Helhetlig boligpolitisk planlegging

Trinn 1: Planstrategi

Trinn i den sirkulære prosessen

Velg trinn for å se beskrivelse og hva som skjer i hvert trinn.

Trinn 1
Planstrategi
Trinn 2
Kommuneplanens samfunnsdel
Trinn 3
Kommuneplanens arealdel
Trinn 4
Fag/temaplan bolig
Trinn 5
Reguleringsplan
Trinn 6
Økonomiplan
TILBAKE TIL OVERSIKT

Bakgrunn for dette arbeidet

Kommunestyret skal utarbeide og vedta en kommunal planstrategi innen ett år etter konstituering.

Kort beskrivelse

I planstrategien skal kommunen ta stilling til om den skal revidere eller videreføre kommuneplanens samfunns- og arealdel.  

Planstrategiarbeidet gir administrasjonen anledning til å beskrive status og utfordringer (også på den bolig – og velferdspolitiske/boligsosiale siden) i kommunen, og til å sette det nye kommunestyret inn i kommunens planverk. Det er viktig at kommunen fastlegger hovedsatsingsområdene for de kommende fire årene og at dette gjenspeiler seg i forslag til planstruktur.

Når man arbeider med planstrategien kan det også være relevant å vurdere om kommunen har behov for å slå sammen eller ta ut noen planer, eventuelt utarbeide nye planer på tema som ikke er godt nok beskrevet i samfunnsdelen, for eksempel bolig eller folkehelseområdet.  

 

kommunetorget.no

 

Hvis kommunestyret ønsker endringer i kommunens bolig- og velferdspolitikk, kan relevante spørsmål være: (jfr nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging)

  • Har man satt av tilstrekkelig attraktive tomtearealer egnet til boligformål (omfang og beliggenhet) som samsvarer med befolkningens behov?
  • Legger planene opp til variert boligsammensetning med relevant tjenestetilbud for alle innbyggere, herunder også barnefamilier, eldre, flyktninger og vanskeligstilte på boligmarkedet?
  • Ivaretar planene barn og unges behov for aktivitet og trygge helsefremmende bo og oppvekstmiljøer, fri for skadelig støy og luftforurensning?
  • Er det god sammenheng mellom boliger, arbeidsplasser, handel, service, grøntstrukturer, sosiale møteplasser, områder for lek og rekreasjon samt transportsystem?
  • Legger planene opp til effektiv energibruk og nærmiljøkvaliteter? 

Kommunen bør kartlegge og analysere det lokale boligmarkedet. Er det markedsdynamikker til stede som gjør at boligutbygging skjer i takt med behov, eller er det risikomomenter som gjør at boligbyggingen stanser? Her må kommunen ta en rolle som utviklingsaktør og vurdere om det er behov for å iverksette ulike tiltak for å svare på utfordringene.

Resultater

  • At kommunen tar hensyn til bolig- og velferdspolitikk/boligsosialt arbeid når en vurderer om samfunnsdel og arealdel skal revideres.
  • At kommunen bidrar til å angi retning/legge premisser for at bolig og velferdsspørsmål blir innarbeidet i overordnet planlegging.

Hva som skjer og hvem som gjør det

  • Planavdelingen forbereder arbeidet med planstrategien og setter nytt kommunestyre inn i kommunens planverk
  • Administrasjonen og politikerne evaluerer gjeldende planer, kommunens hovedsatsingsområder og vurderer hvilke planer som skal revideres og hvilke nye planer som skal utarbeides i kommunestyreperioden. Politikere og administrasjon bør jobbe sammen i denne fasen.
  • Kommunestyret vedtar kommunal planstrategi, og kan gi rammer og mandat for revisjonsarbeidet, og eventuelt avgrense det til særskilte tema.
  • Det nye kommunestyret er ansvarlig for utarbeidelsen av planstrategien. Det er en fordel å etablere politiske styringsgrupper som styrer prosessen.
  • Administrasjonen står for saksforberedelsene i henhold til mandat fra kommunestyret.
  • Kommuneplanlegger (lokal planmyndighet)
  • Politiske styringsgrupper nedsatt av kommunestyret.
  • Levekårsundersøkelse, overordna planer, Stavanger

    Stavanger kommune har siden 2002 arbeidet systematisk med levekårsundersøkelser som verktøy for utarbeiding av overordna planer og prioritering av økonomiske virkemidler i budsjett og økonomiplaner.

    Et formål med levekårsundersøkelsen er å avdekke områder med grobunn for opphoping av levekårsproblemer som kriminalitet, rusmisbruk og dårlige oppvekstvilkår for barn og unge. Dette for at tiltak kan settes inn for å forebygge eller forhindre at uønskede forhold utvikles eller forsterkes. Levekårsundersøkelsen svarer også på føringene i folkehelseloven. Bystyrets enstemmige vedtak fra 17.11.2014 ved behandling av den sjette levekårsundersøkelsen:

    1. Den sjette levekårsundersøkelsen tas til etterretning.
    2. Levekårsundersøkelsen skal legges til grunn i all kommunal planlegging, dvs. at levekårsaspektet skal innarbeides kommuneplaner, handlings og økonomiplaner,
    utbyggingsplaner, frivillighetsmelding osv.
    3. Resultatene skal brukes i arbeidet med å utbedre situasjonen i områder med levekårsutfordringer, og til å snu utviklingen i områder med uheldig utvikling.

    Funn i den sjette undersøkelsen:

    • Alle soner i Stavanger domineres av mennesker uten levekårsproblemer. Levekårsfordelingen i Stavanger er ikke knyttet til bydelsgrenser eller klart øst-vest skille. Stavanger har ujevn fordeling av levekår som danner en leppeteppestruktur.
    • I noen soner er levekårsproblemer en utfordring, og utviklingen kan bli uheldig. Over de siste ti år har et sammenhengende område med levekårsutfordringer dannet seg nær bysenteret.
    • Levekårsløft er innført/vedtatt innført i disse områdene.
    • Undersøkelsen gir ikke grunnlag for å utpeke soner som gode eller dårlige å bo i. Områdene med utfordringer oppleves ofte som mangfoldige, og bedre å bo i for mange.

    Kommune
    Stavanger kommune