Myndighet og relasjoner

Det å medvirke til stabile og bærekraftige livssituasjoner for innbyggere med store utfordringer, er et langsiktig arbeid. Det krever samarbeid på tvers av fag, forvaltningsnivåer, sektorer og innbyggeren selv.

Medarbeidere med myndighet til å fatte beslutninger, gir bedre og raskere løsninger. I Velferdslab fanges innbyggere med komplekse utfordringer tidligere opp av systemet, det gis en tettere oppfølging, og avvik fra det planlagte justeres raskere enn i ordinær forvaltning.

Sentrale begreper som er tatt i bruk er «investeringsleder», og «samtidighet i regi av myndiggjorte medarbeidere». Ved oppstart av første møte i en sak for Velferdslab, befinner familiene/innbyggeren seg i en uholdbar eller utsatt livssituasjon. Familien og kommunen er enige om at man sammen ønsker å investere i tid og ressurser for å bidra til en bedret livssituasjon på lang sikt.

 

Illustrasjon viser hvordan Velferdslab supplerer og styrker de ordinære tjenestene som gis i kommunen 



Illustrasjonen viser hvordan Velferdslab supplerer og styrker de ordinære tjenestene som gis i kommunen. Dette for å ivareta innbyggere med komplekse utfordringer som må løses over tid.

I det følgende gis en innføring i praktiske og relasjonelle forhold i møtet mellom innbygger og tjenesteutøvere i Velferdslab. 

Myndighet - investeringsleder og et investeringsteam

  • Et investeringsteam består av familien selv, og tilpasset ut fra behov stiller en tillitsperson, relevante fagpersoner fra kommunens tjenester, representanter fra spesialisthelsetjenesten, fylkeskommune, lokalsamfunnsaktører som frivillighet, eller andre aktører som er relevante for å nå familiens mål om endring.
  • Sammensetningen av teamet kan ofte endre seg underveis i takt med endrede behov hos familien/innbyggeren. Disse endringene skal alltid skje i samråd med bruker eller familie.
  • Deltakerne i investeringsteamet er fagpersoner med relevans til innbyggerens/familiens behov.
  • Deltakerne fra kommunens tjenester har med seg myndighet til å ta relevante beslutninger fra sin leder. Myndighetsrommet avtales på forhånd.  
  • Ansvarsgruppe-/møte som er en etablert tjeneste har også faste møter med faste deltagere, men mindre dialog og oppmerksomhet på hva som skjer mellom møtene. Det er også oftere en mer snever forståelse av hva og hvem som vil påvirke til positiv utvikling for den enkelte over tid. Til tross for oppfølgingspunkter fra møter, kan det ofte glippe fordi ansvaret er fragmentert og fordelt på den enkelte tjeneste.

Møteledelse- og kultur

  • Innledende før «velferdslabmøtet» forberedes en 360-graders vurdering av alle tenkte ressurser inn mot brukeren. For en familie vil alle familiens ressurser vurderes under ett, og ikke bare den enkelte tjenestemottaker.
  • I investeringsfasen gjennomfører investeringsteamet en helhetlig kartlegging av den enkelte og benytter «duken» som verktøy.
  • Deltagerne/tjenestene bidrar til å kartlegge familiens/innbyggerens situasjon bredt, formulere mål og finner løsningene sammen med tjenestemottaker.
  • Investeringsteamet utarbeider en plan med mål og tiltak på kort og lang sikt etter første møte. Planen evalueres jevnlig og justeres ved behov.
  • Forventningsavklaring og samtykke er viktige momenter i møtene.
  • Samtidighet i regi av myndiggjorte medarbeidere/investeringsledere gir innbyggerne koordinerte og treffsikre tjenester i rett tid.
  • Samtidighet sikrer at de ulike tiltakene samhandler med hverandre.
  • Deretter må tiltakene justere underveis og det må holdes oppsikt med at tiltakene fungerer.
  • Det må være en innstilling i tjenestene om å kunne gi en sjanse til hvis nødvendig, og ha tro på at «drømmer» kan realiseres.
  • Forventninger til tjenestene i møtepunktene:
    • At de er aktive deltakere for å forstå og imøtekomme innbyggerens behov.
    • Ser muligheter og løsninger sammen med innbyggeren og de andre i investeringsteamet.
    • Gir nødvendig tilbakemelding til investeringsleder mellom møtene.
    • Følger opp avtalte justeringer.
    • Hver og en må selv journalføre i sine systemer. Det har ikke vært en del av prosjektet å utvikle et eget journalsystem.

