Trinn i den sirkulære prosessen
Velg trinn for å se beskrivelse og hva som skjer i hvert trinn.
- Trinn 1
- Planstrategi
- Trinn 2
- Kommuneplanens samfunnsdel
- Trinn 3
- Kommuneplanens arealdel
- Trinn 4
- Fag/temaplan bolig
- Trinn 5
- Reguleringsplan
- Trinn 6
- Økonomiplan
Bakgrunn for dette arbeidet
Kommunen kan innarbeide bolig- og velferdstema i økonomiplanen på flere måter, for eksempel gjennom:
- å vedta temaplan
- å fatte vedtak i enkeltsaker som får økonomiske konsekvenser
- å vedta samfunnsdel, med tilhørende handlingsprogram
- at administrasjonen foreslår tiltak inn i økonomiplanen
Kort beskrivelse
Fra kommuneloven § 14-4 om økonomiplan fremgår det at:
- Økonomiplanen skal vise hvordan langsiktige utfordringer, mål og strategier i kommunale og regionale planer skal følges opp.
- Økonomiplanen og årsbudsjettet skal vise kommunestyrets eller fylkestingets prioriteringer og bevilgninger og de målene og premissene som økonomiplanen og årsbudsjettet bygger på. De skal også vise utviklingen i kommunens eller fylkeskommunens økonomi og utviklingen i gjeld og andre vesentlige langsiktige forpliktelser. Vedtaket om årsbudsjett skal angi hvor mye lån som skal tas opp i budsjettåret.
- Økonomiplanen og årsbudsjettet skal settes opp i balanse og være realistiske, fullstendige og oversiktlige.
- Økonomiplanen skal deles inn i en driftsdel og en investeringsdel. Årsbudsjettet skal deles inn i et driftsbudsjett og et investeringsbudsjett og stilles opp på samme måte som økonomiplanen.
- Økonomiplanen kan inngå i eller utgjøre kommuneplanens handlingsdel etter plan- og bygningsloven § 11-1 fjerde ledd.
- Departementet kan gi forskrift om bevilgningsoversikter, økonomiske oversikter og oversikter over utviklingen i gjeld.
Resultater
At kommunen bevilger ressurser til å gjennomføre de foreslåtte tiltakene i kommunens vedtatte planer. Dette gjelder også kostnader knyttet både til å skaffe boliger, og til å finansiere relevante tjenester som skal sikre at folk blir boende i boligen.
-
Frå plan til handling og etablering av bustadkontor Eksempelet viser korleis Fjell kommune har gått frå ord til handling i sitt bustadsosiale arbeid etter at kommunestyret vedtok Kommunedelplan for bustadutvikling 2013-2020 i februar 2014.
Planen viste at kommunen sto ovanfor store utfordringar på feltet. Det var behov for over 200 nye kommunale bustader i planperioden (kommunale utleigebustader, omsorgsbustader med heildøgnsbemanning og sjukeheimsplassar), betra samordning av bustadsosiale oppgåver og auka bruk av bustadsosiale verkemiddel.
Kommunestyret har satt av ca. 250 millionar for å investera i nye kommunale bustader i åra framover. Eit bustadkontor er etablert for å samla funksjonane anskaffing, tildeling og bustadfinanisering. I regi av bustadkontoret har kommunen skaffa 118 bustader i løpet av åra 2014 og 2015. Kommunen har arbeidd systematisk for å byggje opp kapasitet og kompetanse i organisasjonen.
God statleg drahjelp og politisk og administrativt engasjement gjorde det også mogleg for kommunen å nå nye busettingsmål for flyktningar, og styrka dei kommunale tenestene for å møte utfordringane flyktningkrisa førte med seg.
