1. Forside
  2. Planlegge, lede og utvikle
  3. Helhetlig boligpolitisk planlegging
  4. Helhetlig boligpolitisk planlegging
  5. Planstrategi

Helhetlig boligpolitisk planlegging

Trinn 1: Planstrategi

Trinn i den sirkulære prosessen

Velg trinn for å se beskrivelse og hva som skjer i hvert trinn.

Hvem gjør hva i dette trinnet? Velg trinn for å se beskrivelse og hva som skjer i hvert trinn.
Trinn 1
Planstrategi
Trinn 2
Kommuneplanens samfunnsdel
Trinn 3
Kommuneplanens arealdel
Trinn 4
Fag/temaplan bolig
Trinn 5
Reguleringsplan
Trinn 6
Økonomiplan
TILBAKE TIL OVERSIKT

Bakgrunn for dette arbeidet

Kommunestyret skal utarbeide og vedta en kommunal planstrategi innen ett år etter konstituering.

Kort beskrivelse

I planstrategien skal kommunen ta stilling til om den skal revidere eller videreføre kommuneplanens samfunns- og arealdel.  

Planstrategiarbeidet gir administrasjonen anledning til å beskrive status og utfordringer (også på den bolig – og velferdspolitiske/boligsosiale siden) i kommunen, og til å sette det nye kommunestyret inn i kommunens planverk. Det er viktig at kommunen fastlegger hovedsatsingsområdene for de kommende fire årene og at dette gjenspeiler seg i forslag til planstruktur.

Når man arbeider med planstrategien kan det også være relevant å vurdere om kommunen har behov for å slå sammen eller ta ut noen planer, eventuelt utarbeide nye planer på tema som ikke er godt nok beskrevet i samfunnsdelen, for eksempel bolig eller folkehelseområdet.  

 

kommunetorget.no

 

Hvis kommunestyret ønsker endringer i kommunens bolig- og velferdspolitikk, kan relevante spørsmål være: (jfr nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging)

  • Har man satt av tilstrekkelig attraktive tomtearealer egnet til boligformål (omfang og beliggenhet) som samsvarer med befolkningens behov?
  • Legger planene opp til variert boligsammensetning med relevant tjenestetilbud for alle innbyggere, herunder også barnefamilier, eldre, flyktninger og vanskeligstilte på boligmarkedet?
  • Ivaretar planene barn og unges behov for aktivitet og trygge helsefremmende bo og oppvekstmiljøer, fri for skadelig støy og luftforurensning?
  • Er det god sammenheng mellom boliger, arbeidsplasser, handel, service, grøntstrukturer, sosiale møteplasser, områder for lek og rekreasjon samt transportsystem?
  • Legger planene opp til effektiv energibruk og nærmiljøkvaliteter? 

Kommunen bør kartlegge og analysere det lokale boligmarkedet. Er det markedsdynamikker til stede som gjør at boligutbygging skjer i takt med behov, eller er det risikomomenter som gjør at boligbyggingen stanser? Her må kommunen ta en rolle som utviklingsaktør og vurdere om det er behov for å iverksette ulike tiltak for å svare på utfordringene.

Resultater

  • At kommunen tar hensyn til bolig- og velferdspolitikk/boligsosialt arbeid når en vurderer om samfunnsdel og arealdel skal revideres.
  • At kommunen bidrar til å angi retning/legge premisser for at bolig og velferdsspørsmål blir innarbeidet i overordnet planlegging.


Se flere filmer fra KMD om planlegging på regjeringen.no.

 

Hva som skjer og hvem som gjør det

  • Planavdelingen forbereder arbeidet med planstrategien og setter nytt kommunestyre inn i kommunens planverk
  • Administrasjonen og politikerne evaluerer gjeldende planer, kommunens hovedsatsingsområder og vurderer hvilke planer som skal revideres og hvilke nye planer som skal utarbeides i kommunestyreperioden. Politikere og administrasjon bør jobbe sammen i denne fasen.
  • Kommunestyret vedtar kommunal planstrategi, og kan gi rammer og mandat for revisjonsarbeidet, og eventuelt avgrense det til særskilte tema.
  • Det nye kommunestyret er ansvarlig for utarbeidelsen av planstrategien. Det er en fordel å etablere politiske styringsgrupper som styrer prosessen.
  • Administrasjonen står for saksforberedelsene i henhold til mandat fra kommunestyret.
  • Kommuneplanlegger (lokal planmyndighet)
  • Politiske styringsgrupper nedsatt av kommunestyret.
  • Folketråkk
    Det nasjonale prosjektet Folketråkk skal gi større innsikt i behov, opplevelser og preferanser hos befolkningen. Målet er å gi kommuner, utbyggere, politikere og andre aktører et bedre og mer helhetlig kunnskapsgrunnlag for utvikling av byer og tettsteder. Nettressurs fra DogA. Se også presentasjon av Folketråkk (pdf) der prosessen blir beskrevet og hvorfor innbyggerinvolvering i planprosessen er viktig. Det viser seg ofte at konfliktnivået topper seg på reguleringsplannivå, fordi innbyggerne ikke har hatt mulighet til å medvirke tidligere i kommunal planstrategi og planprogram. 

     

    • Levekårsundersøkelse, overordna planer, Stavanger

      Stavanger kommune har siden 2002 arbeidet systematisk med levekårsundersøkelser som verktøy for utarbeiding av overordna planer og prioritering av økonomiske virkemidler i budsjett og økonomiplaner.

      Et formål med levekårsundersøkelsen er å avdekke områder med grobunn for opphoping av levekårsproblemer som kriminalitet, rusmisbruk og dårlige oppvekstvilkår for barn og unge. Dette for at tiltak kan settes inn for å forebygge eller forhindre at uønskede forhold utvikles eller forsterkes. Levekårsundersøkelsen svarer også på føringene i folkehelseloven. Bystyrets enstemmige vedtak fra 17.11.2014 ved behandling av den sjette levekårsundersøkelsen:

      1. Den sjette levekårsundersøkelsen tas til etterretning.
      2. Levekårsundersøkelsen skal legges til grunn i all kommunal planlegging, dvs. at levekårsaspektet skal innarbeides kommuneplaner, handlings og økonomiplaner,
      utbyggingsplaner, frivillighetsmelding osv.
      3. Resultatene skal brukes i arbeidet med å utbedre situasjonen i områder med levekårsutfordringer, og til å snu utviklingen i områder med uheldig utvikling.

      Funn i den sjette undersøkelsen:

      • Alle soner i Stavanger domineres av mennesker uten levekårsproblemer. Levekårsfordelingen i Stavanger er ikke knyttet til bydelsgrenser eller klart øst-vest skille. Stavanger har ujevn fordeling av levekår som danner en leppeteppestruktur.
      • I noen soner er levekårsproblemer en utfordring, og utviklingen kan bli uheldig. Over de siste ti år har et sammenhengende område med levekårsutfordringer dannet seg nær bysenteret.
      • Levekårsløft er innført/vedtatt innført i disse områdene.
      • Undersøkelsen gir ikke grunnlag for å utpeke soner som gode eller dårlige å bo i. Områdene med utfordringer oppleves ofte som mangfoldige, og bedre å bo i for mange.

      Kommune
      Stavanger kommune

    Viktig informasjon

    Veiviseren.no blir avviklet som eget nettsted 1. april 2023. Etter denne datoen finner du innhold om bolig- og tjenesteområdet på nettstedene til direktoratene som står bak veiviseren.no. Du finner lenker nederst på siden.

    Har du spørsmål? Send en e-post til redaktor@husbanken.no

    Vis informasjon