Relasjoner 

  • Tillitsbasert ledelse er grunnleggende og en forutsetning for at kommunene kan rigge seg for å jobbe på denne måten.
  • Antallet i investeringsteamet bør også være på et nivå som ivaretar familiens behov og sikrer god relasjon, kommunikasjon og maktbalanse.
  • Duken er et relasjonsbyggende arbeidsverktøy, og det er et viktig moment å gi den god plass i møtet med innbyggeren.
    • Denne fysiske "arbeidsduken" (utarbeidet av Livework) er symbol på en ny måte å jobbe på.
    • Den er et kartleggingsverktøy, men også evalueringsverktøy. 
    • Den kan scannes og lagres. Noen ganger kan duken bli historie og det opprettes en ny duk.
    • Den gir et demokratisk utgangspunkt hvor alle deltar, den innbyr til tillit og tettere relasjoner.

 

Du har ikke tilgang til:

  • YouTube.com
  • Vimeo.com
Vennligst ta kontakt med IT-ansvarlig da sperren ligger på nettverket hos deg og ikke Veiviseren.no.

Ansvarsgruppe
En gruppe med representanter fra ulike faginstanser som planlegger og gjennomfører helhetlig tjenestetilbudet til den enkelte person. Formålet med å etablere en ansvarsgruppe er at tjenestilbudet skal bli helhetlig, koordinert og målrettet.
Bruker
I vid forstand er bruker en person som benytter seg av offentlige tjenester/tilbud i en eller annen form. I helseprofesjonenes forståelse har brukerbegrepet kommet som en del av utviklingen av det psykiske helsearbeidet med et mangfold av tjenester som gjelder både det psykiatriske behandlingstilbudet, men også sosiale og økonomiske ytelser, bolig og fritidstilbud mm. Brukere er ikke bare psykiatriske pasienter, men brukere av tjenester på ulike nivåer, i helseforetak, i kommuner og i det private helsetilbudet.
Brukermedvirkning

Brukermedvirkning er en betegnelse for beslutningsprosesser og utforming av tjenestetilbud hvor brukeren har innflytelse. Dette innebærer at mottakere av tjenester og ytelser (brukere) selv aktivt skal medvirke og ta beslutninger i forhold som angår dem. Brukermedvirkning skjer når brukeren på individnivå og brukerorganisasjonene eller brukerrepresentanter på systemnivå får delta i planleggingen, gjennomføringen og evalueringen av tiltak.

Familie
En familie består av personer som er fast bosatt i samme bolig, og som er knyttet til hverandre som ektefeller, samboere, registrerte partnere og/eller som foreldre og ugifte barn (uansett det ugifte barnets alder). En familie kan høyst bestå av to (påfølgende) generasjoner, og kun ett ektepar/partnerskap/samboerpar. Som familie regnes også enkeltpersoner, slik at alle personer er med i en familie og en husholdning, enten sammen med andre personer, eller alene.
Individuell kartlegging av enslige mindreårige
UDIs asylmottak skal sørge for at enslige mindreårige asylsøkere blir kartlagt, og at det blir utarbeidet en individuell tiltaksplan mens de bor i statlige mottak. Kartleggingen skal inneholde nødvendig informasjon om den enkelte som gjøres tilgjengelig for den eller de myndighetene som har oppfølgingsansvar for omsorgstilbudet når personen flytter fra mottaket.
Individuell plan
Den som har behov for langvarig og koordinerte tjenester har rett til å få utarbeidet en individuell plan jfr sosialtjenesteloven § 28. Planarbeidet skal koordineres og det skal kun utarbeides én individuell plan for hver enkelt bruker.
Inkludering
Begrepet benyttes bredere enn begrepet integrering og handler om at alle skal ha like muligheter til å bidra og til å delta i fellesskapet.
Innovasjon
Innovasjon er å fornye eller lage noe nytt som skaper verdi for virksomhet, samfunn eller innbyggere. Formen er eksperimenterende og løsningen er ikke kjent på forhånd.
Kartlegging
Å kartlegge er å avdekke status og danne grunnlag for videre tiltak på en systematisk måte. Ofte benyttes kartleggingsverktøy (systematiserte skjemaer) som hjelpemidler for å sikre innhenting av relevant informasjon. 
Koordinerende enhet
Overordnet ansvar for individuell plan herunder oppnevning av koordinator.
Kvalifiseringsprogrammet
Kvalifiseringsprogrammet er hjemlet i Lov om sosiale tjenester i Arbeids- og velferdsforvaltningen, og er lovens hovedvirkemiddel for å fremme overgang til arbeid. Programmet retter seg i første rekke mot langtidsmottakere av sosialhjelp og de som står i fare for å bli det. De som ønsker å delta må søke om dette på sitt lokale NAV-kontor. Kvalifiseringsprogrammet gjelder for personer i yrkesaktiv alder med vesentlig nedsatt arbeidsevne og inntektsevne og ingen eller svært begrensede ytelser til livsopphold etter folketrygdloven eller arbeidsmarkedsloven. Programmet skal inneholde arbeidsrettede tiltak og arbeidssøking og kan inneholde andre tiltak som kan være med på å støtte opp under og forberede overgang til arbeid. Deltakere i program får kvalifiseringsstønad.
Levekårskartlegging
Levekårskartlegging er en ren kartlegging, som viser hvordan de ulike geografiske sonene kommer ut på et sett av statistiske indikatorer. Relevante tiltak kan komme i handlingsplan‐ og budsjettarbeidet til kommunen. 
Medvirkning
Innebærer at grupper eller personer som har interesser i eller er berørt av beslutninger får anledning til å følge beslutningsprosessene og fremføre sine synspunkter. Medvirkning brukes om prosesser hvor det deltar flere personer eller grupper med ulike interesser, f eks utarbeidelse av kommunale planer.
Nedsatt funksjonsevne
Nedsatt funksjonsevne innebærer tap av, skade på eller avvik i en kroppsdel eller i en av kroppens psykologiske, fysiologiske eller biologiske funksjoner. Mennesker med nedsatt funksjonsevne er imidlertid en svært sammensatt gruppe med ulike utfordringer. Noen er født med en funksjonsnedsettelse, mens andre opplever å få en funksjonsnedsettelse på grunn av sykdom eller skade senere i livet.

