Trinn i den sirkulære prosessen
Velg trinn for å se beskrivelse og hva som skjer i hvert trinn.
- Trinn 1
- Planstrategi
- Trinn 2
- Kommuneplanens samfunnsdel
- Trinn 3
- Kommuneplanens arealdel
- Trinn 4
- Fag/temaplan bolig
- Trinn 5
- Reguleringsplan
- Trinn 6
- Økonomiplan
Bakgrunn for dette arbeidet
- Kommunestyre/bystyret vedtar å revidere kommuneplanens arealdel. Dette gjøres vanligvis gjennom planstrategien.
- Planen tar utgangspunkt i behovet som er gjort rede for i planstrategien, og følger retningslinjer og pålegg fra statlige og regionale myndigheter.
- Strategier, retningslinjer og mål i kommuneplanens samfunnsdel er førende for arealdelen.
- Samfunnsdelen har vist at det er behov for å se nærmere på bolig- og velferdspolitiske utfordringer. Disse utfordringene må kommuneplanens arealdel også ta hensyn til.
Kort beskrivelse
Arealdelen skal vise sammenhengen mellom framtidig samfunnsutvikling og arealbruk. Kommuneplanens arealdel består av juridisk bindende plankart som viser arealformålene og planbestemmelser som gir krav og føringer for bruken av dem.
På et mer detaljert nivå kan kommunen lage områdereguleringsplaner og detaljreguleringsplaner for å følge opp kommuneplanens arealdel.
Arealdelen legger føringer for den generelle/overordnede bruken av arealene i kommunen. Arealdelen angir arealformål for blant annet boligbebyggelse, offentlig og privat tjenesteyting, friområder og uteoppholdsarealer, samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur.
Kommunen kan bruke kommuneplanens arealdel til å sørge for nok boliger for vanskeligstilte i boligmarkedet. Hvis kommunen ønsker å spre den kommunale eiendomsmassen, gir plan- og bygningsloven § 17 adgang til å sikre kommunal forkjøpsrett av nye boliger i nye boligprosjekter. Skal kommunen bruke denne bestemmelsen, må kommunen varsle at de kommer til å sikre seg en slik forkjøpsrett gjennom kommuneplanens arealdel. Deretter må kommunen hjemle bruk av plan- og bygningsloven paragraf 17 om forkjøpsrett i den konkrete reguleringsplanen.
Dersom kommunen velger å bruke denne muligheten, åpner borettslagsloven paragraf 4-2 for å kjøpe inntil 10 prosent av boliger i nye boligprosjekter.
Resultater
Kommunen har laget en arealdel bestående av plankart som viser bebyggelse og anlegg, samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur, grønnstruktur, forsvaret, landbruks-, natur – og friluftsformål samt reindrift, bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone.
Hva som skjer og hvem som gjør det
Kommuneplanlegger /arealplanlegger utarbeider arealplanen.
Følgende nasjonale retningslinjer for bærekraftig utvikling legges til grunn i arbeidet med arealplanen:
- Kommunen skal samordne bolig-, areal- og transportplanlegging for å minske byspredning, transportbehov og forurensning.
- Kommunen legger til rette for variert utbygging tilpasset ulike gruppers behov, herunder barnefamilier, eldre og flyktninger.
- Det er et mål å skape levende sentrum med et variert tilbud av boliger, handel, tjenester og kultur.
- Kommunen skal legge til rette for fysisk aktivitet og mer helsefremmende miljø i lokalsamfunnet.
- Kommunen skal bevare naturverdiene og mulighetene for friluftsliv i nærmiljøet.
Stikkord for boligplanlegging:
- Tomteområder skal være attraktive og sentrumsnære, og bør ha trinnfri tilgang til bolig fra biloppstillingsplass.
- Tomtereserver bør være i samsvar med fremtidig befolkningsutvikling og boligbehov.
- Vurder om eldre, ubenyttede tomtereserver skal frigjøres til andre formål.
- Boligsosiale hensyn - hvor plasseres ulike botilbud og institusjoner, og er det enkelte områder som kan, bør eller ikke bør, benyttes til sosial boligbygging?
- Er det identifisert levekårsutsatte områder i kommunen, og hvilken betydning skal de tillegges når kommunen etablerer eller skaffer nye boliger, og planlegger generell byutvikling?
Planlegger må også huske på
- å skape variasjon i boligstørrelser og boligtilbud
- å tilpasse tilbudene til ulike beboergrupper
- å skape trygge omgivelser som fremmer aktivitet
- at boligområdene har tilgang til aktiviteter og rekreasjon i friluft
- at de er skjermet for utslipp til luft fra trafikk og andre kilder, og støy
- Undomstråkk
På denne siden i Veiviseren ligger det informasjon og film om Ungdomstråkk, og hvordan man i bydel Grorud har gjennomført Ungdomstråkk for utvikling av bydelen.
- Barnetråkk
Barnetråkk er et digitalt verktøy og underviskningsopplegg som lar barn fortelle panleggere, kommunen og lokalpolitikere hvordan de bruker stedet der de bor, og hva de vil ha annerledesgjennom kartlegging av barns nærmiljøer. Nettstedet inneholder blant annet film, nedlastbar brosjyre og informasjon til henholdsvis lærere, planleggere og elever.
- Folketråkk
Det nasjonale prosjektet Folketråkk skal gi større innsikt i behov, opplevelser og preferanser hos befolkningen. Målet er å gi kommuner, utbyggere, politikere og andre aktører et bedre og mer helhetlig kunnskapsgrunnlag for utvikling av byer og tettsteder. Nettressurs fra DogA. Se også presentasjon av Folketråkk (pdf) der prosessen blir beskrevet og hvorfor innbyggerinvolvering i planprosessen er viktig.
- Seniortråkk
Rapporten "Lytt til seniorene" fra NBR og AFI ved OsloMet har prøvd ut verktøy og metoder for hvordan eldre kan medvirke og delta i eget nærmiljø for bedre livskvalitet og trivsel.
Andre relevante kilder som utdyper dette trinnet:
- Veileder Kommuneplanens arealdel
- Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging
- Veileder i universell utforming
- Verktøy for byggeskikk og godt bomiljø, herunder byggeskikknøkklen hos Direktoratet for byggkvalitet
