Hvorfor velferdslab

Det er gode begrunnelser for hvorfor kommunene skal bruke ressurser på innsatser som Velferdslab. Det gir aktiv forebygging, et investeringsperspektiv for bedre livskvalitet for innbyggeren og behov for mindre tjenester fra det offentlige. 

 

I Meld. St. 30 «En innovativ offentlig sektor» på side 69, står det "at metoden Velferdslab viser at ved god involvering av innbyggerne og et investeringsperspektiv på velferdsoppgaver, kan offentlig sektor flytte innsats fra å reparere til å forebygge".

Metoden velferdslab er ikke en erstatning for de ordinære tjenestene eller en ny tjeneste, men et supplement. Gjennom tidlig investering og koordinert oppfølging skal en familie eller en ungdom få bedre levekår, bedret livskvalitet og på sikt ha behov for mindre tjenester fra det offentlige. 

KS viser på nettsiden Sosiale investeringer til at det lønner seg å investere i mennesker. På denne siden ligger Utenfor-regnskapet, et verktøy for å vise hvor mye samfunnet potensielt kan spare på å forebygge fremfor å reparere, og på å investere i mennesker fremfor å se dem som en utgiftspost.

Familier med barn som har behov for sammensatte tjenester, møter en rekke utfordringer i hverdagen. Fra 2022 trår Barnevernsreformen, eller også kalt "oppvekstreformen" i kraft. Den skal gi mer ansvar til kommunene på barnevernsområdet, og styrke kommunenes forebyggende arbeid og tidlig innsats i hele oppvekstsektoren. Tidlig innsats, med tiltak som er godt tilpasset barnas og familienes behov, er først og fremst en investering i innbyggernes velferd, men må også ses på som en investering som kan spare kommunen for mer inngripende og kostbare tiltak senere. Og for "Likeverdsreformen" er målet  at barn og familier med barn som har behov for sammensatte tjenester, skal

  • motta sammenhengende og gode tjenester
  • være sjef i eget liv
  • ha en meningsfull hverdag
  • oppleve ivaretakelse og inkludering som pårørende

Asker kommune har i samarbeid med PWC utarbeidet et regneark med en teoretisk modell som synliggjør kostnadseffekter for velferdslab. Det innhentes tall fra flere kommunale budsjetter og regnskapsføringer i ulike tjenester. Dette legges inn i beregningen og viser hva kommunen potensielt kan spare av kostnader, men ikke minst hva det kan spare samfunnet. Dette har vært et viktig verktøy for å kunne beregne økonomisk gevinst på lang sikt ved å løfte innbyggerne fra en uholdbar situasjon til en bærekraftig situasjon. Opptak med en gjennomgang av regnearket.