Personer med nedsatt funksjonsevne kan deles inn i følgende hovedgrupper: a) personer med synshemming b) personer med bevegelseshemming c) personer med hørselshemming d) personer med utviklingshemming og personer med psykososiale funksjonsnedsettelser. 
Oppfølgingstjenester i bolig
Samlebegrep for alle de tjenestene som er nødvendige for å kunne bo.
Ressurskartlegging
I kunnskapsgrunnlaget som blir utarbeidet ved oppstart av et arbeid, skal lokale ressurser synliggjøres som kan aktiveres og kobles for å sikre større gjennomføringskraft i arbeidet. Ved å samarbeide aktivt med lokalmiljøet, vil en oppnå økt eierskap til de resultatene som oppnås, og økt bærekraft på sikt. Aktuelle ressurser vil være lokale beboeres ressurser, frivillige organisasjoner, private og offentlige institusjoner og fysiske omgivelser inn- og utendørs. Deres ressurser, planer og potensialer kartlegges for å se på muligheter for å utløse, koble og få til samspill disse imellom.
Samfunnsfloker
Samlebegrep for utfordringer og nye oppgaver som kommunen påføres «utenfra», som delegering av ansvar og nye oppgaver fra fylkeskommunen, departementene, direktoratene etc. Kan også være endringer i karakteristika ved kommunene, som f.eks. økt befolkningsvekst, mottak av flyktninger, lavt utdannet befolkning, synkende folketall, høy arbeidsledighet etc.
Samhandling
Et virkemiddel for et tettere og mer effektivt samarbeid mellom personer, (fag)grupper, avdelinger, tjenester, organisasjoner mfl, uavhengig av nivåer, organisasjoner og profesjoner. Samhandling kan således bidra til mer koordinerte og helhetlige tjenester til tjenestemottakere. 
Samordning
Omfatter en systematisering eller organisering av det hver enkelt utøver gjør overfor en og samme problemstilling, slik at alle tiltak er vel tilpasset hverandre og ikke motvirker hverandre (Knoff, 1985).
Sosial innovasjon
Innovasjon i form av nye produkter, tjenester og modeller for å møte sosiale behov. Et annet begrep som også benyttes er samfunnsinnovasjon eller samfunnsnyttig innovasjon. Essensen er at det er innovasjon for et bedre samfunn.
Vanskeligstilt på boligmarkedet

Med vanskeligstilte på boligmarkedet menes personer som trenger hjelp til å skaffe seg bolig på grunn av dårlig økonomi, nedsatt funksjonsevne, helsemessige- eller sosiale problemer, dårlige kunnskaper om det norske boligmarkedet eller liknende forhold. Disse befinner seg i en av følgende situasjoner:

  • uten egen bolig
  • står i fare for å miste boligen sin
  • bor i en uegnet bolig eller bomiljø
Verdigrunnlag
En samling visjoner man strekker seg etter som likestiller alle innbyggerne, slik at alle innbyggere skal ha tilfredsstillende boforhold, som igjen bygger opp under deltagelse i samfunnet og positiv levekårsutvikling. Verdiene kan virke samlende og inspirerende og styrke omdømmet.

Brukermedvirkning og investering i innbyggeren

Om støttekontakt og avlastning
Avlastning er en tjeneste til foreldre/pårørende der formålet er pause fra omsorgsarbeidet. Vilkåret for å få tjenesten er at omsorgsarbeider er særlig tyngende.

Støttekontakt er en tjeneste direkte til brukeren der formålet er å gi bruker en mer aktiv fritid. Vilkåret her er at brukeren ikke selv klarer ivareta sin egen fritid. Støttekontakt vil jo ha en avlastende funksjon på foreldre/pårørende ved at noen andre følger bruker ut på en aktivitet, men det er ikke formålet.