
    Gjennom seks casestudier undersøkes kvaliteter og utformingstrekk ved boligprosjekter som er viktige for å generere byliv. Samfunnsøkonomisk analyse Rapport nr. 27-2016.

  • Byer for mennesker
    Jan Gehls bok fra 2010 bygger på 50 år med forskning med relevante verktøy for planleggere, arkitekter og beslutningstakere. I bokens 8 kapitler beskrives temaene å skape ”Levende, trygge, bæredyktige og sunne byer”. Det er et innlysende budskap som gang på gang settes til side også i moderne byplanlegging.
     
  • Byrom - en idehåndbok. Hvordan utvikle byromsnettverk i byer og tettsteder
    Boken viser helt konkrete forslag til hvordan kommunen og andre aktører kan utvikle gode byrom som gjør hverdagen enklere og bedre for innbyggerne. Utgitt av Kommunal- og arbeidsdepartementet i 2017.
  • Ingen mennesker – Ingen by
    Fokuset i denne del-rapporten er på hvorfor folk går og hva som skal til for at folk går mer. Grunnlaget er en spørreundersøkelse gjennomført i sentrum i utvalgte byer i Vestfold av Statens vegvesen Region sør i 2014.
  • Byen som dagligstue
    Hefte om byfornyelse og vanskeligstilte fra Socialministeriet, Danmark i 2010. Publikasjonen peker på viktigheten av å rette fokus på forskjellige menneskers behov når byrom etableres og utvikles.  
  • Planlegging av grønnstruktur i byer og tettsteder
    Veilederen fra Miljødirektoratet viser hvordan kommunene bør legge en målrettet og kunnskapsbasert planlegging på kommuneplannivå til grunn for å verne om og videreutvikle grønnstrukturen i byer og tettsteder. Utgitt i 2014.
          
  • Friluftsliv
    Regjeringen ønsker at alle skal ha mulighet til å utøve friluftsliv jevnlig, slik at friluftsliv blir en kilde til høyere livskvalitet og bedre helse for alle. Veiledere og artikkelsamlinger på regjeringen.no skal motivere til mer friluftsliv.
         
  • Friluftsliv - der folk bor
    Inspirasjonsheftet inneholder eksempler og historier fra kommunale pilotprosjekter som kan inspirere andre kommuner til å satse på friluftsliv i nærmiljøet, i samarbeid med frivillige organisasjoner og andre lokale krefter. Utgitt av Miljødirektoratet i 2015.
        
  • Friluftsliv for alltid
    Heftet gir smakebiter på et bredt spekter av sikringsprosjekter de siste tiårene. Verdifulle friluftslivsområder er blitt sikret for dagens og framtidens generasjoner, og tilrettelagt så flest mulig kan og vil bruke dem. Brosjyren er utgitt av Miljødirektoratet i 2015. 
            
  • Sjekkliste for kommuner som vil skape gode nærmiljø
    Sjekklisten er en inspirasjonsplakat for alle som jobber med kommuneledelse. Utgitt av Helsedirektoratet i 2015.
       
  • Attraktiv skoleveg
    En verktøykasse for trygge, sosiale og aktive skoleveger. Brosjyre fra Statens vegvesen fra 2015.

  • Veileder - Universell utforming av idretts- og nærmiljøanlegg
    Veileder fra 2012 om universell utforming av idretts- og nærmiljøanlegg (V-0511).

  • Sentrumsnære turveger med universell utforming i Telemark 
    Arbeidet med sentrumsnære turveier i telemarkskommunene går på tvers av fagfelt som friluftsliv, folkehelse, stedsutvikling, trafikksikkerhet og universell utforming. Dette har vært et samarbeid på tvers av ulike aktører herunder Fylkesmannen Telemark, Telemark Fylkeskommune og Statens vegvesen. Prosjektnotat fra 2013.